Apoteker

Hvorfor valgte du å bli apoteker?

– Da jeg skulle velge utdanning hadde jeg flere alternativ på søkerlista, blant annet var jeg innom tanken på medisinstudiet. Jeg vurderte også mer teoretiske retninger, som kjemi og sivilingeniør, men jeg ønsket noe litt mer konkret. 

Som 18-19-åring ville jeg gjerne se tydeligere hva jeg faktisk kunne bruke utdanningen til i arbeidslivet. Jeg synes farmasiutdanningen hadde en fagkombinasjon som var interessant, med grunnleggende fag som biologi, kjemi og statistikk, samtidig som det gir mulighet til å jobbe med mennesker. Jeg syntes det hørtes spennende ut å lære mer om legemidler og deres plass i behandling og forebygging av ulike sykdommer. Jeg ønsket meg en høyere utdanning, en trygg jobb og en utdanning som ga flere muligheter, ikke bare én veldig spesifikk jobb. Derfor føltes farmasi som et godt utgangspunkt for meg.

Jeg visste heller ikke nøyaktig om jeg ville jobbe i apotek resten av livet, men jeg likte at utdanningen åpnet mange dører. Det var også viktig for meg at det var et fagfelt hvor jeg kunne utvikle meg videre, både faglig og etter hvert i lederroller. Så valget ble egentlig en kombinasjon av interesse for fagene, ønske om trygghet og fleksibilitet, og et behov for å gjøre noe praktisk og meningsfullt i møte med mennesker.

Image

Foto: privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har jobbet både som apoteker i private apotek og i sykehusapotek, og det er ganske stor forskjell på de rollene. Sykehusapotek er ofte større og mer komplekse, med flere ansatte og flere avdelinger. Her på Sykehusapoteket på Lillehammer har vi en produksjonsavdeling som produserer legemidler til både hjemmeboende og inneliggende pasienter. Vi har blant annet produksjon av cellegift, ernæring, antibiotika og smertestillende blandinger. I tillegg har vi en avdeling som leverer legemidler direkte til sykehusets ulike avdelinger og en avdeling som fungerer mer som et «vanlig apotek» med fokus på kundebehandling og rådgivning. Hit kommer både pasienter som skrives ut fra sykehuset eller har vært på poliklinikk og andre kunder som bruker oss som sitt lokale apotek.

Vi har tre avdelingsledere, og jeg er apoteker med overordnet ansvar. I kjedeapotek er det ikke like vanlig med flere avdelinger og apotekene er derfor ofte mindre med færre ansatte. Der er også apotekeren gjerne mer involvert i den daglige driften, mens på større sykehusapotek er dette mer unntaksvis, som for eksempel ved ferieavvikling og fravær. 

Sykehusapotekene i Helse Sør-Øst er et eget helseforetak underlagt Helse Sør-Øst RHF. Vi samarbeider tett og deler kunnskap på tvers av organisasjonen. Det innebærer også jevnlig møtevirksomhet og samlinger med ledelsen, fagmiljøene på hovedkontoret og andre apotekere for å sikre god koordinering og erfaringsdeling.

Arbeidsdagen min handler i stor grad om å være leder med ansvar for budsjett og resultat, kvalitet, organisering, arbeidsmiljø, sykefraværsoppfølging, handlingsplaner og strategiarbeid, samt samarbeid med sykehusets avdelinger. Formålet med kvalitetsarbeid er å hindre at feil eller uønskede hendelser skal gjenta seg, samt sørge for kontinuerlig læring og forbedringskultur i organisasjonen. Organisering innebærer blant annet ansvar for å lage arbeidsplaner, planlegge ferieavvikling og sørge for at driften fungerer best mulig, slik at vi får løst de oppgavene som er viktigst. I tillegg har jeg ansvar for å rekruttere nye ansatte når det er behov for det. 

Jeg er tettest på de tre avdelingslederne, støtter dem i personaloppfølging og er tilgjengelig når de trenger råd, sparring eller hjelp. Min oppgave er at de skal få utvikle seg og at jeg tilrettelegger for at de kan gjennomføre jobben sin på en god måte. Jeg prøver å praktisere en åpen dør-politikk, slik at medarbeidere kan komme når det oppstår utfordringer. 

Skulle det oppstå behov for hjelp på selve apoteket, bidrar jeg der som farmasøyt. Det er fint å kunne hjelpe kunder og gi råd om riktig bruk av legemidler, uheldige legemiddelkombinasjoner eller foreslå tilleggsprodukter som kan gi en bedre effekt av legemiddelbehandlingen. Det er noe av det mest meningsfulle ved farmasøytrollen – å bruke kunnskapen sin til pasientenes eller kundenes beste. 

Hva kreves for å kunne jobbe som apoteker?

– For å bli apoteker kreves det at du tar universitetsutdanning og fullfører master i farmasi. Dette er en utdannelse som tar fem år. I tillegg må du ha minst to års relevant arbeidserfaring som farmasøyt, hvorav ett år ved apotek. Selve farmasiutdanningen inneholder ikke mye ledelse, så lederkompetansen kommer ofte senere. Jeg er kjent med at apotekkjedene tilbyr lederutviklingsprogrammer eller lederaspirantordninger, med kurs innen økonomi, ledelse og personaloppfølging.

Jeg har jobbet som apoteker i rundt 17,5 år. Først jobbet jeg et par år som farmasøyt på et sykehusapotek, og litt innen undervisning på høgskole innenfor faget, før jeg ble apoteker ved et kjedeapotek. Jeg startet på et lite apotek med få ansatte, og har hatt ulike roller underveis, både i kjedeapotek og i sykehusapotek.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må være glad i en utfordring, ha lyst til å ta ansvar og ønske å gjøre en innsats. Du må være god til å lede deg selv, strukturere arbeidsdagen og sette grenser. Som apoteker finnes det nesten ingen naturlige stoppunkter i arbeidsoppgavene, så det er viktig å finne en balanse. Det er vanskelig å si hvem som ikke passer til yrket. De fleste kan lære å bli gode ledere hvis de har motivasjon og vilje. Du trenger ikke være en perfekt leder fra start, mye kan læres underveis.

Hva liker du best med å være apoteker?

– Jeg trives godt i rollen som apoteker og liker å ha det overordnede blikket, planlegge, organisere, utvikle og følge opp ansatte. Lederrollen er krevende, men også givende. Jeg liker variasjonen av alle arbeidsoppgavene jeg nevnte. Det å håndtere mange parallelle oppgaver gir meg stor arbeidsglede og motivasjon. 

Som leder liker jeg spesielt å se når det flyter godt i avdelingene, at samarbeidet fungerer, og at arbeidsbelastningen er jevnt fordelt. At samarbeidet på tvers av de tre avdelingene på sykehusapoteket vårt fungerer, at ikke en avdeling er kjempetravel, men at vi fordeler medarbeiderne mellom avdelingene. Det er godt å ha avdelingsledere som er med på å se dette. De gangene jeg bidrar på apoteket som farmasøyt er det beste det å kunne hjelpe kundene, gi gode råd og se at de går derfra med trygghet og forståelse for behandlingen sin. Takknemligheten fra kundene betyr mye.

Hva liker du minst?

– Som apoteker har jeg et stort ansvar og da er det naturlig at noen oppgaver eller situasjoner tidvis kan oppleves som krevende eller utfordrende. Uten at det betyr at jeg ikke liker det. Det er mange overordnede krav å forholde seg til. Et eksempel er krav om å levere resultater og levere på budsjettet som er satt. Da kan det bli nødvendig å gjøre justeringer og tiltak underveis som gir større muligheter for å kunne oppnå dette. Det å drive lønnsomt, gjøre riktige tiltak og samtidig opprettholde aktiviteten kan være krevende. 

Personalansvaret kan også være krevende innimellom, fordi det stort sett aldri finnes noe fasitsvar. Alle mennesker er forskjellige, og det som motiverer én medarbeider, fungerer nødvendigvis ikke for en annen. Men det blir enklere etter hvert som man blir bedre kjent med hver enkelt. For meg er det viktig å prøve finne gode løsninger og å være lydhør overfor forslag fra kollegaer.

Image

Foto: privat

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mulighetene er mange, og sikkert flere enn de jeg nevner nå. Du kan jobbe som farmasøyt eller apoteker ved et kjedeapotek eller sykehusapotek. Du kan også starte eget apotek dersom du ønsker det. Du kan jobbe som klinisk farmasøyt, som jeg selv gjorde ett års tid før jeg ble apoteker, i et tverrfaglig team med leger og sykepleiere for å bidra til bedre pasientbehandling. Det er også en mulighet å ta videreutdannelse og oppnå master i klinisk farmasi. Dette vil være nyttig dersom du ønsker å velge denne retningen. 

I tillegg finnes muligheter innen forskning, legemiddelindustrien, kvalitet, undervisning eller i direktorater. Du kan for eksempel også jobbe som regionsjef for apotek, som vil si å være leder for apotekerne i regionen. Andre muligheter er ulike jobber i fagavdelinger eller andre avdelinger på hovedkontorene til apotekene. Hvor du bor kan ha noe å si, men fleksibilitet gir flere muligheter.

Hva tjener en apoteker?

– En nyutdannet farmasøyt med master tjente, ifølge lønnsstatistikk fra 2025 utarbeidet av Norges Farmaceutiske Forening, gjennomsnitlig rundt 660 000 kroner i 2025. En relativt nyutdannet apoteker ligger noe høyere, på cirka 885 000 kroner, mens snittlønnen for apotekere lå rundt 965 000 kroner – men det varierer. Dette er basert på årslønnen til de som har svart på lønnsundersøkelsen dette året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som apoteker?

– Har du motivasjon, lyst og interesse for å lede, er villig til å legge inn en innsats og enten har eller ønsker å utvikle de nødvendige egenskapene, så finnes det absolutt muligheter. Det er ofte mer enn en vanlig åtte til fire-jobb, men det reflekteres også i lønnen.