Anleggsmaskinmekaniker

Hvorfor valgte du å bli anleggsmaskinmekaniker?

– Jeg er oppvokst på gård, og fra jeg var liten har jeg vært med på å reparere det mekaniske på gården. For ti år siden måtte jeg ta et valg og finne ut hva jeg ville bli i livet. Jeg ville helst ut i Nordsjøen, men det var enklere å følge i faren min sine fotspor og bli anleggsmaskinmekaniker.

Jeg har alltid hatt glede av å få ting til å fungere, og det er det jobben min handler om. Siste store oppdrag var på verdens første undersjøiske rundkjøring på Færøyene. 

Image

Privat bilde

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber i en 24-timers turnus på Færøyene, og er med og lager en tunnel på cirka 1800 meter. Hvert skift starter med en kjapp rapport fra avtroppende mekaniker. Jeg informeres om hva som har skjedd, og hva som noe må fikses, og hva som har blitt gjort. 

Jobben kan deles i reparasjoner og vedlikehold. Hva jeg skal gjøre i løpet av skiftet er umulig å forutsi. Det kan både skje mye og lite. Det sikre er at fungerende maskiner er avgjørende for effektiviteten. Ofte planlegger jeg vedlikehold av en maskin, men er den i bruk, eller noe annet ødelegges, må jeg sette det planlagte på vent.

Jeg jobber for det meste utenfor tunnelen, men en gang iblant må jeg inn for å reparere maskinene. Hovedmaskinen til anlegget er en tunnelborerigg, et maskineri som er cirka 18 meter langt og veier 52 tonn. En spesialisert maskin som brukes til å bore, sikre og konstruere tunneler. Hvis riggen ikke fungerer, kan vi verken bore eller sprenge. På en veldig god dag avanserer vi cirka 25 meter inn i fjellet. 

Vanlige eksempler på skader jeg reparerer er slitte hydraulikkslanger og generelle elektriske feil på lys og sensorer. Det kan falle stein ned på maskinene, slik at hydraulikkslanger og andre deler ryker av. Det kan også være elektriske feil, og andre deler som ødelegges i prosessen. Maskinene har mange utsatte sensorer og jeg reparerer det elektriske opptil 48 volt, avhengig av maskin. Riggen har tre lange bommer til bormaskinene og en ekstra bom med en personkorg, som brukes til å sikre området vi skal jobbe under. 

Det er mange prosesser for å lage en tunnel, og i hver etappe er det nye utfordringer til skader på maskinene. Først kommer tunnelriggen inn for å bore salve. Når det er sprengt lengre hull i fjellet, kjører hjullasteren inn for å hente stein, gravemaskiner skal pigge og spruterigg spruter betong over fjellet for å holde fjellet på plass. 

Når maskinene står stille, har jeg mulighet til vedlikehold. Det viktigste er å generelt se over for ødeleggelser på utstyret, hydraulikkslanger, serviceplanen, smøring av alle smørepunkter og vask av utstyr. Sikkerheten er alltid det viktigste, og er et kontinuerlig fokus for oss alle.   

Jeg bor i en brakkerigg, og har et enkelt rom med bad og en seng. Vi har en fast kokk som lager mat til oss anleggsarbeidere. Vi er sultne, og ikke alltid like fornøyde med dagens meny... 

For øvrig er jeg mye borte hjemmefra, og det er en av grunnene til at jeg tar videreutdanning på fagskole. Jeg er på jobb i tolv dager, og hjemme i seksten, men med vår første baby hjemme, så er tolv dager lang tid. 

Hva kreves for å kunne jobbe som anleggsmaskinmekaniker?

– Jeg begynte med Elektro, så Vg2 Arbeidsmaskiner og Vg3 Anleggsmaskinreparatør. Deretter var jeg lærling i ett år før jeg tok fagbrev. Nå er jeg i ferd med å ta maskinteknikk på fagskole, som er en ledelsesutdanning som fagskoletekniker. Det er enklere å få seg jobb videre med mer utdanning. Jeg gjør det nå, fordi jeg har tid og noen års erfaring. 

Det er krav til å følge med i teknologien, og ha en evne til å forstå mekaniske operasjoner. I min type jobb er det krav til full bevegelighet, og generelt grei fysisk form. I en tunnel og med store maskiner er det mange ugunstige posisjoner, tunge løft og klatring. I andre verkstedtyper kan jobben lettere tilpasses. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Alt kan læres, men man må være både strukturert og effektiv. Står en maskin, så stopper framdriften. Å like å feilsøke og fikse det som ikke fungerer, er en god egenskap. Selv bruker jeg ikke så mange feilsøkerverktøy, fordi skadene oftest er synlige. 

Å være reisemekaniker blir stadig vanligere i dette yrket. For meg som bor på Nerstad, må jeg godta å ha lengre reisevei, eller være borte i lengre perioder. Derfor bør man ikke være for hjemmekjær, men godta å bo i brakke, og tåle å ha lange dager i jobbeperioden. 

Det fine er at man får mange dager fri til å være hjemme uten å måtte tenke på jobb. Er du bosatt i Oslo eller en annen stor by, er det enklere å finne jobb i nærheten. 

Å være møkkete, kald og sliten er en del av det å jobbe på anlegg. Kollegaer som jobber på verksted, har også lange dager og er mye ute. Teknisk forståelse er en god begynnelse, og er du interessert, så læres ting som oftest fort. 

Hva liker du best med å være anleggsmekaniker?

– Å finne feilen, fikse den, og få det til å fungere. 

Hva liker du minst? 

– Å bade i iskald gjørme når jeg skal skru. 

Image

Privat bilde

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange jobber i anleggsbransjen. Andre muligheter er i maskinutleiefirmaer, offentlige etater, industri, eller være selvstendig næringsdrivende og selge tjenester. 

I alle typer stillinger er det viktig å følge med i tiden, ha en solid forståelse av mekanikk, hydraulikk, feilsøking og å kunne løse problemer effektivt. 

– Det finnes mange jobber i anleggsbransjen. Andre muligheter er i maskinutleiefirmaer, offentlige etater, industri, eller være selvstendig næringsdrivende og selge tjenester.

Hva kan man forvente i lønn som anleggsmaskinmekaniker?

– I min type jobb i tunnel er grunnlønnen på 850 000 kroner i året. Med tillegg tjener jeg over en million kroner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som anleggsmaskinmekaniker?

– Det er ikke så mange studieplasser, og Norge trenger flere tekniske fagfolk, så jeg ser på mulighetene som veldig gode.