Anleggsmaskinfører

Hvorfor valgte du å bli anleggsmaskinfører?

− Da jeg var yngre, var drømmen å bli redningsmann på helikopter eller redningsskøyte. Jeg hadde også begynt på fagbrev som tømrer fordi jeg ønsket å ha det i bunn. Men som 21-åring ble jeg alvorlig skadet under en innebandykamp og ble lam fra livet og ned. På et øyeblikk måtte jeg legge bort planene jeg hadde hatt.

Tiden etter ulykken var veldig tung. Jeg måtte omstille meg fullstendig, og finne ut av hva jeg kunne gjøre videre. Etter hvert ble idretten en viktig del av livet mitt, og jeg drev blant annet med kjelkehockey og alpint. I flere år var jeg toppidrettsutøver.

En jeg delte rom med på landslaget, satt også i rullestol og jobbet som gravemaskinfører i et pukkverk. Han hadde allerede vist arbeidsgiveren at det var mulig å gjøre denne jobben fra rullestol. Da jeg fikk muligheten til å begynne samme sted, lå mye allerede til rette for meg.

Jeg tror det er lett å se begrensningene når en person sitter i rullestol, særlig hvis man ikke kjenner til hvilke muligheter som finnes. Med riktig tilrettelegging og hjelpemidler kan personer med funksjonsnedsettelser gjøre mange jobber som man kanskje ikke umiddelbart tenker er mulige.

For meg fungerer anleggsmaskinføreryrket veldig godt. Når jeg sitter i gravemaskinen, føler jeg meg ikke annerledes enn de andre som gjør den samme jobben. Det er noe av det jeg liker aller best ved yrket mitt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− En anleggsmaskinfører kjører ulike typer anleggsmaskiner, for eksempel gravemaskin, dumper, hjullaster, vals og veiskrape. Selv kjører jeg først og fremst gravemaskin.

Arbeidsdagen min starter klokken 07.00 og varer vanligvis til 15.30. Jeg liker å komme litt tidligere, slik at jeg rekker å prate litt med de andre før vi setter i gang.

Jeg blir sendt ut på ulike prosjekter og jobber som regel med ett prosjekt om gangen. Det kan være alt fra grøfting og vann- og avløpsanlegg til veiarbeid og nye boligområder. Noen oppdrag varer bare noen timer, mens større prosjekter kan pågå i flere måneder eller år.

Akkurat nå jobber jeg med masseutskifting på en vei. Da fjerner vi først asfalten og graver oss ned i bakken. Jeg laster de gamle massene på lastebiler som kjører dem bort, før vi bygger opp veien igjen med nye masser i flere lag. Hvert lag må komprimeres før det neste legges på. På slike prosjekter kan vi jobbe oss gjennom flere hundre meter med vei, så enkelte oppgaver blir ganske repetitive.

På andre prosjekter kan jeg for eksempel grave grøfter til vann- og avløpsrør. Da graver jeg ut massene og legger dem til side eller laster dem på en lastebil. Jeg bruker også gravemaskinen til å løfte rør på plass. Etter at rørene er lagt, fyller vi grøften igjen.

Selv om jeg sitter alene i gravemaskinen, samarbeider jeg med andre nesten hele tiden. Vi jobber gjerne som et lag med flere maskinførere og andre fagarbeidere og har kontakt med hverandre underveis. På større prosjekter har vi som regel morgenmøte én eller to ganger i uka for å planlegge arbeidet.

Vanligvis er jeg ferdig klokken 15.30, men det kan bli overtid hvis vi for eksempel må bli ferdige innen en bestemt frist. Da kan arbeidsdagen bli betydelig lengre.

Hva kreves for å kunne jobbe som anleggsmaskinfører?

− Du kan jobbe som anleggsmaskinfører uten fagbrev, men du må ha nødvendig opplæring for maskinene du skal kjøre. For anleggsmaskiner over en viss størrelse kreves det sertifisert sikkerhetsopplæring, og når denne er bestått, får du et kompetansebevis.

Selv om fagbrev ikke er et krav, kan det gjøre det lettere å få jobb. Den vanlige veien til fagbrev er å ta yrkesfag på videregående og deretter være lærling i en bedrift før du går opp til fagprøven.

Selv fikk jeg kompetansebevis på anleggsmaskiner da jeg var i Forsvaret og begynte senere å jobbe som anleggsmaskinfører uten fagbrev. Etter fem års arbeidserfaring kunne jeg ta fagbrevet som praksiskandidat. Da måtte jeg først bestå en teoretisk eksamen og deretter den praktiske fagprøven.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Jeg mener at yrket kan passe for mange, uavhengig av kjønn, funksjonsnedsettelse eller hvordan du ser ut. Det viktigste er at du liker maskiner, er villig til å ta i et tak og ikke er redd for å bli møkkete.

For noen faller det mer naturlig å håndtere store maskiner. De som for eksempel har vokst opp på gård, har gjerne erfaring med maskiner og en forståelse for hvordan man beveger seg rundt dem. Men det er også noe du kan lære deg, så du trenger ikke å ha denne erfaringen fra før.

Hva liker du best med å være anleggsmaskinfører?

− Jeg liker å komme meg ut og møte folk, og jeg setter pris på de små møtene som oppstår i løpet av arbeidsdagen. Det hender for eksempel at familier med barn stopper fordi barna er fascinert av gravemaskinen. Hvis det passer, lar jeg dem gjerne komme bort og se nærmere.

Det er også veldig hyggelig når de som bor i området vi jobber, setter pris på jobben vi gjør. Jeg har flere ganger opplevd at folk kommer bort og sier at vi er flinke, og at det vi holder på med, blir bra.

Etter ulykken har jeg fått et annet syn på livet. Det som har skjedd, får jeg ikke gjort noe med, så jeg bruker ikke tid på å dvele ved det. Jeg har mine plager, men jeg er sjeleglad for at jeg våkner hver morgen og får lov til å gå på jobb. Jeg tror mange tar slike ting for gitt. Alle har noe, men det er hvordan du velger å leve med det som definerer deg.

Hva liker du minst?

− Det er vanskelig å finne noe jeg ikke liker. Hvis jeg skal trekke fram noe, må det være kraftig regnvær. Da blir massene våte og klinete, og det kan bli mye vann i skuffen. Men det er egentlig ikke noe jeg irriterer meg over.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Innenfor yrket kan du variere mellom ulike typer anleggsmaskiner.

Det er også mulig å gå videre til andre stillinger i bedriften, for eksempel som prosjektleder. Hvis du ønsker mer utdanning, kan du videreutdanne deg på teknisk fagskole. Noen velger også å gå over til andre fagområder innen anleggsbransjen, for eksempel rørleggerarbeid.

Hva tjener en anleggsmaskinfører?

− En vanlig årslønn ligger på mellom 550 000 og 630 000 kroner, men lønnen kan variere blant annet ut fra hvor i landet du jobber, og hvor lang ansiennitet du har. Med overtid kan lønnen også bli en del høyere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som anleggsmaskinfører?

− Sjansene er ganske gode hvis du er villig til å stå på. Det viktigste er at du viser at du har lyst til å jobbe og er motivert for yrket.