Anleggsmaskinfører

Hvorfor valgte du å bli anleggsmaskinfører?

– Fra jeg var liten har jeg alltid vært fascinert av store maskiner. Jeg syntes det var spennende med maskiner som brummer og lager lyd, og det har egentlig alltid vært noe jeg har syntes er kult.

Samtidig var det litt tilfeldig at jeg endte opp i dette yrket. Det er ikke det jeg egentlig utdannet meg til. Jeg gikk service og samferdsel og senere reiseliv, og jobbet blant annet på hotell.

I 2012 tok jeg maskinførerbevis. Etter det begynte jeg å søke jobber i bransjen, men det var ikke så lett i starten fordi jeg manglet erfaring. Til slutt fikk jeg jobb gjennom et bemanningsselskap, og begynte i et firma på Nesodden. Der startet jeg å jobbe som maskinfører og fikk opparbeidet meg erfaring.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag starter med at jeg møter opp på jobb klokken 07.00. Først går jeg over maskinen og sjekker at alt er i orden, som olje, diesel, eller strøm hvis det er en elektrisk maskin. Deretter setter jeg meg inn i maskinen og ser på fremdriftsplanen, altså planen for hva som skal gjøres den dagen og hvordan arbeidet skal gjennomføres.

Akkurat nå jobber jeg på et prosjekt med en vernet mur. Den skal tas ned og bygges opp igjen på slutten av prosjektet. Derfor må vi rigge området før vi begynner arbeidet. Jeg kjører hjulgraver med henger, og jobben her har blant annet bestått av å rive muren, laste opp masser og kjøre dem inn på området. Massene må også sorteres, fordi steiner som kan brukes om igjen skal tas vare på og settes tilbake når muren skal bygges opp igjen.

Siden prosjektet er vernet, er det strengere regler enn på mange andre prosjekter. Det krever mer planlegging og en tydelig fremdriftsplan for hvordan arbeidet skal gjøres. På gravemaskinen bruker vi blant annet utstyr som steinklype. Mye av arbeidet handler om erfaring, spesielt når det gjelder å vurdere hvilke steiner som kan gjenbrukes.

Arbeidsoppgavene i yrket kan variere mye. Det kan være tomteutgraving, arbeid med vann og avløp, drenering, planering eller utenomhusarbeid, altså opparbeidelse av området rundt et hus. Noen ganger jobber man med å grave ut tomter til eneboliger, der man først graver løsmasser og deretter sprenger.

Prosjektene kan vare alt fra tre uker til over ett år, avhengig av hva slags arbeid det er. På store veiprosjekter hos store entreprenører kan et prosjekt vare i tre til fire år. Selv om jeg sitter mye i gravemaskinen, er det også en del arbeid utenfor maskinen. Da kan det være håndarbeid som å bruke spade eller rake og rydde rundt området, så det blir en kombinasjon av maskinarbeid og fysisk arbeid ute på anleggsplassen.

Hva kreves for å kunne jobbe som anleggsmaskinfører?

– For å jobbe som anleggsmaskinfører må man ha kompetansebevis for maskinen man skal kjøre. For eksempel krever gravemaskin maskinførerbevis klasse M2. Det innebærer dokumentert opplæring, et visst antall timer praksis og en teoretisk prøve. 

Det er ikke et absolutt krav å ha fagbrev for å jobbe i yrket, men mange velger likevel å ta det. I tillegg bør man ha førerkort klasse B, slik at man kan komme seg til og fra arbeidsplassen. Erfaring fra bransjen er ofte det som betyr mest.

Det finnes flere veier inn i yrket. En vanlig vei er gjennom videregående skole, der man først går vg1 bygg- og anleggsteknikk og deretter vg2 anleggsteknikk. Etter det følger vanligvis to år som lærling før man kan ta fagbrev som anleggsmaskinfører. 

En annen mulighet er å jobbe seg opp som praksiskandidat. Da jobber man i anleggsbransjen over flere år og samler relevant erfaring. Etter omtrent fem år med praksis kan man melde seg opp til fagprøve og ta fagbrev, men da må man også ta teorikurs. 

En tredje vei er å ta maskinførerbevis privat, slik jeg gjorde. Da tar man kurs på de maskinene man ønsker å kjøre, ofte rundt 40 timer per maskin, for eksempel gravemaskin, dumper eller hjullaster. Etter kurset får man kompetansebevis og kan lovlig kjøre maskinene.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer godt for personer som liker å skape noe og kunne gå tilbake senere og se resultatet av arbeidet sitt, for eksempel en mur eller et område som er opparbeidet. Hvis man liker å fikse ting og gjøre det pent, kan yrket nesten sammenlignes litt med å være en slags eksteriørarkitekt, der man former terrenget og uteområdene.

Yrket passer også for folk som er glade i maskiner og som liker å jobbe ute. Man må være komfortabel med fysisk arbeid, siden noe av jobben også foregår ute på bakken og ikke bare i maskinen.

Det passer dårligere for personer som ikke liker å bli skitne eller som helst vil jobbe inne, fordi dette er et yrke der man jobber ute i all slags vær. Man må også være ansvarsfull, siden arbeidet innebærer mye ansvar.

Hva liker du best med å være anleggsmaskinfører?

– For meg er det selve byggingen som er det mest interessante. Det er ikke nødvendigvis selve gravingen som er det morsomste, men det å kunne bygge noe og skape et resultat som man kan vise til etterpå. Det gir en følelse av at man har laget noe som faktisk blir stående.

Hva liker du minst?

– Noe av det mest krevende med yrket er ansvaret som følger med. Når man graver i bakken kan man støte på kabler, både lavspent og høyspent. Høyspentkabler er noe av det farligste man kan komme borti under arbeid.

Ofte jobber man også sammen med en grunnarbeider som står ute på bakken. Hvis noe skulle gå galt, er det den personen som er mest utsatt. Selv sitter jeg i maskinen, men jeg har et stort ansvar for det som skjer rundt arbeidet. Derfor må man være nøye, følge med og ta sikkerheten på alvor hele tiden. Det er et ansvar man må være komfortabel med i denne bransjen.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes flere muligheter for å utvikle seg videre i bransjen. Mange prosjektledere og anleggsledere har startet som for eksempel grunnarbeidere eller maskinførere. Etter hvert kan man bygge erfaring og ta mer utdanning.

Hvis man ønsker å gå videre, kan man for eksempel ta teknisk fagskole. Da kan man kvalifisere seg til stillinger som anleggsleder eller prosjektleder, der man jobber mer med planlegging og ledelse av prosjekter.

Hva tjener en anleggsmaskinfører?

– Lønnen varierer etter erfaring, type arbeid og hvilken bedrift man jobber i. Lærlinger starter naturligvis med lavere lønn, men lønnen øker etter hvert som man får mer erfaring i bransjen.

En vanlig årslønn kan ligge på rundt 550 000 til 750 000 kroner. Forskjellen kan være ganske stor, blant annet fordi det kan være overtid hvis prosjekter må bli ferdige innen en bestemt frist. Noen jobber også skiftordninger, for eksempel 14 dager på jobb og 14 dager hjemme. Da kan man få ekstra betalt for turnus og arbeid borte fra hjemmet.

Hvordan er sjansene for å få jobb som anleggsmaskinfører?

– Arbeidsmarkedet er generelt ganske bra, og det er mange som etterspør maskinførere. Samtidig kan bransjen påvirkes av økonomien. For eksempel kan høy rente føre til at utbyggingsprosjekter stopper opp eller blir utsatt, og da kan det bli færre oppdrag enn tidligere. Det er kanskje ikke like mye utbygging nå som for fem eller seks år siden.

Likevel ser jeg stadig nye stillingsutlysninger for maskinførere, så behovet for folk i bransjen er fortsatt der.