Anleggsmaskinfører

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Jeg har hatt interesse for maskiner helt fra barndommen. Stefaren min var i bransjen, han kjører lastebil for Hannevold Transport, og jeg fikk ofte være med ham på jobb. Det hendte også at jeg fikk være med på å kjøre andre maskiner, som graver og hjullaster. Det var alltid like stas. Jeg visste allerede da at jeg skulle jobbe med dette. 

Det var aldri aktuelt for meg å ta en lang og teoretisk skolegang. Jeg har både ADHD og lese- og skrivevansker. Den vanlige, stillesittende skolegangen fungerte ikke for meg. Allerede fra ungdomsskolen fikk jeg fritak fra mange fag, og jeg fikk lov til å begynne å jobbe. Det samme gjaldt på videregående, der jeg gikk bygg- og anleggslinja. Det siste året fikk jeg fritak fra alt unntatt anlegg, og jobba mesteparten av tiden. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Jeg jobber i en bedrift som leverer anleggsgartner-tjenester. Det betyr at vi lager og rehabiliterer uteanlegg. Dette kan være gater, lekeplasser, skolegårder, hager, torg, brygger, togstasjoner, parkeringsplasser og flyplasser, for å nevne noen. Nesten alle slike prosjekter krever en gravemaskin, og jeg er altså en av dem som kjører gravemaskin. 

Foruten selve jobben med gravemaskinen, følger det også med vedlikehold av den. Det er dyre maskiner, og det er viktig å passe på oljenivå, hydraulikk og smøring, og generelt sjekke at alt er på stell. Slik holder graveren lenge, og dessuten liker jeg at maskinene jeg jobber med ser ordentlig ut. 

Siden sent i høst har vi holdt på med rehabilitering av en gate, Urtegata, som ligger på Grønland i Oslo. Der skal hele den gamle gata fornyes. Vi erstatter gammel asfalt med brostein, skifter masser og setter nye kummer. Gata får vannrenner av smågatestein (små brostein) og blomsterbed av oslokantstein og cortenstål. Den kommer til å bli veldig fin. 

Det er jeg som fjerner asfalten og de gamle massene under. Når jeg graver må jeg være spesielt oppmerksom på rørene som ligger der fra før av. Det kan bli litt dårlig stemning hvis jeg river dem opp, for å si det sånn. Jeg har alltid hjelpemann eller -dame som kan være ekstra øyne når jeg graver nærme rør og ledninger. Da er det viktig at begge følger med, både på jobben og på hverandre. 

Når de gamle massene er fjernet, skal nye inn. Her har jeg på forhånd en tegning av hvilke masser som skal ned, og hvor tykke lagene skal være. Jeg bruker laser for å sikre at lagene får riktig tykkelse, og at alt blir plant. For å gjøre underlaget helt rett, bruker jeg en såkalt avrettingsbjelke som jeg setter på graveren.

Når jeg skal legge på nye masser, må jeg selv huske på å bestille dem fra lastebilsjåføren. Det er en del logistikk å tenke på. Det er viktig at vi unngår unødvendig venting. På slutten av en arbeidsdag vet jeg som regel hva jeg skal starte med dagen etter. Jeg liker å ha planen klar for neste dag. 

På dette prosjektet er jeg såkalt bas. Det betyr at jeg leder arbeidslaget, slik at vi jobber mest mulig effektivt sammen. Vi er mange som jobber her, og vi er fagfolk på ulike områder. Det er viktig at vi er samkjørte og forstår hverandres oppgaver. 

Siden jeg jobber hos en anleggsgartner-bedrift, har jeg også lært meg å legge stein. Selv om det ikke er det jeg gjør mest av, så kan jeg i alle fall trå til når det er nødvendig. Det hører nesten alltid med legging av stein på våre prosjekter. Når vi skal legge tunge kantstein bruker jeg graveren til å stable dem. 

Prosjektene vi jobber med er forskjellige steder i landet, og noen ganger langt unna der jeg bor. Dette prosjektet er akkurat litt for langt unna til at jeg ville pendle hver dag, så nå jobber jeg fire lange dager i uka, mandag til og med torsdag, og så reiser jeg hjem etter jobb på torsdag. Jeg bor på hotell mens jeg er på jobb. Jeg har en fleksibel og veldig grei arbeidsgiver, og jeg kunne selv velge hvordan jeg ville jobbe her i Oslo. 

Arbeidsdagene kan se veldig forskjellig ut fra prosjekt til prosjekt, hvor de ligger i landet, og ikke minst hvilken årstid vi er i. Vinteren byr på både snø og frost, og vi må måke snø og tine grunnen. Men det er ikke bare snø og kulde som gir ekstra arbeid. Regn og smelting kan være like plagsomt, fordi vannet samler seg opp når vi graver, og arbeidsplassen blir reine gjørmebadet. Hver årstid har sine utfordringer, men også sin sjarm. Jeg er ganske frossen av meg, og jeg liker aller best sommeren. 

Ved siden av å være ansatt i SL Stenlegging, har jeg mitt eget firma, FH-Maskin. Jeg har en veldig grei arbeidsgiver som lar meg drive ved siden av den vanlige jobben, og det er viktig for meg. Jeg eier en gravemaskin, og jeg tar på meg egne oppdrag med den. 

Hva kreves for å jobbe som anleggsmaskinfører? 

– Man må ha maskinførerbevis for den bestemte anleggsmaskinen man vil kjøre. Hver type maskin har sitt bevis. For å få beviset, må man først gå et kurs. Dette er både teori og praksis, og siden må man ta en prøve som man må bestå. Prøven tar man på den, eller de, maskinene man ønsker å kjøre. 

For å jobbe som anleggsmaskinfører, er det nok med dette beviset, men det er flere gode grunner til at man også bør ta et fagbrev. Først og fremst får man viktig kunnskap gjennom fagbrevet. 

Når leverandører skal ta på seg offentlige oppdrag, er det et krav at en viss andel av de ansatte på prosjektet har fagbrev. Dette gjelder også for bedrifter som er underentreprenør, og det betyr at man stiller mye sterkere ute i arbeidslivet dersom man har fagbrevet i bunn. 

Jeg har fagbrev selv, men siden jeg har hatt en litt trøblete skolegang, gikk det lang tid før jeg fullførte det. Jeg har hatt det i to år nå. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Generelt vil jeg si at uansett hvilket yrke man vurderer, bør man være interessert og nysgjerrig på faget. Man blir best i et fag hvis man forstår flere sider av det. I jobben som gravemaskinfører blir du best hvis du også har jobbet som grunnarbeider. Da har du jobbet på bakken, for eksempel med å hjelpe føreren med å oppdage rør i bakken, og dette vil gi deg en bedre forståelse når du senere sitter i maskinen. Du bør være såpass interessert at du gidder å gjøre denne jobben også. 

Arbeidet vi gjør, krever presisjon på centimeteren. Du må være nøye, eller i alle fall lære deg å være det. Dette er ikke slurvearbeid. Siden vi jobber med dyre maskiner, må du også ta på deg ansvaret med å passe på doningen du kjører. Mange av oss er faktisk så nøye med maskinene at vi setter fra oss støvlene før vi kjører, men det blir jo litt som å rydde og vaske kontoret sitt.

Maskinene er store saker, de er tunge og potensielt farlige. Man må rett og slett være veldig nøye med sikkerhet. 

Man trenger ikke å være stor og sterk, heller ikke å ha en hundre prosent funksjonsfrisk kropp. Maskinene kan faktisk tilpasses mange forskjellige fysiske funksjonsnedsettelser, man kan til og med sitte i rullestol. Det eneste fysiske jeg kan si man virkelig trenger, det er syn. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg blir glad av å se at arbeidet blir pent. Det er spesielt givende å jobbe i et anleggsgartnerfirma, der vi lager bare pene ting. Jeg blir dessuten veldig fornøyd når jeg ser at det dekket jeg har lagt, er helt strøkent, bokstavelig talt, Helt plant, og klart for stenlegging. 

Jeg liker også godt å gå fra prosjekt til prosjekt. Det er spennende med nye oppgaver. 

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Prosjektene ligger gjerne såpass langt unna bostedet mitt at jeg må pendle på en eller annen måte. Heldigvis er familien skikkelig greie, de vet at denne jobben er viktig for meg, og at jeg ofte må bli borte deler av uka. 

Hos SL har vi faste arbeidstider, og på prosjekter der jeg må overnatte hjemmefra, avtaler jeg på forhånd med arbeidsgiver om jeg jobber fem eller fire dager i uka. Selv om det kan være tungt å pendle, er i alle fall arbeidstidene forutsigbare. 

Av helt konkrete oppgaver synes jeg det er kjedelig med kontorarbeid og det som hører til der. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket? 

– Hvis man først har erfaring med en type anleggsmaskin, kan man ta førerbevis på andre typer maskiner. Det finnes mange forskjellige. Man kan også jobbe på ulike typer anlegg, det kan være veiarbeid, tunnelarbeid og byggeplasser. 

Slik som jeg gjør, kan man også drive eget firma. Selv har jeg tenkt å kjøpe en traktor ganske snart, og da kan jeg drive med snømåking også. Spesielt hvis man vil drive for seg selv, er det smart å ha flere maskiner, da kan man ta på seg forskjellig typer oppdrag. 

Hva kan man forvente i lønn som anleggsmaskinfører? 

– Snittlønna som ansatt ligger på rundt 550 000 kroner i året.

Hvordan er sjansene til å få jobb som anleggsmaskinfører? 

– Her er det bra muligheter. Mange bransjer trenger anleggsmaskinførere, det er gode sjanser for å finne seg en jobb. 

Bare bilveiene krever et stort antall folk med førerkompetanse på ulike anleggsmaskiner. Veiene skal jo ikke bare bygges, de skal vedlikeholdes med nytt dekke, måkes for snø, saltes og strøs. Dessuten skal veikantene slås. Jernbanenettet har mye av det samme vedlikeholdet. 

Og så har vi pukkverk, tømmerdrift, steinbrudd, havner og gjenvinningsanlegg, som er avhengige av maskinførere for å drifte. Det er ganske mye å velge mellom.