Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg vokste opp på gård, og var mye ute og lekte med storebroren min da vi jeg var yngre. Da holdt vi på i jordhaugen med leker og gravde, bygde veier og gårder. Vi hadde mange maskiner som jeg fikk sitte på, og fikk en gryende interesse for maskiner. Bestefaren min jobbet som tunnelarbeider og mamma jobber på kontoret for en anleggsbedrift, så det falt meg veldig naturlig å satse på dette yrket.

Image
Ung kvinne med svart genser og oransje og svart arbeidsbukse og hvit hjelm. Hun står lent mot en skuffe på en hjullaster og det står en gravemaskin bak.
Lenke
Privat
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag starter med en kaffekopp med kollegaer. I bedriften jeg er ansatt i, er vi 60 arbeidere. Anleggsarbeidet vi gjør strekker seg i hele Nord-Gudbrandsdalen. Vi har arbeidsdag fra 07.00–15.30. Arbeidsoppgavene mine går ut på å kjøre masse, som for eksempel jord eller grus, og det varierer mellom traktor og lastebil. Jeg kjører også dumper og hjullaster innimellom. Da kan det være pukk og singel fra et grustak.

I tillegg er jeg mye nede i grøfta og gjør mer arbeid for hånd, som å legge vannrør og kloakkrør. Oppdraget vi har nå, er å grave opp en grøft for en kommune. Da må vi flytte jordmassene fra den ene siden av veien til den andre, altså grave, flytte og så fylle igjen. Vi gjør klart til at det snart skal bygges en vei her – det er mange ting å holde styr på nede i grøfta.

Som anleggsarbeider har vi tegninger vi må lese av og følge nøye med på. Der er det dimensjoner og utregninger for arbeidet vi skal utføre. Grunnen til at valgte å ikke kun kjøre gravemaskin, er at jeg nå får en mer variert arbeidsdag. En dag kjører jeg hjullaster, en annen dag kjører jeg traktor. Det synes jeg er gøy. Vi har også sjekklister vi må følge, og dette er satt opp på en egen app.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det viktigste er at du har interesse for å kjøre maskiner. Det har ingenting å si om du er stor og sterk eller liten og svak, du kan ha denne jobben uansett. Å lære seg å kjøre en maskin handler bare om øving, men hvis du vil jobbe med dette hele tiden, må du være motivert og interessert. I tillegg er vi mange som jobber sammen, så du må kunne samarbeide og kommunisere godt med folk. Det er en viktig egenskap i jobben.

Det er ikke et krav å ha fagbrev for å jobbe i anleggsbransjen, men helt klart en fordel. Jeg tok Bygg og anlegg på Vg1 og Anleggsteknikk på Vg2 før jeg hadde to år som lærling i bedriften jeg jobber i nå. I tillegg holder jeg på med et deltidsstudie på Fagskolen på Gjøvik, på anleggslinja.

Du må ha maskinførerbevis for å kjøre maskiner som hjullaster, gravemaskiner og dumper. Lastebil har et eget førerkort, og det får du ikke tatt før du er 21 år, men du kan også ta det gjennom skolen når du tar fagbrevet. Jeg tok det da jeg var 21 år fordi jeg var bestemt på at jeg ville utdanne meg innen anlegg uansett, og da ville jeg ta det som et vanlig førerkort for å ha det.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Dem som misliker å stå opp tidlig. Å jobbe i anleggsbransjen betyr at arbeidsdagen starter tidlig! Du vil heller ikke trives i denne jobben hvis du ikke liker å være fysisk aktiv. Det er ikke sånn at du konstant sitter i en maskin og kjører, det er mange andre arbeidsoppgaver i løpet av en dag.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Å være med på å bygge noe som skal holde i mange, mange år er det morsomste! Det er derfor jeg valgte denne jobben, slik at jeg kan bygge og bidra i samfunnet.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Når det øsregner eller er iskaldt ute, er det ikke så artig å stå nede i grøfta og jobbe. Men det er en del av jobben og du blir vant til det.

Image
Ung kvinne i en svart genser og solbriller på hodet sitter bak rattet på en anleggsmaskin.
Lenke
Privat
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg anbefaler alle som sitter med en drøm om å være med på å bygge noe, om å søke Bygg og anlegg. Det er en god følelse å være med på å bygge nye veier, kraftanlegg, vann og kloakk.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter innen anleggsbransjen. Du kan jobbe i tunnel, være enda mer i grøfta, jobbe som anleggsrørlegger eller jobbe mer administrativt som arbeidsleder, prosjektleder eller formann. Da bør du ta videreutdanning, og dette kan gjøres på Fagskolen på Gjøvik. Å være anleggsarbeider er et risikofylt arbeid fordi det er mange fareelementer. Det blir mer og mer fokus på HMS og kvalitet. På deltidsstudie jeg tar nå, lærer vi om dette. Det er også mulig å bli sivilingeniør og ha en kontorjobb etter hvert. Et fagbrev gir deg i det hele tatt mange muligheter til videreutdanning.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det varierer litt, men jeg anslår at årslønna ligger på rundt 450 000–500 000 kroner. Med fagbrev har du naturligvis høyere lønn enn en ufaglært arbeider.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Jeg tror det er gode sjanser for å få seg jobb som anleggsmaskinfører. Det må alltid bygges nye veier og det blir stadig mer trafikk. Vi henger etter med både utbedring og bygging av veier, så det er mange jobbmuligheter i anleggsvirksomhet. Så lenge du har litt erfaring, får du deg jobb som anleggsmaskinfører eller anleggsarbeider. Dessuten trenger vi flere kvinner i denne bransjen.

Tekst:
Ingvild Hegge Eriksen
Som anleggsarbeider har vi tegninger vi må lese av og følge nøye med på.
Det viktigste er at du har interesse for å kjøre maskiner.
Å være med på å bygge noe som skal holde i mange, mange år, er det morsomste!