Anleggsgartner

Hvorfor valgte du å bli anleggsgartner?

– For litt over tyve år siden flyttet jeg fra Danmark, og det var kjærligheten som gjorde at jeg havnet i Norge. Da hadde jeg jobbet i 23 år som baker, men alltid hatt et ønske om å kunne jobbe ute. Jeg flyttet først til Bergen, og når jeg allikevel hadde sluttet i den gamle jobben min, var det virkelig på tide å finne den jobben jeg egentlig alltid hadde drømt om. Det tok ikke mange ukene før jeg fant den jobben, og det var som steinlegger.

Jeg har alltid vært glad i stein, og spesielt granitt kan jeg nesten ikke få nok av å jobbe med. Er man glad i stein, er det perfekt å bo i Norge. Her er det jo stein over alt!

Image

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg?

– For tiden jobber jeg og et par kollegaer med rehabilitering av utearealet i flere barnehager i Moss kommune. Hva vi skal gjøre i de forskjellige barnehagene er allerede planlagt av andre i bedriften, og vi følger de tegningene vi har fått. Akkurat i dag jobber vi med å flytte et lekeapparat, og det er litt kronglete på grunn av telen i bakken. Vi har leid inn en gravemaskinfører som gjør selve gravingen. Apparatet står på bein, og jeg må sørge for at hullet vi graver er passe dypt, og at det blir stående rett, før vi fyller masse ned i hullet. Etterpå blir det asfaltert rundt, men det er det andre som gjør.

Vi har lagt belegningsstein her, vi har laget trapp, bygd et amfi av rundstokker, og lagt gummimatter under lekeapparatene. Jeg skal også lage en renne av stein, altså vannrenne som leder vannet ned mot en kum.

Når vi er ferdige i denne barnehagen, står neste for tur. Der er det et område som er vått og gjørmete hele året, og vi skal fylle på 60 kubikkmeter med grovmasse for å heve bakken opp fra gjørma. Til den jobben bruker vi hjullaster. Å flytte på masser er en ganske vanlig del av jobben kan man si.

En annen hverdagslig oppgave er å måle høyder. Vi må jo sørge for at ting enten er i vater, eller har det fallet som skal til. Til dette bruker vi en laser. Å måle høyder er noe man må lære som anleggsgartner. Ellers er motorsag et vanlig verktøy for oss, vinkelsliper til å kutte stein, boremaskin, betongmikser og vakuumsug til å løfte stein. Vi har veldig mange forskjellige oppgaver, og med det følger også bruk av mye ulikt utstyr.

Da jeg jobbet i Bergen jobbet jeg bare med å legge stein, i den jobben jeg har nå gjør jeg alt mulig. En anleggsgartner gjør så mye forskjellig at det bør ikke være mulig å kjede seg, egentlig!

I bransjen skiller vi på det vi kaller grå soner og grønne soner. De grå sonene har med stein å gjøre, de grønne med planter. Jeg jobber med begge deler.

Jeg møter rett på jobb klokka syv hver morgen. Vi har en brakke der vi møtes før vi begynner arbeidet, for en rask prat og planlegging. Resten av dagen jobber jeg ute. Da jeg skiftet yrke var det både på grunn av fasinasjonen for stein, og for å kunne jobbe ute hele dagen; og jobbe ute er det jeg gjør.

Hva kreves for å kunne jobbe som anleggsgartner?

– Man trenger et fagbrev, og her har man to muligheter; enten VG1 Bygg og anleggsteknikk eller VG1 Naturbruk.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Du må like å jobbe ute, og ta imot det været som kommer. Jobben vår kan ikke gjøres inne, enkelt og greit. Vi må ta en del dårlig vær, kulde og regn, men ingen arbeidsplass er finere enn vår når sola skinner, og det gjør den jo tross alt ganske ofte. Ellers er det fint å ha litt tålmodighet, en del av oppgavene vi gjør kan være ganske kronglete.

En anleggsgartner trenger ikke å være en stor muskelmann, maskinene vi har gjør den tyngste jobben og vi slipper å løfte oss i hjel. Bare de siste tyve årene har det faktisk skjedd mye på den fronten, arbeidet er lettere og vi kan holde lenge i jobben, heldigvis, for det er jo veldig gøy! Har du lyst til å jobbe med sterke maskiner, så er det noe du kan få gjøre i denne jobben. Her hos oss har vi både gravemaskiner og hjullastere som venter på nye sjåfører.

Hva liker du best med å være anleggsgartner?

– Jeg elsker å legge stein, rett og slett, og spesielt granitt. Ingen jobb er bedre!

Hva liker du minst?

– Snø! Jeg kan ikke fordra snø. Den gjør at vi må bruke tid på å måke, og det er bortkastet tid.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Her er det mye å velge i. Man kan gå videre med utdannelse og ta et mesterbrev, man kan være prosjektleder, jobbe med HMS, drive eget foretak, bli anleggsgartner-tekniker, landskaps-ingeniør eller landskapsarkitekt. Man kan også, uten å ta noen ekstra utdannelse, spesialisere seg innen et felt. Vi gjør jo så mange forskjellige oppgaver. Spesielt i større bedrifter med mange ansatte, kan man drive mest med de oppgavene man liker best, og dermed bli ekstra god på det feltet.

Hva kan man forvente i lønn som anleggsgartner?

– Lønna til lærlinger begynner på 72,- kroner per time, og øker hvert halvår; etter 6 måneder 96,- kroner per time, etter ett år 132,- kroner per time og etter 1,5 år 180,- per time. Etter to år med læretid er lønna 240,- per time.

Etter læretiden varierer lønna fra 240,- til 320,- per time, og avhenger av hvor lang erfaring man har, ansvarsområder og hvor flink man er. I årslønn som fagarbeider er altså spennet på lønn 468 000 til 624 000.

Hvordan er sjansene for å få jobb som anleggsgartner?

– Bransjen er underernært på gode folk. Her får du jobb, og ikke vær redd for å kontakte en bedrift for å sjekke ut bransjen nærmere.