Anestesilege

Som anestesilege må du kunne takle stress godt. – Du havner ofte i situasjoner hvor minutter og sekunder teller, forteller anestesilege Sigurd Torvik Heian. Han jobber både i redningshelikopter og på sykehus.
Portrettbilde av anestesilege Sigurd Torvik Heian i arbeidstid med helikopter i bakgrunn
Sigurd Torvik Heian, 45 år
Anestesilege
Helse Møre og Romsdal (Molde og St.Olavs Hospital (Trondheim/Ørland)
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Sammen med redningsmannen har jeg ansvar for å redde personer i nød, for eksempel på havet eller i fjellet.»
― Sigurd Torvik Heian
Intervju:
Ingvild Hegge Eriksen
Publisert: 06.07.2021
«Sammen med redningsmannen har jeg ansvar for å redde personer i nød, for eksempel på havet eller i fjellet.»
― Sigurd Torvik Heian
«Av personlige egenskaper bør du som anestesilege kunne takle stress. Du havner ofte i situasjoner hvor minutter og sekunder teller, og du må handle raskt. »
― Sigurd Torvik Heian

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg bestemte meg for å bli lege da jeg var rundt 20 år. Legeyrket gir mange muligheter til variert og spennende arbeid. I tillegg tenkte jeg at det oppleves som meningsfylt å kunne hjelpe syke og skadde. Jeg bestemte meg for å bli anestesilege først etter at jeg hadde jobbet noen år som turnuslege og allmennlege. Det var først og fremst muligheten til å drive med avansert akuttmedisin som gjorde at jeg valgte dette. I tillegg er jobben som anestesilege en fin blanding av både teoretisk og praktisk kunnskap. På den ene siden må du kunne en del om sykdom og kroppens funksjoner, samtidig må du kunne bruke hendene til praktiske prosedyrer.

Image
Anestesilege Sigurd Torvik Heian legger inn et sentralvenøst kateter på en pasient på intensivavdeling
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har cirka halvparten av jobben min inne på sykehus og den andre halvparten på redningshelikopter. Begge deler er ganske variert, og ingen arbeidsdager er like. Redningshelikopteret drives av forsvarets 330 skvadron. Besetningen består av 2 piloter, en navigatør, en maskinist, en redningsmann og en anestesilege. Sammen med redningsmannen har jeg ansvar for å redde personer i nød, for eksempel på havet eller i fjellet. Det er også en del søksoppdrag, det vil si oppdrag hvor vi leter etter personer eller båter som er savnet. I redningshelikopteret har vi utstyr og medikamenter til å starte avansert akuttmedisinsk behandling, for eksempel legge pasienten i narkose og starte respiratorbehandling på vei til sykehuset. Slik sett tar vi med sykehuset dit pasienten befinner seg.

Andre typiske oppdrag er pasienter som trenger behandling for hjerteinfarkt, eller har vært utsatt for bilulykker eller andre traumer. Vi transporterer også pasienter fra små sykehus til større sykehus for mer avansert behandling. Jobben inne på sykehus starter som regel inne på operasjonsstua, hvor jeg bedøver pasienter som skal inn til kirurgiske inngrep. Vi legger da ofte pasienten i narkose, slik at operasjonen kan foregå uten smerter og uten at pasienten merker noe. I tillegg driver vi med smertebehandling. Et eksempel på dette er at vi hjelper fødende med epidural smertelindring (en form for ryggbedøvelse).

Enkelte dager på sykehuset jobber jeg på intensivavdelingen. På intensivavdelingen ligger de aller sykeste pasientene, blant annet de som ligger på respirator. Det kan for eksempel være pasienter som har fått en så alvorlig lungebetennelse at de må ha hjelp til å puste, eller pasienter som har blitt hardt skadd og må ligge i «kunstig koma» (narkose) en periode. Her passer vi på at respiratoren er riktig innstilt for pasienten, slik at han eller hun får nok pustehjelp, samt at hjertet og blodsirkulasjonen fungerer som det skal. Vi bruker da mye avansert utstyr for å gi pasienten behandlingen den trenger.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli anestesilege må du først ta medisinstudiet. Det er et ganske langt utdanningsløp, som går over seks år. Etter dette må du jobbe i minst seks til sju år som lege i spesialisering før du er spesialist i anestesiologi og godkjent anestesilege. Det vil si at det går minst 12 til 13 år etter videregående før du er ferdigutdannet anestesilege.

Av personlige egenskaper bør du som anestesilege kunne takle stress og tidskritiske situasjoner. Du havner ofte i situasjoner hvor minutter og sekunder teller, og hvor du må handle raskt. Det er en fordel hvis du da greier å planlegge godt på forhånd. Som anestesilege jobber du med mennesker – både som pasienter og pårørende – og du kommer ofte tett på disse i krevende situasjoner. Derfor er gode kommunikasjonsevner viktig. Samtidig jobber vi tett sammen med andre yrkesgrupper, for eksempel anestesisykepleier, intensivsykepleier eller redningsmann, da er det viktig å kunne jobbe godt i team.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Som anestesilege bør du være i alminnelig god form. Dette gjelder særlig hvis du skal jobbe i helikopter. Ofte må du jobbe om natta, og disse jobbvaktene kan i perioder være både lange og travle. Det er også viktig med gode samarbeidsevner, så hvis du er dårlig til å samarbeide bør du velge noe annet.

Hva liker du best med yrket ditt? 

­– Det føles meningsfylt å gjøre en forskjell for folk i vanskelige situasjoner. Jobben er veldig variert og ofte spennende, og jeg vet aldri hva som skal skje den dagen. Samtidig liker jeg godt å jobbe sammen med andre i team.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Du kan av og til bli sliten hvis det blir mye jobbing på natta og lite søvn. Ellers er det veldig lite jeg misliker i jobben min.

Image
Anestesilege Sigurd Torvik Heian i helikopter.
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

 – Denne jobben anbefales til de som vil jobbe med mennesker og som vil ha mange muligheter til veivalg i jobbkarrieren. Du må være villig til å ta en lang utdanning.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

 – Du kan spesialisere deg innenfor enkelte deler av anestesifaget. Du kan for eksempel jobbe som anestesilege for barn, som smertelege, som helikopterlege eller på intensivavdeling. Gjennom jobbkarrieren må du hele tiden videreutdanne deg, da det er en kontinuerlig utvikling i medisinske behandlingsmetoder.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Grunnlønna som overlege er litt over 800.000 kroner i året, og så kommer vakttillegg og eventuell overtid i tillegg. Som regel vil du tjene noe over 1.000.000 kroner med normal vaktturnus.

Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Legeyrket generelt gir svært gode jobbmuligheter over hele landet. Anestesileger trengs overalt hvor det er sykehus, men det kan være litt vanskeligere å få jobb ved de største sykehusene.

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin. Dette er et seksårig universitetsstudium.

Finn studier