Videregående med nedsatt funksjonsevne

Alle ungdommer har rett til tre år heltids videregående opplæring etter fullført grunnskole. Les om rettigheter og muligheter for deg med nedsatt funksjonsevne.

Barn og unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres har mange rettigheter, men det kan være vanskelig å finne informasjon om lovverk og hvilke tjenester som finnes. Helsedirektoratet har laget et hefte om mulighetene som finnes for unge med nedsatt funksjonsevne. Heftet heter "Barn og unge med nedsatt funksjonsevne – hvilke rettigheter har familien?" (2013). 

Søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne har mulighet til å søke om fortrinnsrett på inntak til Vg1. Det står nedfelt i forskrift til Opplæringslova.

Veilederforum har en oversikt over ressurser for unge med funksjonsnedsettelser.

Se alle muligheter for å få yrkeskompetanse i Veien til fagbrev

Fysisk tilgjengelighet på skolen

  • Det er skolene selv som har ansvar for at de er fysisk tilgjengelige. Dette kalles universell utforming, som blant annet betyr at bygninger og utemiljøer skal være tilgjengelig for alle - uansett om man har nedsatt funksjonsevne eller ikke. Regler om universell utforming er nedfelt i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.  
  • I denne loven står det også at elever og studenter med nedsatt funksjonsevne har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen for å sikre likeverdige opplærings- og utdanningsmuligheter.
  • Hvis du har behov for fysiske tilpasninger av undervisningsrom eller lignende, må du opplyse om dette når du søker skoleplass. Det er fordi fylkeskommunen og skolen trenger tid til å gjøre innkjøp, bygge om og gjøre tilpasninger slik at alt er på plass til skolestart. Fysiske tilpasninger kan være aktuelt hvis du for eksempel sitter i rullestol, er hørselshemmet, synshemmet eller har behov for spesielt datautstyr.

Hjelp til bolig

  • Kommunen forvalter kommunens boligpolitikk og Husbankens støtteordninger i kommunen. Husbanken har flere lån- og tilskuddsordninger for unge med nedsatt funksjonsevne og familiene deres. Det kan være lurt å starte samarbeidet med ditt lokale Nav- eller boligkontor flere år før ungdommen skal flytte ut av foreldrehjemmet. 
  • Lån, bostøtte og boligtilskudd. Det finnes flere ulike ordninger for lån, bostøtte og boligtilskudd. Bostøtte bestemmes av Husbanken og kommunene sammen. For å ha rett til lån, bostøtte eller boligtilskudd, må du og boligen fylle noen krav. Les mer om ordningene på Husbankens nettsider
  • Helse- og omsorgstjenesten i kommunen skal hjelpe til med å skaffe boliger til personer som av ulike grunner ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Samtidig har Nav også ansvar for å medvirke til å finne gode boligløsninger for personer i denne gruppen. 
  • Omsorgsbolig. En omsorgsbolig er en bolig som er fysisk tilrettelagt og tilpasset for beboere som har behov for helse- og omsorgstjenester. Kontakt helse- og omsorgstjenesten eller Nav-kontoret i din kommune for mer informasjon om omsorgsbolig. 

Stipend og lån

  • For elever i rettighetsbasert videregående opplæring, er det ingen særskilte ordninger i Lånekassen for søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming. Les mer om støtte i videregående opplæring på Lånekassens sider. 
  • Du kan ha krav på støtte til utdanning fra Nav. Aktuelle ordninger for deg kan være barnebidrag fra foreldrene dine dersom du ikke bor hjemme, eller sosialhjelp. Les mer om ordningene på Navs sider.
  • Sykestipend. Hvis du blir syk og derfor ikke kan følge undervisningen, kan du søke om sykestipend. Merk at kronisk syke normalt ikke vil bli omfattet av denne ordningen. For å få sykestipend, må du ha vært minst 50 prosent studieufør i mer enn to uker. Du må fylle ut og sende inn et eget skjema for å søke om sykestipend. Les mer om sykestipend hos Lånekassen

Det finnes ordninger med ekstra støtte til søkere med nedsatt funksjonsevne eller funksjonshemming for høyere utdanning. Disse gjelder ikke for elever i videregående opplæring. Les mer om disse ordningene her.

Hvilke hjelpemidler kan du ha krav på?

  • Som skoleelev med nedsatt funksjonsevne, kan du ha krav på en rekke hjelpemidler både på skolen og i hjemmet. 
  • Spesialundervisning. Alle barn har krav på tilpasset opplæring. Det er bestemt både i Kunnskapsløftet og i Opplæringsloven. Hvis eleven ikke får utbytte av det ordinære undervisningstilbudet, har du krav på spesialundervisning. Les mer om spesialundervisning og individuell opplæringsplan på Utdanningsdirektoratet sine sider
  • Ungdom med særskilte behov har rett til inntil to ekstra år med videregående opplæring når det er nødvendig for å nå opplæringsmålene til den enkelte elev.

 

Flere typer hjelpemidler

Det er kommunen som har ansvar for hjelpemiddelformidling. Barn med varig nedsatt funksjonsevne kan få stønad til flere typer hjelpemidler. For eksempel:

  • hjelpemidler til lek, trening og stimulering 
  • hjelpemidler i dagliglivet og til skolearbeid
  • ortopediske hjelpemidler
  • tolk og ledsager
  • hjelpemidler til å redusere praktiske problemer knyttet til barnehage, skole- og lærlingesituasjon
  • Kontakt Nav Hjelpemiddelsentral der du bor. Samarbeid mellom Nav Hjelpemiddelsentral, kommunehelsetjenesten, skole og PP-tjenesten er viktig for å få til gode løsninger.
  • Hjelpemidler i boligen. For å ha rett til enkelte hjelpemidler i hjemmet, må du oppfylle noen vilkår. Hjelpemidler i hjemmet kan for eksempel være arbeidsstoler eller sykesenger på utlån, eller fastmonterte hjelpemidler som trappeheis og døråpnere. Les mer om hjelpemidler og tilpasning i bolig på Navs sider om temaet.
  • Du kan også få praktisk bistand av personell i din bolig. Ta kontakt med helse- og omsorgstjenesten i din kommune for mer informasjon. 

Hvilke rettigheter har du?

  • Alle kommuner skal ha et råd eller annen likeverdig representasjonsordning for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Kontakt din kommune for mer informasjon om tilbudet der du bor! Les mer om ordningen på Bufdir sine sider.
  • Alle barn har rett til å bli hørt. Barn med nedsatt funksjonsevne skal ut fra sine forutsetninger alltid høres i spørsmål om egen helse og habilitering. Er barnet over syv år, skal det få si sin mening før avgjørelser tas. Når barnet er blitt 12 år, skal det legges stor vekt på hva barnet mener.  

Hva kan du gjøre hvis du ikke får hjelp?

Mange av ordningene og tilretteleggingene du kan ha krav på er nedfelt i Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Hvis du ikke får hjelpen du trenger, kan du klage til Fylkesmannen. Hvis du ikke når fram der, kan du klage saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Les mer om hvem du kan kontakte på ombudets sider.

Sist oppdatert: 28. september 2023