Keramiker

Hvorfor valgte du å bli keramiker?

 – Leire har vært med meg hele livet. Faren min var kunstmaler og var hjemme med meg da jeg var liten. For at han skulle få arbeidsro, gav han meg ti kilo leire som jeg kunne leke med i hjørnet. Jeg tror bestemt at leireklumpene ble spiren til at jeg ble keramiker.

Jeg visste at yrket var utrygt økonomisk og tok derfor flere andre utdanninger, blant annet gartner og dekoratør. Jeg har også jobbet med mote, hatt min egen skateboardbutikk og vært innom restaurantbransjen, før jeg hoppet i det og bestemte meg for å utdanne meg som keramiker.

Det har vært en fin reise og jeg har blant annet jobbet et halvt år i Kinas porselenshovedstad. Der er til og med søppelbøttene laget av porselen. Jeg er privilegert som har fått fast jobb på Oslo Keramikkverksted som lærer og som kunstner. Jeg har både økonomisk trygghet og kunstnerisk frihet i et herlig og skapende fellesskap. Jeg har hatt kjempeflaks!

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Det er mange ulike steg når man jobber med keramikk. Den skal blant annet tørke, glaseres og brennes og det betyr at arbeidsdagene varierer. Jeg planlegger uken på mandager. Da tenker jeg gjennom hva jeg skal produsere og hvilket uttrykk leiren skal ha. Jeg lager mest bruksting, som kopper, tallerkener, skåler og vaser.

Jeg forbereder leirklumper i rett vekt og størrelse og liker best å starte å dreie tidlig om morgenen. Det er da jeg har masse energi og er mest kreativ. Etterpå må leiren tørke til den er hard som lær. Etter et par dager er den stabil, men fortsatt så myk at jeg kan skjære og justere sånn at tingen står støtt og har omtrent samme tykkelse overalt, det er viktig for at den ikke skal sprekke. Etter det lar jeg det tørke helt, det tar cirka en uke.

I mellomtiden lager jeg noe annet og passer på at alt jeg produserer blir tatt vare på i rett tid av prosessen. Når noe er knusktørt gjør jeg sluttfinishen. Det innebærer å fjerne ujevnheter og legge underglasur, før leiren brennes for første gang. Når den er kald, legger jeg på andre lag med glasur og brenner igjen – og som et mirakel kan den etter to lag med glasur, vaskes i oppvaskmaskin. 

For meg er det viktig å ha et stort spenn av ulike av oppgaver. Derfor lager jeg også skulpturer og støper i porselen. Det er gøy med en miks mellom dreiing, håndbygging og støpning. Selv har jeg en evig lengsel etter å lære noe nytt og ikke bli en mosegrodd keramiker og deltar derfor på så mange kurs jeg bare kan – både innenlands og utenlands. 

En annen del av jobben min er å være lærer i dreiing. Som oftest foregår dette på kveldstid og i helger. De fleste er nybegynnere og jeg blir skikkelig glad av å gi deltakerne et morsomt og annerledes læringsmiljø. Mange har store planer, men leire er et levende materiale og å senke skuldrene og kjenne sine egne begrensninger er en stor del av undervisningen. De skal kose seg. 

Dette er et medlemsverksted og vi er cirka 100 medlemmer med alt fra nybegynnere til erfarne keramikere. Fire ganger i året har vi marked og dekker opp hele torget utenfor. 

Hvordan blir du inspirert?

– For min del kommer inspirasjonen fra musikk, politikk, mat, natur og oppvekst. Kort sagt er det en miks av opplevelser og reaksjoner på alle slags ting som skjer både nært og fjernt. En annen inspirasjonskilde er at jeg jobber i et internasjonalt og aktivt miljø med mathallen som nærmeste nabo og turister som snakker alle slags språk, det er noe jeg trives godt i.

Hva kreves for å kunne jobbe som keramiker?

 – Det kommer helt an på hvilket nivå man vil legge seg på. Man har større sjans til å få stipend og kunstnerlønn med en solid kunstutdanning i bunn. 

 Mange er selvlærte. La oss si det for eksempel tar ti år å bli selvlært, og å ta en master med omtrent samme resultat tar fem år. Det er veldig vanskelig å si hvilken utdanning som kreves. Noen har et naturtalent og andre blir aldri suksessfulle, selv etter mange års studier.

Å være god på å markedsføre seg selv er veldig viktig. Det å skaffe seg et navn, ha utstillinger og være synlig. Samtidig er det – om ikke et krav – en stor fordel å ha skaperglede, nærhet til naturen og jorden og kjenne at både fysikk og matematikk faller litt naturlig. Her på keramikkverkstedet er vi flere gartnere og det forteller noe om at det er viktig å ha et forhold til naturen. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Man må ha is i magen og nerver av stål for å satse som keramiker, da det ikke nødvendigvis gir deg en sikker økonomi. Men har du det, samtidig som du har skaperglede og et ønske om å jobbe med et levende materiale som du kan forme som du vil, ja da passer du kanskje som keramiker.

I gamle dager var det mange typer gift i glasuren. I dag er den mer helsevennlig, men med allergier så er dette et sårbart yrke. Det er mye støv, tunge løft og gjentagende bevegelser. 

Hva liker du best med å være keramiker? 

– Jeg liker at hele prosessen gjør at dette aldri blir ensformig. 

Hva liker du minst? 

– Jeg synes ærlig talt det er kjedelig å resirkulere leire. Det er både tungt og langtekkelig. 

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Veldig mange starter for seg selv med et eget verksted. Noen få heldige, som meg, blir ansatt på et verksted. Noen keramikere velger å gå sammen for å starte noe kollektivt også deler de på kostnadene. Selv forsøker jeg alltid å få kontakter i andre land for å kunne lære mer og holde alle muligheter åpne. Noen jobber som lærere, andre med kurs, som for eksempel rehabilitering i fengsel eller som en terapiform. En mulighet som er forbeholdt veldig få er å jobbe for ulike designere på porselensfabrikker eller å lage egne design og få andre til å lage det. 

Hva kan man forvente i lønn som keramiker?

– Jeg tjener 550 000 korner i året, men som nevnt har jeg hatt flaks som får en fast lønn. Hva andre tjener er vanskelig og si. Det kan være fra ingenting til millioner. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som keramiker?

– De er ikke store. De aller fleste må skape sin egen jobb og det må man være veldig klar over før man begynner.