Landbruksdirektør

Olav Sandlund er en av totalt ti landbruksdirektører i landet.
Olav Sandlund er landbruksdirektør. Bildet er fra kontoret hans i Tønsberg og han smiler pent til fotografen.
Olav Sandlund, 65 år
Landbruksdirektør
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark
«Det er mange beslutninger som skal tas, og jeg har hovedsakelig det siste ordet.»
― Olav Sandlund
Intervju:
Bente Delmas
Publisert: 06.10.2022
«Det er mange beslutninger som skal tas, og jeg har hovedsakelig det siste ordet.»
― Olav Sandlund
«Det er en stor fordel å ha samfunnskunnskap nok til å forstå hvordan den offentlige forvaltningen er bygget opp.»
― Olav Sandlund

Hvorfor valgte du å bli landbruksdirektør?

– Jeg er odelsgutt og tok landbruksskolen. Ettersom jeg var interessert i landbruk i hele landet, valgte jeg det som den gangen var en landsdekkende landbruksskole. Jeg tjente for lite av å bare jobbe på gården, og tok bygningsteknisk utdanning på landbrukshøyskolen på Ås, det som nå heter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Jeg har alltid jobbet i landbruksrelaterte stillinger. Det har vært en variert karriere i det samme systemet, fra kommune til Landbruksdirektoratet. Jeg har endret meg mye gjennom arbeidslivet, og fant etter hvert ut at jeg hadde både lederegenskaper og god oversikt over landbruket. Jeg søkte på jobben som landbruksdirektør, fikk den og jeg leder nå 21 meget kompetente medarbeidere innen ulike fagfelt. Jeg har ikke angret på at jeg søkte og er veldig fornøyd med jobben. 

Image
Olav peker på et område på kartet. Bildet viser hånden hans som holder en penn og peker på et aktuelt område på kartet.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har veldig mange møter, for eksempel hadde jeg fem på mandag. Heldigvis er det også møtefrie dager. For å forklare hva jobben innebærer må jeg bruke litt byråkratiske begreper.

Jeg jobber hos Statsforvalteren som er statens representant i fylket. Vi jordbruksdirektører har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen, som gjelder alt som har med jord og skogbruk å gjøre. Vi er med andre ord et viktig bindeledd for å sette politikken ut i livet, uansett hvilket parti som regjerer.

Når jeg kommer på kontoret starter jeg med å sjekke e-post og min foreløpige plan for dagen. Så gjør jeg noe hyggelig, og det er en god kopp kaffe og samtaler med medarbeiderne mine.

Det er mange beslutninger som skal tas, og jeg har hovedsakelig det siste ordet. Et eksempel er klagesaker. De dreier seg ofte om arealforvaltning. For oss betyr det å ta vare på jordbruksarealer som bonden trenger for å produsere mat. Kommunene lager planer som viser hvor nye veier, industri og boliger skal plasseres. Vi får planene tilsendt og vurderer om de er i tråd med den nasjonale politikken.

I mitt fylke er det 23 kommuner og det betyr mange saker og planer som skal vurderes samtidig. Vi avgjør om det er kommunen eller innbyggeren som skal få det som de vil. Vi gjør vurderingene ut ifra lover og forskrifter. Jeg har jevnlig kontakt med både Landbruksdirektoratet og Landbruks- og matdepartementet. Før pandemien var jeg ofte på møter i Oslo, nå er det flere digitale møter.

Jeg har kontakt med landbruksnæringen, både jordbruk og skogbruk. Jeg reiser litt til landbrukskontorer i kommunene. Jeg har muligheten til å reise mye og jeg bør reise mer for å ha kontakt med hele fylket.

Jeg begynte i denne jobben i februar 2022 og en viktig oppgave er å ansette de riktige personene. Jeg må både forsikre meg om at de har de rette kunnskapene for å gjøre en god jobb, og de rette personlige egenskapene for å passe inn i arbeidsmiljøet. Min filosofi er at kunnskap kan læres, personligheten får jeg ikke gjort noe med. Jeg har personalansvar for alle i min avdeling og arbeidsmiljøet er viktig for at alle skal trives og yte sitt beste.

Hva kreves for å kunne jobbe som landbruksdirektør? 

– Det krever en masterutdanning. Det kan være innen ulike fagretninger som juss, samfunnsfag eller landbruksrelaterte studier. Det viktige er en oversikt over landbruket, en relevant yrkeserfaring og ikke minst, både evnen og viljen til å lede mennesker.

Det er en stor fordel å ha samfunnskunnskap nok til å forstå hvordan den offentlige forvaltningen er bygget opp.

Fordi stillingen krever en del yrkeserfaring, er de fleste landbruksdirektørene godt voksne mennesker.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for de som har interesse for samfunnsutvikling, landbruk, og de som syntes det er moro å sette politikken ut i livet. Man må like folk, og klare å samarbeide med mange. Jeg jobber tverrfaglig, mine medarbeidere har detaljkunnskapene på sitt område, og jeg har oversikten. Uten medarbeiderne mine klarer jeg ikke å løse oppdraget vårt.

Jeg tror ikke jobben passer for en som er veldig detaljorientert, og jeg tror det er en stor fordel å være utadvendt.

Hva liker du best med å være landbruksdirektør? 

– For det første liker jeg å jobbe med flinke og kompetente folk. Jeg liker også å jobbe med et fagfelt jeg er interessert i, og å gjennomføre politikken.

Hva liker du minst?

– Det er ikke så mye jeg liker minst. Lange møter med lite innhold kan kanskje stjele litt mye tid.

Image
Fra et møterom hos Statsforvalterens kontor i Tønsberg. Landbruksdirektøren har møte med tre medarbeidere. Han peker på det aktuelle stedet på fylkeskartet. Kartet ligger på møtebordet.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– For meg er neste skritt å bli pensjonist. Andre som er yngre kan gjøre mye, avhengig av ambisjonene deres. Det er store muligheter i direktorater, departementer og i ulike sjefsjobber. Man kan jobbe i kommuner, fylker eller nasjonalt. Det avhenger av hvor store geografiske områder man vil jobbe med.

Hva kan man forvente i lønn som landbruksdirektør?

– I underkant av en million kroner i året er realistisk

Hvordan er sjansene for å få jobb som landbruksdirektør?

– Vi er totalt ti landbruksdirektører i landet. Det er noen utskiftninger, men per i dag betyr det jo at sjansene er ganske små.