Medie- og dokumentasjonsvitenskap - bachelor favoritt ikon

Universitet og høgskole
Vår tids medievirkelighet og informasjonsflom er større og mer kompleks enn noen gang. Derfor er evnen til mediekritikk, systematisk innhenting og håndtering av informasjon viktig og etterspurt i arbeidslivet.

Studienivå

Bachelor, 3 år

Organisering

  • Undervisning ved lærestedet

Søknadsfrist

15. april 2020

Studiepoeng

180

Semester

6

Om studiet

Medie- og dokumentasjonsvitenskap (MDV) er et studieprogram hvor du lærer å analysere medier og deres innhold - og å finne fram til og organisere dokumenter i massemedier, internett, bibliotek og arkiv. Et dokument er alt som kan kommunisere noe; ei bok, en avis, en blogg, men også en genser, en tale, en dans eller ei poplåt kan være et dokument.

Ethvert medium (papir, tale, lyd, bilde, internett) påvirker budskapet og hvordan det formidles. Kan vi for eksempel stole på et fotografi? Du lærer hvordan nye og gamle medier påvirker hverdagen vår. I studiet kan du undersøke hvordan tekst, bilde og lyd virker sammen for å få fram et bestemt budskap, eller hva som skjer når en roman blir film, en film blir spill, eller et spill blir tegneserie. Du kan finne ut hva som egentlig skjer når du klikker «like» på Facebook, digitaliserer et bilde, laster ned musikk eller googler noe.

Studiet gir en bred innføring i hvordan ulike medier som skrift, lyd og bilde blir brukt i alle typer kommunikasjon i samfunnet. Du lærer å analysere medietekster som film, foto, litteratur, musikk, dataspill og sosiale medier og hvordan media innvirker på individ og samfunn. Du får en innføring i mediesosiologi, mediehistorie og forholdet mellom medier og politikk. Samtidig får du trening i tekst-, bilde- og lydanalyse og lærer deg å arbeide med multimediale dokumenter som film, dataspill og sosiale medier. Du vil lære om teknologien bak digitale medier, søkemotorer og databaser. Gjennom studiet kommer du ikke bare til å samle ny kunnskap om nye og gamle medier og deres samfunnsmessige rolle. Du kommer også til styrke din evne til å uttrykke deg muntlig, skriftlig og gjennom bruk av multimediale dokumenter.

Studieløp
Studiet består av fordypningsemner innen medie- og dokumentasjonsvitenskap og valgemner innen humaniora og/eller samfunnsfag, samt grunnleggende emner i filosofi og vitenskapsteori. I løpet av studiet har du også praksis. Kombinasjonen av teoretiske studier og praksis, gjør at du med en bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap har et godt grunnlag for arbeid innen kultursektoren, kommunikasjons-, informasjons- og mediebransjen, forlag, arkiv, bibliotek, museum og skole. 

Emnene i semestrene 1, 2, 5 og 6 er obligatoriske, mens semester 3 og 4 består av valgfrie emner. Her kan studenten velge å kombinere emner fritt fra studiekatalogen ved lærestedet eller ta et utenlandsopphold.

Studenter som ønsker å arbeide i bibliotek anbefales å ta følgende valgemner i 3. og 4. semester:

MDV-1204 Bibliotek, samfunn og ledelse (høst)

MDV-1202 Læringssentre og dokumentinstitusjoner (høst)

MDV-1203 Bibliotek og formidling (høst)

MDV-1201 Dokumentorganisering og gjenfinning (vår) + to andre valgemner à 10 stp.

Praksis
I løpet av studiet får du muligheten til å prøve deg i en reell arbeidssituasjon når du er ute i praksis i siste (sjette) semester. Da skriver du den avsluttende bacheloroppgaven tilknytta praksis, der du selv velger tema for oppgaven. Praksis gjennomføres i en mediebedrift eller dokumentinstitusjon, noe som vil gi deg verdifull relevant arbeidserfaring og skaffe deg kontakter for videre karriere. Mer informasjon om praksis finner du under punktet «Praksis» lengre ned på siden.

For en mer detaljert beskrivelse av studiets innhold, se vedlagt studieplan nederst på siden.

Undervisningsopplegg

Undervisning:
Undervisninga er variert med forelesninger, seminarer og kollokvier. Noen emner legger opp til felles ekskursjoner, blant annet til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana.

Vurderingsformer:

Emnene har ulike vurderingsformer ut i fra innhold og oppbygging. Dine kunnskaper blir vurdert i form av skoleeksamen, semesteroppgaver og eksamensprosjekt. Du kan også levere inn prosjektoppgaver som bruker andre medier enn skrift, som for eksempel bilder, lyd og video. Du får veiledning når du skal skrive hjemmeeksamener og prosjektoppgaver. Eksamen vurderes ut fra karakterskalaen A-F, hvor F er "ikke bestått".

Arbeidskrav:
I de fleste emnene inngår arbeidskrav som må være bestått før du kan avlegge eksamen. Arbeidskravene er i form av muntlig presentasjon, tur til Nasjonalbiblioteket i Mo i Rana, dokumentanalyse, bildebehandling i Photoshop, datamodellering, digitalisering, praksisopphold og refleksjonsnotat m.fl. Arbeidskravene evalueres med godkjent/ ikke godkjent.

Se ellers den enkelte emnebeskrivelse i studiekatalogen på nett for nærmere informasjon om undervisning, arbeidskrav og eksamensformer.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse

Opptaksinformasjon

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.Alle kvalifiserte søkere får opptak.

Søknadsfristen er 1. mars for søkere med realkompetanse og 15. april for søkere med generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Etter bestått studieprogram skal kandidatene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper:

Kandidaten har

  • god oversikt over utfordringer ny teknologi og nye teknologiske plattformer utgjør for individ, politikk og samfunn
  • bred kunnskap om funksjonen til og den historiske fremveksten av sentrale medieinstitusjoner
  • kjennskap til hovedstrømninger innenfor mediesosiologi og mediehistorie
  • oversikt over sentrale begrep, teorier og modeller innen kommunikasjons- og informasjonsteori
  • kjennskap til hovedstrømninger innenfor tekst-, bilde-, lyd- og filmanalyse
  • forståelse for effekten teori- og metodevalg har på kunnskapsproduksjon

Ferdigheter:

Kandidaten kan  

  • gjennomføre selvstendige analyser av multimediale dokumenter inkludert en analyse av spesifikke medieteknologiers mulige virkninger på politiske og samfunnsmessige prosesser
  • redegjøre for forskjellige analysetradisjoners historiske utvikling og begrensninger
  • redegjøre for sentrale teorier om samspillet mellom medier, politikk og samfunn
  • reflektere over medienes rolle i den offentlige debatten
  • bruke søkemotorer, databaser og sosiale medier på en reflektert, effektiv og kritisk måte
  • finne fram til kunnskap, kunst og produkter lagret i dokumentinstitusjoner som bibliotek, massemedier og internett
  • utføre enkel behandling av multimediale dokumenter

Generell kompetanse:

 Kandidaten kan

  • selvstendig disponere en lengre analytisk tekst og presentere dens hovedargument i både muntlig og skriftlig form
  • sette teori og metode i sammenheng og benytte relevant teori- og forskningsmetode til analyse av medie- og dokumentasjonsvitenskapelig virksomhet
  • relatere analytiske ferdigheter og teoretisk kunnskap innen medie- og dokumentasjonsvitenskap til arbeidslivets og samfunnets varierende utfordringer
  • bidra i den offentlige debatten om medie- og dokumentasjonsvitenskapelige problemstillinger på en reflektert måte

Karrieremuligheter

En bachelorgrad i medie- og dokumentasjonsvitenskap er en bred og allsidig utdanning. I en tid der media og informasjonsflommen er større enn noen gang, er evnen til kritisk refleksjon om media og systematisk informasjonsinnhenting og - håndtering viktig.

I tredje og fjerde semester i dette studiet kan du spesialisere deg i retning av et bestemt yrke eller karriere, og i praksisperioden skaffer du deg praktiske erfaringer i tillegg til at du knytter kontakter for videre arbeid. Dersom du tar fordypninga i tredje og fjerde semester i bibliotekfaglige emner, og har praksis ved et bibliotek eller andre organisasjoner som organiserer, gjenfinner og formidler dokumenter, gir studiet godkjent bibliotekarutdanning.

Utveksling

Delstudier i utlandet gjør deg ekstra attraktiv på arbeidsmarkedet i en stadig mer globalisert verden. Utenlandsopphold gir deg bedre språkkunnskaper, unike opplevelser og internasjonale erfaringer. Det vil ogsså utvide din personlige og faglige horisont.

Dette studiet har utvekslingsavtaler med utenlandske universitet, hvor du tar emner som skal godkjennes som del av studiet etterpå. I dette studiet anbefales det å reise på utveksling i tredje og fjerde semester. Emner fra et utenlandsopphold kan inngå som valgemner i graden. Innen Medievitenskap kan emner fra et utenlandsopphold inngå som valgemner i graden (60 studiepoeng). Velger du fordypning i bibliotekfag kan også emner tas ved utenlandske partnerinstitusjoner. Dette gjelder valgemner (20 studiepoeng) og emner som tilsvarer de bibliotekfaglige emnene (40 studiepoeng). Vi tar forbehold om hvilke emner det utenlandske universitetet kan tilby. Før utreise må studenten ha en forhåndsgodkjenning, det vil si at faglærer hjelper studenten å velge emner som skal godkjennes som del av studiet. Endelig godkjenning ved UiT søkes med dokumentasjon på bestått eksamen i de anbefalte emnene i utlandet.

Blant UiTs mange utvekslingsavtaler har Medie- og dokumentasjonsvitenskap egne avtaler med disse:

Vi arbeider med å få på plass ytterligere avtaler.  

Det kan være mulig å benytte seg av andre utvekslingsavtaler ved UiT. UiT og HSL-fakultetet har flere åpne avtaler med universiteter verden rundt

Søknadsfrist for utveksling i vårsemesteret er 1. september/høstsemesteret: 1. februar.

Informasjon om søknadsprosessen, frister, stipendmuligheter osv. finner du på universitetets sider om utveksling

For nærmere informasjon om utveksling/utenlandsopphold, kontakt internasjonal koordinator/studiekonsulent.

Kvalifikasjon/tittel

BACHELOR I MEDIE- OG DOKUMENTASJONSVITENSKAP

Tilbys ved:

  • Tromsø

Informasjon fra Samordna Opptak

Poenggrenser 2019

Alle (primær)
Alle (ordinær)

Studieplasser

25

Søknadskode (SO)

186846