Fakta
Informasjon er oppdatert av UiT Norges arktiske universitet
8. januar 2024.
Om studiet
Lær om elektrisk energiproduksjon, distribusjon, og smart bruk av strøm gjennom bachelor i elkraftteknikk. Denne graden åpner dører til en spennende fremtid med økt fokus på fornybar energi. Gjør deg klar for en elektrifisert fremtid!
Elektrisk energi er helt avgjørende for at et moderne samfunn skal fungere, og det blir stadig større fokus på fornybar energi og miljøvennlig transport. Et godt planlagt og intelligent strømnett er helt sentralt for å lykkes med å utnytte samspill mellom fornybare energikilder som vannkraft, solkraft og vindkraft. Det samme er tilfellet for å øke andelen av elektrisk transport ved biler, skip og fly.
Studiet følger opp erkjennelsen av at fossile energikilder skal erstattes med fornybare. I tillegg til vannkraften vil vind- og solenergi omdannet til elektrisitet bli fremtiden. Noe av elektrisiteten skal inn i store elektriske overførings- og distribusjonsnettsystemer. Utviklingen går likevel i retning av at mye av kraftproduksjon vil skje der kraften brukes.
Studiet legger derfor stor vekt på drift og vedlikehold av nettsystemene og vannkraftverkene. Dessuten prosjektering og drift av vind- og solkraftanlegg, der de tradisjonelle forbrukerne også blir kraftprodusenter. Herunder kommer lokale nett (microgrid) med smarthusteknologi som kan kjøres uavhengig av tilkopling til distribusjonsnettet.
Det legges også stor vekt på markedsmekanismer som påvirker produksjon, overføring, fordeling og bruk av kraften til fellesskapets beste, det gjelder både på engros- og sluttbrukernivå.
Studiet baseres i stor grad på et felles europeisk lov- og regelverk med EUs fornybardirektivet og elektrisitetsdirektivet som underliggende. Derav EUs 20-20-20 mål.
Mye av undervisningen i 2. og 3. studieår er casebasert og tar utgangspunkt i erfaringer fra kraftbransjen slik at studentene skal kjenne seg igjen og være en ressurs for utviklingen når de kommer ut som ingeniører.
En bachelorgrad i elkraftsystemer gir spennende jobbmuligheter i flere bransjer som har stort behov for kompetanse.
Undervisningsopplegg
3-semesterordningen i praksis:
3-semesterordningen er en opptaksvei til bachelor ingeniør for
studenter som har generell studiekompetanse men mangler
fordypning i Matematikk R1 + R2 og/eller Fysikk 1.
Ordningen innebærer at studenter som tar 3-semesterordningen samtidig følger undervisningen i hht. studieplanen for bachelor ingeniør.
1. studieår starter med intensiv undervisning to-tre uker før ordinær studiestart. I første studieår følger studenten et tilrettelagt opplegg i matematikk og fysikk, parallelt med de andre fagene for de ordinære studentene. I tillegg vil det 1.studieår være to helgesamlinger pr. semester.
Eksamen i matematikk avlegges i juni/juli i vårsemesteret første studieår. Fra og med andre studieår er 3-semesterstudentene à jour med øvrige studenter i alle fag og fortsetter som ordinære studenter.
Se strukturen i 3-semesterordningen.https://uit.no/Content/499694/3-semester.jpg
Arbeidsformer
De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende.Studiet avsluttes med en hovedoppgave (20 studiepoeng). Her jobber studentene i grupper på 2-3 personer.
Vurderingsformer
Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren. Enkelte emner benytter mappevurdering og prosjekter. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.
Opptakskrav
- Generell studiekompetanse eller fullført og bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av 1998/99 eller tidligere) eller nyere godkjent teknisk fagskole etter lov om fagskoleutdanning
Flere opptaksveier: Mangler du studiekompetanse, men har yrkesfag eller fagbrev kan du likevel kvalifisere for opptak til ingeniørstudier. Sjekk hva som gjelder for deg
Opptaksinformasjon
- Generell studiekompetanse eller
- Fullført og bestått 2-årig teknisk fagskole (rammeplan av
1998/99 eller tidligere) eller nyere godkjent teknisk fagskole
etter lov om fagskoleutdanning
Flere opptaksveier: Mangler du studiekompetanse, men har yrkesfag eller fagbrev kan du likevel kvalifisere for opptak til ingeniørstudier. Sjekk hva som gjelder for deg
Søkere som er over 25 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfrist er da 1. mars
Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet
til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:
- Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
- Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller
tilsvarende
- Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid,
politiker)
- Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.
*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Ingeniør Elkraft via Y-vei klikk her for å se disse.
Læringsutbytte
Studentenes kvalifikasjoner er formulert i form av læringsutbyttebeskrivelser. En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag skal ha samlet læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Etter bestått studieprogram har kandidaten følgende læringsutbytte:
Kunnskaper:
- Etter endt studium skal kandidaten ha en bred kunnskapsbase som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget for relevante samfunnsbehov og økonomiske hensyn.
- Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie og utvikling med vekt på elkraftteknikk, ingeniørens rolle i samfunnet og konsekvenser av utvikling og bruk av teknologi.
- Kandidaten kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid, relevante metoder og arbeidsmåter innenfor elkraftteknologi.
- Kandidaten kan oppdatere sin kunnskap både gjennom informasjonsinnhenting og kontakt med fagmiljøer og praksis.
- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap - herunder fysikk og kjemi.
- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper om elektriske og magnetiske felt, bred kunnskap om elektriske komponenter, kretser og systemer.
- Kandidaten har kunnskaper om hvordan kraftbransjen og kraftbasert industri fungerer teknisk, økonomisk og med hensyn på miljøutfordringer.
- Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innenfor energiteknologier, kraftelektronikk, transformatorer, elektriske maskiner, automasjon, høyspente og lavspente elektriske anlegg, systemdrift og vern.
- Kandidaten skal ha kjennskap til grunnleggende sikkerhetsmekanismer i aktuelle IKTløsninger.
- Kandidaten skal ha kjennskap til gjeldende lover og regelverk for lagring av personopplysninger.
- Kandidaten skal ha kunnskap om typiske sårbarheter i IKT-løsninger og hvordan avdekke slike.
Ferdigheter:
- Kandidaten kan anvende kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger vedrørende elkraftteknikk og begrunne sine valg.
- Kandidaten har ferdigheter for bruk av elektronisk instrumentering og programvare.
- Kandidaten kan beregne grunnleggende størrelser i elektriske kretser.
- Kandidaten kan utforme elektriske og elektroniske kretser for ulike formål.
- Kandidaten kan designe og analysere ulike typer strømrettere og transformatorer, beregne og beskrive drift av ulike roterende elektriske maskiner.
- Kandidaten kan prosjektere IT-, TN- og TT-anlegg ut fra de krav som stilles i FEL og NEK400.
- Kandidaten har innsikt i drift av det nordiske sentralnettet og regionalnettet, og kan se samspillet mellom nett, produksjon og marked.
- Kandidaten kan anvende bransjerelatert programvare Netbas og Febdok for simulering og dokumentasjon av elektriske anlegg.
- Kandidaten behersker metoder for måling og feilsøking.
- Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team.
- Kandidaten kan finne, vurdere, bruke og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling.
- Kandidaten kan bidra til nytenkning, innovasjon og entreprenørskap gjennom deltakelse i utvikling, kvalitetssikring og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.
Generell kompetanse:
- Kandidaten har innsikt i miljømessige, helsemessige, samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av produkter og løsninger innenfor sitt fagområde og kan sette disse i et etisk perspektiv og et livsløpsperspektiv.
- Kandidaten kan formidle kunnskap innenfor elkraftteknikk til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og kan bidra til å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser.
- Kandidaten kan reflektere over egen faglig utøvelse, også i team og i en tverrfaglig sammenheng, og kan tilpasse egen faglig utøvelse til den aktuelle arbeidssituasjon.
- Kandidaten kan bidra til utvikling av god praksis gjennom å delta i faglige diskusjoner innenfor fagområdet og dele sine kunnskaper og erfaringer med andre.
- Kandidaten kan identifisere og vurdere sikkerhets-, sårbarhets-, personverns- og datasikkerhetsaspekter i produkter og systemer som anvender IKT.
Karrieremuligheter
Som ingeniør i elkraftteknikk kan du jobbe med planlegging og drift av alle typer elforsyningsanlegg, planlegging og drift av elektriske anlegg i industri på land og sjø, samt offentlige og private bygninger, eller med utvikling, planlegging og oppfølging av produksjon og salg av elektrisk utstyr.
Med sterkt økende fokus på utvikling av bærekraftig og fornybar energiproduksjon vil elektrisk energi vil få en sentral rolle innenfor mange nye energikrevende områder i samfunnet vårt. Vi ser det innenfor transport, på land, sjø og i lufta, som ett spennende utviklingsområde. Elkraftingeniøren vil ha en sentral rolle i framtidens fornybare energisamfunn.