Urolog

Hvorfor valgte du å bli urolog?

– Da jeg jobbet som vikar på sykehjem i noen år i løpet av videregående, innså jeg hvor mye jeg likte å jobbe med mennesker. Jeg bestemte meg for å bli lege og begynte på medisinstudiet. 

Selv om jeg først ønsket å bli barnelege, ble jeg fascinert av kirurgi under turnusen min. Etter å ha operert flere blindtarmer og fått erfaring som generell kirurg, fikk jeg muligheten til å spesialisere meg i urologi.

På et vis var det litt tilfeldig at jeg valgte akkurat urologi som spesialisering. Jeg ble inspirert av en engasjert sjef, og fant etter hvert ut at urologi var et spennende fag, med stor variasjon og muligheter. Tarmene er våre reservelagre, som vi for eksempel kan lage nye urinledere av. 

Jeg angrer ikke på valget, da yrket gir meg både faglig utfordring og en god balanse mellom arbeid og familieliv etter jeg startet opp egen klinikk. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– De aller fleste urologer jobber på sykehus. Selv jobbet jeg på sykehus frem til for noen år siden, da jeg startet opp urologiklinikk med avtalehjemmel. Det fungerer som en slags poliklinikk ute i distriktet, som skal avlaste sykehusene med utredninger. 

Som urolog på sykehus, vil dagene variere mellom operasjonsdager og poliklinikkdager der man møter pasienter som skal utredes. I tillegg til faste morgenmøter med kollegaer, der man diskuterer pasienter og ulike problemstillinger, og visittrunder hos pasienter på sengepost, har man også mye vakter. 

Typiske problemstillinger innen urologi kan være pasienter med blod i urinen eller som sliter med vannlatingsplager, noe som ofte løses med medikamenter eller kirurgi. Èn gang i uka har man også tverrfaglig kreftmøte, der man diskuterer pasienter med kreft-problemstillinger, som nyre-, blære- eller prostata-kreft. Sammen med flere legespesialister finner man ut hvilken behandling man skal tilby pasientene. 

Nå som jeg har avtalehjemmel, er arbeidsdagene litt annerledes. På klinikken har vi også noen operasjoner, men kun de som løses i lokalbedøvelse. I tillegg til pasientmøter, er det en del papirarbeid som må gjøres, og det blir ofte lange dager på opp til 10-12 timer. Men, til forskjell fra da jeg jobbet som urolog på sykehus, slipper jeg telefoner og vakt, og har fri hver helg. 

Fra jeg møter første pasient klokken 07.30 på morgenen, ser jeg en ny pasient hver halv time frem til cirka klokken 15.30. Har pasienten blod i urinen, gjør jeg kanskje en cystoskopi og ser i blæra. Er det mistanke om kreft i prostata, kan man ta ultralyd av prostata og eventuelt henvise de videre til MR. Mange tror at urolog er mannens gynekolog, men jeg har også mange kvinnelige pasienter.

Èn dag i uken er operasjonsdag på klinikken, og da behandler jeg pasientene som trenger kirurgisk behandling. Eksempel på problemstillinger som krever kirurgi er trang forhud, talgcyster eller steriliseringer. 

Når siste pasient har gått, gjenstår en del papirarbeid. Jeg gjør vurderinger av henvisninger som har kommet inn i løpet av dagen, hvor mye de enkelte problemstillingene haster og hvilke undersøkelser som kreves, slik at helsesekretærene kan sende ut innkalling morgenen etter. En pasient med mistanke om kreft i urinveiene, må prioriteres i «pakkeforløp». I tillegg går jeg gjennom prøvesvar, epikriser og pasientforespørsler som har kommet inn i løpet av dagen, før jeg går hjem en gang mellom klokken 17 - 19. 

Hva kreves for å kunne jobbe som urolog?

– For å bli urolog må du først fullføre seks år med medisinstudier, etterfulgt av 1,5 år med turnustjeneste på sykehus og ute i distrikt, som inkluderer erfaring innen kirurgi, indremedisin og allmennmedisin. Når du er autorisert lege, kan du begynne spesialiseringen. 

Tidligere måtte man gjennomføre seks år som kirurg og deretter tre år som urolog, hvor man også måtte ha erfaring innen ulike kirurgiske spesialiteter. I dag er utdanningsløpet litt endret, men det er fortsatt krav om en del generell kirurgi før man kan spesialisere seg i urologi. Når du har bestemt deg for å bli urolog, søker du jobb ved en urologisk avdeling, hvor du vil få en veileder og et opplæringsprogram. 

Utdanningen foregår mens du jobber, og du får fri fra avdelingen for å delta på kurs og andre nødvendige opplæringsaktiviteter. Det tar omtrent seks til åtte år å fullføre spesialiseringen, og du vil jobbe samtidig som du kvalifiserer deg til å jobbe selvstendig.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Som generelt alle yrker i innen helse, bør du like å jobbe med mennesker. Sykehusarbeidet kan være hektisk, så du må være klar for en travel hverdag og natt. Men du bør kunne prioritere arbeidet ditt, og kunne ta en ting av gangen. 

Å være samarbeidsvillig med alle du jobber med, legekollegaer, sykepleiere, helsesekretærer, er essensielt. Det blir mye enklere hvis man er omgjengelig. Det er en fordel å ha noen fingerferdigheter, men du får mye trening underveis, så du trenger ikke være ekspert fra starten.

Dette yrket passer ikke for dem som er for impulsive eller har en "cowboy"-holdning og tror de kan absolutt alt. Det er viktig å være grundig og stille spørsmål når du er usikker, i stedet for å ta unødvendige risikoer. 

Under utdanningen vil du også måtte håndtere nattarbeid, noe som kan være en utfordring for mange. Hvis du er helt avhengig av å sove om natten, kan kirurgiske fag være krevende, men mange finner ut at det fungerer med tilpasning og trening.

Hva liker du best med å være urolog?

– Det jeg liker best med å være urolog er definitivt å jobbe med mennesker. Pasientene våre er veldig hyggelige, og det er utrolig givende å kunne hjelpe dem. Å se hvordan folk som har slitt med plager får det bedre etter behandling, gir en stor følelse av tilfredshet. Det å gjøre en reell forskjell i folks liv er givende.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst er den økende mengden dokumentasjon som kreves. Det blir stadig mer papirarbeid i tillegg til det kliniske arbeidet, og det kan føles som om det tar tid bort fra selve legejobben. Selv om dokumentasjonen er viktig, har det blitt en utfordring å balansere det med operasjonstid og direkte pasientbehandling.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor urolog?

– Som urolog kan du jobbe på sykehus eller drive egen praksis med avtalehjemmel, som jeg gjør nå. Det finnes også muligheter for videreutdanning og lederroller, som kan åpne dører til administrative eller lederposisjoner. 

Forskning er en annen vei, enten på heltid eller deltid, hvis du er interessert i å bidra til ny kunnskap og utvikling innen feltet. 

Hva kan man forvente i lønn som urolog?

– Jeg tror du kan forvente rundt 1 million kroner i årslønn. Det er en god lønn, men det er viktig å merke seg at denne inntekten kommer etter mange ugunstige arbeidstimer og yrket blir en livsstil som påvirker både deg selv og de rundt deg. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som urolog?

– Sjansene for å få jobb som urolog er veldig gode. Med en aldrende befolkning øker vannlatingsplager hos kvinner og menn. Krefttilfeller i urinveiene øker også ved økende alder. Dette skaper naturligvis et økende behov for urologer, og gjør urologi til en av de sikreste kirurgiske spesialitetene når det gjelder jobbmuligheter.