Thoraxkirurg

Hvorfor valgte du å bli thoraxkirurg?

– Under siste året på medisinstudiet hadde jeg praksisår i utlandet. Da var jeg først i kirurgisk praksis i Sveits og syntes det var veldig spennende. Der traff jeg en thoraxkirurg. Jeg fikk være med på en operasjon for lungekreft, og etter det fikk jeg en drøm om å prøve thoraxkirurgi.

Etter studiet hadde jeg turnus i Harstad. Det var en veldig trivelig kirurgisk avdeling, og etter turnus fikk jeg fast jobb. Jeg jobbet der i fem år og fikk mye erfaring med generell kirurgi. Senere hospiterte jeg i Tromsø i to uker, og fikk tilbud om jobb her. Jeg hadde lyst til å prøve thoraxkirurgi, og begynte i 2020.

Det var egentlig opplevelsen som student i Sveits som startet det hele. En kirurg tok meg med på operasjon, og det gjorde stort inntrykk. Jeg synes faget er spennende fordi det er mye åpen kirurgi.

Image

Foto: Privat

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En vanlig arbeidsdag er fra 07.30 til 16.30. Vi går i et seksdelt vaktsystem, så vi har døgnvakt omtrent hver sjette dag. Da har vi 24-timers vakt, med passiv vakt på natta. Det vil si at vi kan sove hjemme, men må være klare til å rykke ut innen 30 minutter.

Dagen starter alltid med morgenmøte. Da går vi gjennom vaktrapport og dagens operasjoner. Etter det kan dagen bestå av visitt, poliklinikk eller operasjon. Det som er litt spesielt med kirurgi er at hverdagen er veldig variert. 

I motsetning til for eksempel en allmennlege eller en som jobber med indremedisin, som ofte har konsultasjoner hele dagen, så veksler vi mellom å operere, være på poliklinikk og å gå visitt. På visitt følger vi opp pasienter som er operert, justerer medisiner og vurderer hvordan det går før og etter operasjonen. I tillegg kan det komme inn akutte pasienter som trenger hjelp.

Her i Tromsø har vi en kombinert thorax- og karkirurgisk avdeling, som er ganske unikt i Norge. Vi er det minste universitetssykehuset, men har likevel høy produksjon.

Innen lungekirurgi opererer vi mye lungekreft, og det er ofte pasienter over 50 år. Mange av dem har røykte. I tillegg har vi pasienter med pneumothorax, altså at lungen klapper sammen. De er ofte yngre, gjerne i 20-årene, og det kan oppstå spontant. 

Vi har operasjoner hver dag, men det vanlige er at hver kirurg opererer 2-3 dager i uka. Da opererer vi alltid to kirurger sammen. Den ene er hovedoperatør og har hovedansvaret, mens den andre assisterer. Vi bytter ofte på rollene.

En annen ting som er litt spesielt med thoraxkirurgi er at det er veldig tett teamarbeid. På operasjonsstua er vi avhengige av closed loop-kommunikasjon. Alle er avhengige av hverandre. Både kirurger, operasjonssykepleiere, anestesipersonell og perfusjonister. Når vi opererer på hjertet, må vi ofte stanse det, og da er vi avhengige av en hjerte-lungemaskin som holder pasienten i live. Det har en perfusjonist ansvaret for. 

Det er også et fag hvor du jobber mye på tid fordi vi stanser hjertet under operasjonen. Når hjertet er stoppet, må du jobbe effektivt. Det krever at alle er 100 prosent konsentrert, nøyaktige og jobber godt sammen. Samtidig kan det oppstå akutte situasjoner, som store blødninger, og da må man handle raskt. En typisk hjerteoperasjon varer gjerne 3–5 timer.

Den vanligste hjerteoperasjonen vi gjør er en koronarbypassoperasjon. Det er når kransårene til hjertet er tette, for eksempel etter et hjerteinfarkt. Da lager vi nye «veier» for blodet, ved å bruke blodårer fra beinet eller innsiden av brystkassa, slik at hjertet får nok oksygen.

På lungeoperasjoner er de vanligste operasjonene lungekreft, enten med kikkhullsteknikk eller robotkirurgi. Da sitter kirurgen ved en konsoll og styrer robotarmer som opererer inne i pasienten. 

Hva kreves for å kunne jobbe som thoraxkirurg?

– Først må du ta medisinstudiet, som tar seks år. Det kan du ta enten i Norge eller i utlandet. Etterpå må du ha turnus i Norge, som er 1,5 år, med ett år på sykehus og et halvt år i allmennpraksis. Deretter går du inn i spesialisering. Tidligere måtte man ta generell kirurgi først, men nå kan man gå direkte inn i thoraxkirurgi. Likevel er det en fordel å ha litt generell kirurgi i bunnen, slik jeg har.

Spesialiseringen for å bli thoraxkirurg tar vanligvis mellom fem og ti år, avhengig av hvor mange operasjoner du får gjort i året. Det er en prosedyreliste du må oppfylle. Totalt sett snakker vi om seks års studietid, 1,5 års turnus og 5–8 års spesialisering før du er ferdig utdannet og spesialisert.

Jeg er konstituert overlege nå, men er fortsatt i spesialisering. Jeg har jobbet i seks år, og nærmer meg ferdig spesialist.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det krever at du tåler å ha mye ansvar. Du har ansvar for pasienter og livene deres. Samtidig er det et veldig givende yrke, fordi du faktisk kan redde liv. Men du må tåle å stå i stressende situasjoner og kunne handle raskt. Du må være presis og ha øye for detaljer. Det er også viktig at du liker å jobbe med mennesker. Du må fungere godt i team, men også kunne ta egne beslutninger. 

Kirurgi har tradisjonelt vært et mannsdominert yrke, men det er i endring. Det er flere kvinner som studerer medisin nå, og flere blir kirurger. Thoraxkirurgi er fortsatt ganske mannsdominert. I Tromsø var det ingen kvinnelige thoraxkirurger før meg. I Norge totalt er det kanskje rundt 50 thoraxkirurger, og bare et fåtall av dem er kvinner.

Hva liker du best med jobben?

– Det er når man føler at man gjør en forskjell, og faktisk redder liv eller forbedrer livskvaliteten til pasienter. Mange av dem er alvorlig syke, og operasjon kan være det som gjør at de overlever. Det kan for eksempel være en pasient som har fått hjerteinfarkt og får reddet livet sitt. Alternativet til dem er at de er så syke at de kan dø av det hvis de ikke blir operert. Pasienter med lungekreft trenger operasjon, men også alternativ behandling. De kan i verste fall dø av kreften. 

Av og til får vi inn pasienter som har vært utsatt for ulykker. Jeg husker spesielt en hendelse med en 15 år gammel gutt hvor han, broren og faren hans forliste i en båt på havet nord for Alta. De svømte til land, men ble veldig nedkjølt. Den yngste sønnen på 15 år besvimte og pappaen klarte å holde frie luftveier. Når man blir såpass kald, kan hjerte stoppe. Vi varmet han opp på en ekstern hjerte-lungemaskin (ECMO), hvorpå hjertet hans startet og han overlevde ulykken. Det er noe av det mest meningsfulle jeg har vært med på.

Hva liker du minst?

– Det kan det være tungt når det ikke går bra. Noen ganger får pasienter komplikasjoner eller dør. Det er selvfølgelig vanskelig når pasienter dør, men det skjer heldigvis ikke daglig. Med tid og erfaring lærer man å håndtere det bedre, og heldigvis har man gode kollegaer rundt seg. Vi har ofte gjennomganger i etterkant av alvorlige hendelser, hvor vi snakker sammen i teamet. Det er viktig. Det er også et veldig sosialt arbeidsmiljø, med mye faglig diskusjon og samarbeid.

Ellers er det et krevende yrke med mye jobb. Det er lange dager, vakter, helgearbeid og nattarbeid. Det er ikke en vanlig 8–16-jobb. Innimellom kan det være krevende å kombinere med for eksempel familieliv, og det krever at du er villig til å legge ned mye arbeid for å bli god.

Image

Foto: privat

Hvilke andre jobbmuligheter finnes innenfor dette yrket?

– Mange har bistillinger på universitetet. Som universitetssykehus har vi undervisningsansvar for medisinstudenter. Vi har blant annet undervisning hvor studenter møter pasienter og lærer gjennom konkrete case. Det synes jeg kan være veldig givende.

Man kan også drive med forskning, og ta en doktorgrad ved siden av det kliniske arbeidet. Noen kombinerer dette, for eksempel 30 prosent forskning og 70 prosent klinikk. Det er også mulig å jobbe mer med undervisning hvis man ønsker det.

Hva tjener en thoraxkirurg?

– Jeg har overlegelønn, og tjener rundt 1,075 millioner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som thoraxkirurg?

– Det kommer litt an på hvor i landet du vil jobbe. Det er nok større konkurranse i de største byene som Oslo. Men generelt er det mangel på kirurgiske kandidater i Norge, så jobbmulighetene er gode.