Thoraxkirurg
Hvorfor valgte du å bli thoraxkirurg?
– Jeg hadde ikke tenkt å studere medisin da jeg gikk på videregående, og begynte først på ingeniørutdanning. Jeg hadde en god kamerat som gikk på medisinstudiet. Da vi møttes og snakket om hva vi drev med, hørtes hans studium mer spennende ut for meg. Derfor søkte jeg på medisin.
Det var også litt tilfeldig at jeg ble thoraxkirurg. Jeg tenker ikke på meg selv som spesielt teknisk begavet, men akkurat det å bruke kirurgiske instrumenter og reparere organer og blodårer i thorax, det går fint.
Da jeg var på andre året av medisinstudiet, startet noe som heter forskerlinja, der man jobbet med et forskningsprosjekt samtidig som man studerte. Det innebar å bruke ett år ekstra på studiet, og man fikk stipend i to somre. Noen studenter på hvert kull kunne søke, og jeg søkte og fikk plass.
Jeg gjorde forskning på et stordyrslaboratorium, som gikk ut på beskyttelse av hjertet under en hjerteoperasjon. På den måten ble jeg introdusert til hjertekirurgi under studietiden.
Jeg låste meg ikke til å bli på denne avdelingen på grunn av prosjektet, men det var morsomt og faglig interessant. Så det ble bare naturlig å fortsette med det, og jeg skjønte at jeg ville jobbe her. Pluss at jeg fikk en god tyvstart på kirurgisk teknikk under studietiden!
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Hvis man har hatt vakt, så er man her kl. 07.00 og går en runde og ser til pasienter på intensiven. Ellers begynner vi med morgenmøte kl. 07.30, hvor vi går gjennom dagens operasjonsprogram og de som skal operere presenterer hva de skal gjøre. Hvis det er noe som må diskuteres, for eksempel strategi for hvordan man skal gjøre noe, så gjør vi det. Noen faste dager i uka har vi undervisning for hverandre og leger i spesialisering.
Etter møtet går kirurgene som skal operere til operasjonsstua, mens de andre har ansvar for å ta vare på pasienter som har vært operert eller som er innlagt av andre årsaker. Vi har også vakttelefon som alltid er bemannet, hvis vi får noe akutt.
Vi har 24-timers vakter, men hvis det er rolig er vi hjemme på natta og blir oppringt hvis det er noe. Vi har ikke nattarbeid så veldig ofte, men når det først er thoraxkirurgiske operasjoner på natta blir det fort mange timer på operasjonsstua.
Thoraxkirurgene hos oss er stort sett på operasjonstua tre dager i uka, og gjør andre ting to dager. Jeg er også leder på avdelingen, så noen ganger er arbeidsdagen min litt annerledes enn da jeg kun var ansatt.
I jobben vår er pasientkontakt veldig viktig. Før operasjonen skal pasienten vite hva de går til. Det skjer at noen er veldig redd. Under samtalen kan thoraxkirurgen hjelpe pasienten med å få et realistisk forhold til operasjonen, pasienten føler seg ofte tryggere da. Hvis situasjonen er akutt og/eller livstruende, hvor det er stor sannsynlighet for at pasienten ikke kommer til å overleve, så må pasienten og de pårørende også informeres om det. Vi må være ærlig både med pasienter og pårørende, slik at de er realitetsoriente om hvordan det kan gå.
På hver operasjon har vi alltid to kirurger, en anestesilege, en anestesisykepleier, to operasjonssykepleiere, og en perfusjonist som håndterer hjerte- og lungemaskinen. Noen operasjoner kan vare fra morgenen til kl. 16-17 på ettermiddagen, men de vanligste operasjonene tar stort sett tre timer. Vi gjør mest bypassoperasjoner og hjerteklaffoperasjoner, de er veldig standardiserte. Vi gjør også operasjoner på hovedpulsåra, og mange operasjoner for lungekreft.
På hjerteoperasjoner starter vi med å åpne brystkassen. Når det er bypassoperasjon, henter vi de blodårene vi vil bruke fra beinet og innsiden av brystveggen. Etter det er det å etablere hjerte-lungemaskin, så setter vi klemme på hovedpulsåren og stanser hjertet. Maskinen tar over hjerte- og lungefunksjonen til pasienten. Så reparerer vi eller bytter hjerteklaffen med en kunstig hjerteklaff, eller gjør en bypass-operasjon, eller begge deler på de som trenger det.
På vakt må vi kunne alt innen akutt thorax- og karkirurgi, slik at alle må kunne håndtere akutte tilfeller som kommer. På planlagte operasjoner har vi alle spisset oss på forskjellige felt. Noen av oss gjør mer lungekreftoperasjoner enn andre, noen mer hjerteklaffekirurgi, og noen gjør mer operasjoner på hovedpulsårer enn andre gjør.
I tillegg til planlagte operasjoner, utfører vi også de akutte. Akutte situasjoner går i bølger. Noen uker er det veldig få av dem, mens andre uker er det mange. Blant annet har vi ca. 30 pasienter årlig med hjertestans, hvor noen må komme på hjerte-lungemaskin. Vi har også ca. 30 akutthendelser hvor vi må behandle hovedpulsårer som sprekker eller revner. Det finnes også andre type hendelser som akutt hjerteinfarkt og akutte hjerteklaffefeil som må opereres raskt.
De akutte operasjonene er ofte litt lengre operasjoner. Først kan vi få varsel om en pasient som er sendt til oss fra andre sykehus i Nord-Norge. Så samler vi temaet, ser på informasjonen vi har, og forbereder oss til å operere. Etter selve operasjonen kommer ofte en kritisk fase. Vi følger opp både pasienten og pårørende.
Sykehusarbeid har blitt mer og mer spesialisert på godt og vondt. Man er avhengig av teamarbeid for å treffe riktig beslutning om behandling. Vi har en del tverrfaglige møter, blant annet med hjertemedisinere, lungeleger og røntgenleger.
Hva kreves for å kunne jobbe som thoraxkirurg?
– Det tar lang tid å bli spesialist. Først ble jeg spesialist i generell kirurgi, og etter det spesialiserte jeg meg i karkirurgi og thoraxkirurgi. Det tok meg til sammen ni år, men mange bruker lengre tid på det.
Progresjonen går ofte litt i trappetrinn, og noen mister motet hvis progresjonen blir dårlig. Samtidig har vi som lærer opp de yngre et ansvar for å gjøre opplæringen i et forsvarlig tempo. Det handler om pasientsikkerhet.
Nå trenger man ikke lenger å bli generell kirurg for å bli thoraxkirurg. Fordi reglene har forandret seg, kan man spesialisere seg på kortere tid. Samtidig er de inngrepene såpass kompliserte, at selv om det er normert til 5-6 år, så tar det ofte litt lengre tid.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Som thoraxkirurg må man ha tålmodighet og nøyaktighet. Man kan ikke slurve. Ett feil sting kan ødelegge hele operasjonen, så man må ha øye for detaljer. Selv om man lærer seg det underveis, er det lurt å ha det i bunnen som en egenskap.
Man må også ha stor arbeidskapasitet. Det er travelt, og man har lange dager på jobb. En av mine mentorer sier at i denne jobben må man ha god arbeidskapasitet, men dårlig hukommelse. Med det mener han at vi må prøve å ikke la emosjoner styre beslutningene. Man må tåle litt motgang og kunne reise seg igjen.
Kanskje mange tror at vi bare er sånne teknikere som bare gjør ting på operasjonsstua, men det stemmer ikke. Vi bruker veldig mye tid på å snakke med pasienter og forberede dem på operasjonen. Det må brukes tid på den medbestemmelsen.
Som thoraxkirurg må du være forståelsesfull og ha gode kommunikasjonsevner. Det stemmer ikke at man ikke trenger å snakke med pasienter fordi de ligger i narkose. Hvis man ikke vil snakke med pasienter, finnes det andre yrker.
Hva liker du best med å være thoraxkirurg?
– Det jeg liker best er den tekniske utøvelsen av yrket, det at vi har en teknisk løsning på et eller annet problem. Teamarbeid, både på operasjonsstua og i kollegiet, liker jeg veldig godt. Når vi har vanskelige saker, diskuterer vi og kommer til en løsning som vi tror på.
Pasienter er viktig for meg. Når det kommer pasienter som er alvorlige syke til avdelingen, og de går ut herfra i live og i god form, da får jeg en god følelse. Det er veldig givende.
Hva liker du minst?
– Hvis en planlagt operasjon ikke går som vi hadde tenkt, og resultatet ikke blir godt, så går det inn på meg. Men man vet at det dessverre er en del av yrket, og lærer seg på en måte å takle det. Vi har også et kollegium som gir støtte.
Man bruker en del tid på dokumentering og rapportering, både før og etter operasjoner. Etter at jeg ble leder har det gått med enda mer tid foran datamaskinen, blant annet til budsjettarbeid. Jeg skjønner at det er nødvendig, men det er ikke den morsomste delen av jobben.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Mange har en deltidsstilling på universitetet, og underviser. Noen driver også med forskning, enten i perioder eller deltid. En del thoraxkirurger går ledelsesveien, og har rene lederoppgaver. Jeg selv er en hybrid leder, og har fortsatt mye klinisk arbeid.
Det var ikke slik at jeg ville bli leder, men jeg ble spurt og sa at jeg får prøve. Mange av kollegaene mine har vært ledere før, og vi har rullert litt på det. Vi har en avdeling hvor det er veldig fint å være leder, og et kollegium som skjønner hva lederjobben innebærer.
Selv om man har blitt thoraxkirurg, så er man ikke låst til å være det for alltid, det finnes også mange andre yrker. Noen får for eksempel jobb i nasjonale kvalitetsregistre når de blir eldre. Det finnes også thoraxkirurger som har valgt å jobbe som allmennleger eller generelle kirurger på mindre sykehus.
Hva tjener en thoraxkirurg?
– Alle overleger på norske sykehus tjener etter tariff, samtidig varierer nok lønna litt fra sted til sted. Vi tjener nok litt mer fordi vi har mye vakt. Hvis noen er syk, må andre dekke det. Det må alltid være en vakthavende.
I Tromsø er vi seks thoraxkirurger som går bakvakt. Nå i perioden framover blir vi fem. Det betyr at om sommeren må de to som er igjen dekke opp for de tre som har ferie. Vi som jobber her tjener 1,6-1,7 millioner årlig, men timelønna er ikke så høy. Vi jobber mye vakt.
Hvordan er sjansene for å få jobb som thoraxkirurg?
– Det er ca. 50 thoraxkirurger i Norge som er fordelt på Tromsø, Oslo, Bergen og Trondheim. Alle som blir utdannet som thoraxkirurg får jobb, men det har vært vanskelig å komme inn i en utdanningsstilling. Det går litt i bølger. I Norge utdanner vi etter behov, det som vi tror vi trenger om fem år. Her handler det om å tenke langsiktig.
Spesialiseringen vår har alltid vært populær. Nå ser vi at det har blitt en litt mindre ettertraktet spesialisering på grunn av høy vaktbelastning. Det ser vi ikke bare i yrket vårt; generelt observeres det at færre søker seg inn på vaktbelastede yrker.
Tilhørende utdanninger
Medisin profesjonsstudium
Du lærer om medisiner og hvordan sykdommer oppstår, forebygges og behandles. For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin, det er en seksårig utdannelse.
Finn studier