Thoraxkirurg

– Når det kommer pasienter som er alvorlige syke til avdelingen, og de går ut herfra i live og i god form, da får man en god følelse, sier Øyvind.
En mann i hvite sykehuseklær og briller. Han ser rett i kameraet. Han er i sykehuset.
Øyvind Jakobsen, 43 år
Thoraxkirurg / Avdelingsleder / Avdelingsoverlege
Hjerte-, lunge- og karkirurgisk avdeling, Universitetssykehuset Nord-Norge HF
«Vi bruker veldig mye tid på å snakke med pasienter og forberede dem på operasjonen.»
― Øyvind Jakobsen
Tekst og foto:
Sylwia Sørensen
Publisert: 28.02.2024
«Vi bruker veldig mye tid på å snakke med pasienter og forberede dem på operasjonen.»
― Øyvind Jakobsen
«Ett feil sting kan ødelegge hele operasjonen, så man må ha øye for detaljer.»
― Øyvind Jakobsen

Hvor­for valg­te du å bli thoraxkirurg?

– Jeg had­de ikke tenkt å stu­de­re me­di­sin da jeg gikk på vi­de­re­gå­en­de, og be­gyn­te først på in­gen­iør­ut­dan­ning. Jeg had­de en god ka­me­rat som gikk på me­di­sin­stu­di­et. Da vi møt­tes og snak­ket om hva vi drev med, hør­tes hans stu­dium mer spen­nen­de ut for meg. Der­for søk­te jeg på me­di­sin.

Det var også litt til­fel­dig at jeg ble thoraxkirurg. Jeg ten­ker ikke på meg selv som spe­si­elt tek­nisk be­ga­vet, men ak­ku­rat det å bru­ke kir­ur­gis­ke in­stru­men­ter og re­pa­re­re or­ga­ner og blod­årer i tho­rax, det går fint.

Da jeg var på and­re året av me­di­sin­stu­di­et, star­tet noe som he­ter fors­ker­lin­ja, der man job­bet med et forsk­nings­pro­sjekt sam­ti­dig som man stu­der­te. Det in­ne­bar å bru­ke ett år eks­trastu­di­et, og man fikk sti­pend i to som­­re. Noen stu­den­ter på hvert kull kun­ne søke, og jeg søk­te og fikk plass.

Jeg gjor­de forsk­ning på et stordyrslaboratorium, som gikk ut på be­skyt­tel­se av hjer­tet un­der en hjer­te­ope­ra­sjon. På den må­ten ble jeg in­tro­du­sert til hjer­te­kir­ur­gi un­der stu­die­ti­den.

Jeg lås­te meg ikke til å bli på den­ne av­de­lin­gen på grunn av pro­sjek­tet, men det var mor­somt og fag­lig in­ter­es­sant. Så det ble bare na­tur­lig å fort­set­te med det, og jeg skjøn­te at jeg vil­le job­be her. Pluss at jeg fikk en god tyv­startkir­ur­gisk tek­nikk un­der stu­die­ti­den!

Image

Hvor­dan er en van­lig ar­beids­dag for deg?

– Hvis man har hatt vakt, så er man her kl. 07.00 og går en run­de og ser til pa­si­en­terin­ten­si­ven. El­lers be­gyn­ner vi med mor­gen­mø­te kl. 07.30, hvor vi går gjen­nom da­gens ope­ra­sjons­pro­gram og de som skal ope­re­re pre­sen­te­rer hva de skal gjø­re. Hvis det er noe som må dis­ku­te­res, for ek­sem­pel stra­te­gi for hvor­dan man skal gjø­re noe, så gjør vi det. Noen fas­te da­ger i uka har vi un­der­vis­ning for hver­and­re og le­ger i spe­sia­li­se­ring.

Et­ter mø­tet går kir­ur­ge­ne som skal ope­re­re til ope­ra­sjons­stua, mens de and­re har an­svar for å ta vare på pa­si­en­ter som har vært ope­rert el­ler som er inn­lagt av and­re år­sa­ker. Vi har også vakt­te­le­fon som all­tid er be­man­net, hvis vi får noe akutt.

Vi har 24-tim­ers vak­ter, men hvis det er ro­lig er vi hjem­menat­ta og blir opp­ringt hvis det er noe. Vi har ikke natt­ar­beidvel­dig ofte, men når det først er thoraxkirurgiske ope­ra­sjo­nernat­ta blir det fort man­ge ti­merope­ra­sjons­stua.

Thoraxkirurgene hos oss er stort sett på ope­ra­sjons­tua tre da­ger i uka, og gjør and­re ting to da­ger. Jeg er også le­derav­de­lin­gen, så noen gan­ger er ar­beids­da­gen min litt an­ner­le­des enn da jeg kun var an­satt.

I job­ben vår er pa­si­ent­kon­takt vel­dig vik­tig. Før ope­ra­sjo­nen skal pa­si­en­ten vite hva de går til. Det skjer at noen er vel­dig redd. Un­der sam­ta­len kan thoraxkirurgen hjel­pe pa­si­en­ten med å få et rea­lis­tisk for­hold til ope­ra­sjo­nen, pa­si­en­ten fø­ler seg ofte tryg­ge­re da. Hvis si­tua­sjo­nen er akutt og/el­ler livs­tru­en­de, hvor det er stor sann­syn­lig­het for at pa­si­en­ten ikke kom­mer til å over­le­ve, så må pa­si­en­ten og de på­rø­ren­de også in­for­me­res om det. Vi må være ær­lig både med pa­si­en­ter og på­rø­ren­de, slik at de er realitetsoriente om hvor­dan det kan gå.

På hver ope­ra­sjon har vi all­tid to kir­ur­ger, en ane­ste­si­le­ge, en ane­ste­si­sy­ke­plei­er, to ope­ra­sjons­sy­ke­plei­e­re, og en per­fu­sjo­nist som hånd­te­rer hjer­te- og lun­ge­ma­ski­nen. Noen ope­ra­sjo­ner kan vare fra mor­ge­nen til kl. 16-17 på et­ter­mid­da­gen, men de van­lig­ste ope­ra­sjo­ne­ne tar stort sett tre ti­mer. Vi gjør mest by­passope­ra­sjo­ner og hjer­te­klaff­ope­ra­sjo­ner, de er vel­dig stan­dar­di­ser­te. Vi gjør også ope­ra­sjo­nerho­ved­puls­åra, og man­ge ope­ra­sjo­ner for lun­ge­kreft

hjer­te­ope­ra­sjo­ner star­ter vi med å åpne bryst­kas­sen. Når det er by­passope­ra­sjon, hen­ter vi de blod­åre­ne vi vil bru­ke fra bei­net og inn­si­den av bryst­veg­gen. Et­ter det er det å etab­le­re hjer­te-lun­ge­ma­skin, så set­ter vi klem­meho­ved­puls­åren og stan­ser hjer­tet. Ma­ski­nen tar over hjer­te- og lun­ge­funk­sjo­nen til pa­si­en­ten. Så re­pa­re­rer vi el­ler byt­ter hjer­te­klaf­fen med en kuns­tig hjer­te­klaff, el­ler gjør en by­pass-ope­ra­sjon, el­ler beg­ge de­ler på de som tren­ger det.

På vakt må vi kun­ne alt in­nen akutt tho­rax- og kar­ki­rur­gi, slik at alle må kun­ne hånd­te­re akut­te til­fel­ler som kom­mer. På plan­lag­te ope­ra­sjo­ner har vi alle spis­set oss på for­skjel­li­ge felt. Noen av oss gjør mer lun­ge­kreftope­ra­sjo­ner enn and­re, noen mer hjerteklaffekirurgi, og noen gjør mer ope­ra­sjo­nerho­ved­puls­årer enn and­re gjør.

I til­legg til plan­lag­te ope­ra­sjo­ner, ut­fø­rer vi også de akut­te. Akut­te si­tua­sjo­ner går i bøl­ger. Noen uker er det vel­dig få av dem, mens and­re uker er det man­ge. Blant an­net har vi ca. 30 pa­si­en­ter år­lig med hjer­te­stans, hvor noen må kom­mehjer­te-lun­ge­ma­skin. Vi har også ca. 30 akutt­hen­del­ser hvor vi må be­hand­le ho­ved­puls­årer som sprek­ker el­ler rev­ner. Det fin­nes også and­re type hen­del­ser som akutt hjer­te­in­farkt og akut­te hjerteklaffefeil som må ope­re­res raskt.

De akut­te ope­ra­sjo­ne­ne er ofte litt leng­re ope­ra­sjo­ner. Først kan vi få var­sel om en pa­si­ent som er sendt til oss fra and­re sy­ke­hus i Nord-Norge. Så sam­ler vi te­ma­et, ser på in­for­ma­sjo­nen vi har, og for­be­re­der oss til å ope­re­re. Et­ter sel­ve ope­ra­sjo­nen kom­mer ofte en kri­tisk fase. Vi føl­ger opp både pa­si­en­ten og på­rø­ren­de.

Sy­ke­hus­ar­beid har blitt mer og mer spe­sia­li­sert på godt og vondt. Man er av­hen­gig av team­ar­beid for å tref­fe rik­tig be­slut­ning om be­hand­ling. Vi har en del tverr­fag­li­ge mø­ter, blant an­net med hjer­teme­di­si­ne­re, lun­ge­le­ger og rønt­gen­le­ger.

Hva kre­ves for å kun­ne job­be som thoraxkirurg?

Det tar lang tid å bli spe­sia­list. Først ble jeg spe­sia­list i ge­ne­rell kir­ur­gi, og et­ter det spe­sia­li­ser­te jeg meg i kar­ki­rur­gi og thoraxkirurgi. Det tok meg til sam­men ni år, men man­ge bru­ker leng­re tid på det.

Pro­gre­sjo­nen går ofte litt i trap­pe­trinn, og noen mis­ter mo­tet hvis pro­gre­sjo­nen blir dår­lig. Sam­ti­dig har vi som læ­rer opp de yng­re et an­svar for å gjø­re opp­læ­rin­gen i et for­svar­lig tem­po. Det hand­ler om pa­si­ent­sik­ker­het.

tren­ger man ikke len­ger å bli ge­ne­rell kir­urg for å bli thoraxkirurg. For­di reg­le­ne har for­and­ret seg, kan man spe­sia­li­se­re seg på kor­te­re tid. Sam­ti­dig er de inn­gre­pe­ne så­pass kom­pli­ser­te, at selv om det er nor­mert til 5-6 år, så tar det ofte litt leng­re tid.

Hvem pas­ser det­te yr­ket for, og hvem pas­ser det ikke for?

– Som thoraxkirurg må man ha tål­mo­dig­het og nøy­ak­tig­het. Man kan ikke slur­ve. Ett feil sting kan øde­leg­ge hele ope­ra­sjo­nen, så man må ha øye for de­tal­jer. Selv om man læ­rer seg det un­der­veis, er det lurt å ha det i bun­nen som en egen­skap.

Man må også ha stor ar­beids­ka­pa­si­tet. Det er tra­velt, og man har lan­ge da­ger på jobb. En av mine men­to­rer sier at i den­ne job­ben må man ha god ar­beids­ka­pa­si­tet, men dår­lig hu­kom­mel­se. Med det me­ner han at vi må prø­ve å ikke la emo­sjo­ner sty­re be­slut­nin­ge­ne. Man må tåle litt mot­gang og kun­ne rei­se seg igjen.

Kan­skje man­ge tror at vi bare er sån­ne tek­ni­ke­re som bare gjør ting på ope­ra­sjons­stua, men det stem­mer ikke. Vi bruker veldig mye tid på å snakke med pasienter og forberede dem på operasjonen. Det må bru­kes tid på den med­be­stem­mel­sen.

Som thoraxkirurg må du være for­stå­el­ses­full og ha gode kom­mu­ni­ka­sjons­ev­ner. Det stem­mer ikke at man ikke tren­ger å snak­ke med pa­si­en­ter for­di de lig­ger i nar­ko­se. Hvis man ikke vil snak­ke med pa­si­en­ter, fin­nes det and­re yr­ker.

Hva li­ker du best med å være thoraxkirurg?

– Det jeg li­ker best er den tek­nis­ke ut­øv­el­sen av yr­ket, det at vi har en tek­nisk løs­ning på et el­ler an­net pro­blem. Team­ar­beid, både på ope­ra­sjons­stua og i kol­le­gi­et, li­ker jeg vel­dig godt. Når vi har van­ske­li­ge saker, dis­ku­te­rer vi og kom­mer til en løs­ning som vi tror på.

Pa­si­en­ter er vik­tig for meg. Når det kom­mer pa­si­en­ter som er al­vor­li­ge syke til av­de­lin­gen, og de går ut her­fra i live og i god form, da får jeg en god fø­lel­se. Det er vel­dig gi­ven­de.

Hva li­ker du mi­nst?

– Hvis en plan­lagt ope­ra­sjon ikke går som vi had­de tenkt, og re­sul­ta­tet ikke blir godt, så går det inn på meg. Men man vet at det dess­ver­re er en del av yr­ket, og læ­rer seg på en måte å tak­le det. Vi har også et kol­le­gi­um som gir støt­te.

Man bru­ker en del tid på do­ku­men­te­ring og rap­por­te­ring, både før og et­ter ope­ra­sjo­ner. Et­ter at jeg ble le­der har det gått med enda mer tid for­an datamaskinen, blant an­net til bud­sjett­ar­beid. Jeg skjøn­ner at det er nød­ven­dig­, men det er ikke den mor­som­ste del­en av job­ben.

Image

Hvil­ke and­re mu­lig­he­ter fin­nes in­nen­for yr­ket?

– Man­ge har en del­tids­stil­linguni­ver­si­te­tet, og un­der­vi­ser. Noen dri­ver også med forsk­ning, en­ten i pe­ri­oder el­ler deltid. En del thoraxkirurger går le­del­ses­vei­en, og har rene le­der­opp­ga­ver. Jeg selv er en hy­brid le­der, og har fort­satt mye kli­nisk ar­beid.

Det var ikke slik at jeg vil­le bli le­der, men jeg ble spurt og sa at jeg får prø­ve. Man­ge av kol­le­g­aene mine har vært le­de­re før, og vi har rul­lert litt på det. Vi har en av­de­ling hvor det er vel­dig fint å være le­der, og et kol­le­gi­um som skjøn­ner hva le­der­job­ben in­ne­bæ­rer.

Selv om man har blitt thoraxkirurg, så er man ikke låst til å være det for all­tid, det fin­nes også man­ge and­re yr­ker. Noen får for ek­sem­pel jobb i na­sjo­na­le kva­li­tets­re­g­i­stre når de blir eld­re. Det fin­nes også thoraxkirurger som har valgt å job­be som all­menn­le­ger el­ler ge­ne­rel­le kir­ur­germind­re sy­ke­hus.

Hva tje­ner en thoraxkirurg?

– Alle over­le­gernors­ke sy­ke­hus tje­ner et­ter ta­riff, sam­ti­dig va­ri­e­rer nok løn­na litt fra sted til sted. Vi tje­ner nok litt mer fordi vi har mye vakt. Hvis noen er syk, må and­re dek­ke det. Det må all­tid være en vakt­ha­ven­de.

I Trom­sø er vi seks thoraxkirurger som går bak­vakt. Nå i pe­ri­oden fram­over blir vi fem. Det be­tyr at om sommeren må de to som er igjen dek­ke opp for de tre som har fe­rie. Vi som job­ber her tje­ner 1,6-1,7 millioner år­lig, men time­løn­na er ikke så høy. Vi job­ber mye vakt.

Hvor­dan er sjan­se­ne for å få jobb som thoraxkirurg?

– Det er ca. 50 thoraxkirurger i Norge som er for­deltTrom­sø, Oslo, Ber­gen og Trond­heim. Alle som blir ut­dan­net som thoraxkirurg får jobb, men det har vært van­ske­lig å kom­me inn i en ut­dan­nings­stil­ling. Det går litt i bøl­ger. I Norge ut­dan­ner vi et­ter be­hov, det som vi tror vi tren­ger om fem år. Her hand­ler det om å ten­ke lang­sik­tig.

Spe­sia­li­se­rin­gen vår har all­tid vært po­pu­lær. Nå ser vi at det har blitt en litt mind­re et­ter­trak­tet spe­sia­li­se­ring på grunn av høy vakt­be­last­ning. Det ser vi ikke bare i yr­ket vårt; ge­ne­relt ob­ser­ve­res det at fær­re sø­ker seg inn på vakt­be­las­te­de yr­ker.

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

Du lærer om medisiner og hvordan sykdommer oppstår, forebygges og behandles. For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin, det er en seksårig utdannelse.

Finn studier