Thoraxkirurg

– Mange tror en kirurg kun opererer, sånn er det ikke, sier Gry Dahle. Samarbeid med kollegaer, oppdatering på ny forskning og kontakt med pasienter og pårørende er en stor del av jobben.
Gry Dahle opererer ofte de mest kritiske tilfellene.
Gry Dahle, 54 år
Thoraxkirurg
Rikshospitalet Oslo Universitetssykehus
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«I løpe av en uke kan jeg operere alt fra null til syv pasienter. »
― Gry Dahle
Tekst og foto:
Bente Haraldstad Delmas
Publisert: 28.09.2021
«I løpe av en uke kan jeg operere alt fra null til syv pasienter. »
― Gry Dahle
«Du må kunne snakke om livet, komplikasjoner og døden både med pasienter og pårørende. Jeg må kunne være ærlig uten å skremme pasientene.»
― Gry Dahle

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg var flink på skolen og alle muligheter lå åpne. Jeg ville ta en utdanning som ga meg mange muligheter og valgte medisin fordi jeg ikke ville låse meg i videre valg og i medisin er det et utallige muligheter. Før jeg valgte å bli thoraxkirurg, var jeg innom ortopedi, gastro og urologi. Jeg ble fascinert av hjerte og lunger og er glad for valget. Jobben er et håndverk med stadig nye metoder og innovasjon. På Rikshospitalet har vi de komplekse operasjonene som for eksempel hjerte- og lungetransplantasjoner, og er rådgivere for andre sykehus.

Image
Gry Dahle opererer ofte de mest kritiske tilfellene.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg vet aldri hvordan dagen blir, men har en plan som justeres underveis. Jeg kommer på jobb en time før jeg begynner, leser e-post og oppdaterer meg på pasienter, tar en liten runde og sjekker de pasientene som ligger inne. Har jeg nylig operert en pasient, ser jeg til vedkommende.

Vi starter med et morgenmøte med blant annet anestesilege, kardiolog og sykepleiere og går gjennom dagens operasjonsprogram. Avtroppende kirurg gir rapport om pasientene på intensivavdelingen. Vi diskuterer akuttinnleggelser, ser på CT-bilder av pasienter fra andre sykehus og gir tilbakemeldinger. Så deler vi oss opp og går visitt.

Den første operasjonen starter før klokken ni og kan ta alt fra en halv time til en halv dag. Eksempler på forskjellige typer operasjoner er klaffe, bypass, operasjoner på hovedpulsåren, medfødte hjertefeil, deformerte brystkasser, punktert lunge, lungekreft og transplantasjon. Det er både åpne operasjoner og ulike kikkehullsteknikker.

På operasjonsstuen er vi minst to kirurger, operasjonssykepleiere og anestesisykepleier, anestesilege og en perfusjonist. Før vi starter har vi det vi kaller «time out» og gjennomgår en sjekkliste på hva vi skal gjøre, pasientidentitet og utstyret. Når operasjonen er ferdig, går vi gjennom den samme prosedyren og «sjekker ut».

Etter operasjonen ser jeg til den nyopererte, de som skal opereres dagen etter og andre pasienter. Vi har daglige hjertemøter og tre dager i uken har vi lungemøter. I tillegg er det mange multidisiplinære møter. Jeg forbereder utskrivningspapirer og en gang iblant har jeg poliklinikk hvor pasienter kommer til kontroll, vurdering og oppfølging. Hovedvekten av pasientene er 40 år og eldre.

Jeg jobber døgnvakter. Det hender jeg får sove en hel natt, men som oftest må jeg opp, og av og til er det innleggelser og akuttoperasjoner om natten.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Man studerer først medisin og blir lege. Selv brukte jeg ti år på å spesialisere meg. Jeg ble generell kirurg før jeg spesialiserte meg på thorax. I dag er utdanningen endret slik at man starter på thoraxkirurgisk avdeling og får sideutdanning innen andre kirurgiske felt. Jeg hadde god tid til å modnes i faget og ser det som positivt. Jeg har også nylig tatt en doktorgrad.

For å bli lege kreves toppkarakterer fra videregående og for å bli kirurg og thoraxkirurg må du være praktisk anlagt, god til å kommunisere både med kollegaer, pasienter og pårørende. Du må også tåle stress og akseptere at døden kan være er en del av jobben.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Er du ikke fysisk utholdende, tåler stress, har sosial intelligens og er praktisk anlagt, så passer det ikke.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Jeg har en veldig variert jobb og det er spennende. Spesielt godt liker jeg å holde meg orientert med kollegaer i andre land og sitter i mange styrer – også utenlands.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Jeg misliker at jeg ikke får gjort alt jeg skal. Det er også vondt når pasienter dør.

Image
Et hjerte som brukes til opplæring.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Man må like å jobbe med mennesker, være praktisk og det er en stor fordel å være systematisk. Du må kunne snakke om livet, komplikasjoner og døden både med pasienter og pårørende. Jeg må kunne være ærlig uten å skremme pasientene.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller, aller fleste jobber på sykehus. Man kan også forske, jobbe administrativt, i komiteer, reise til krigsherjede land på feltsykehus, jobbe i departement og også i helseadministrasjon.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det avhenger av hvor mye du jobber, men et sted mellom en og to millioner kroner i året er realistisk.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– I dag er det syv thoraxkirurger under utdanning i Norge. Det utdannes ikke flere enn det er jobber til. Man blir ansatt på et sykehus for å bli thoraxkirurg og under spesialisering har man fast stilling. Vi er cirka femti på landsbasis fordelt på Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Tilhørende utdanninger

Medisin profesjonsstudium

Du lærer om medisiner og hvordan sykdommer oppstår, forebygges og behandles. For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin, det er en seksårig utdannelse.

Finn studier