Spilldesigner

Hvorfor valgte du å bli spilldesigner?

– Jeg har drømt om å jobbe med dataspill siden jeg var barn. Det er mange andre mennesker som drømmer om det samme, tror jeg. Jeg begynte å spille dataspill da jeg var barn. Jeg har veldig gode minner fra barnehagen, hvor jeg sitter på en sofa med tre-fire andre gutter og spiller Pokémon-spill på en liten Gameboy.

Etter det gikk jeg fra Gameboy til Playstation, videre til Playstation 2 også videre. Det spillet som har hatt den største påvirkningen på meg var Jak and Daxter 2. For meg handlet det plattformspillet mye om selve historien i spillet og jeg fikk lyst til å jobbe med å fortelle historier i spill.

Veien min til jobb som spilldesigner tok litt tid. Jeg startet på en utdanning som ikke hadde så mye med spill å gjøre, og jobbet litt med det. Så skiftet jeg vei og jobbet i en butikk. Men så kom korona, og det dukket opp tilbud om fullfinansiering på fagskoler. For meg, som prøvde å lage spill hjemme, var det en sjanse jeg måtte ta. Jeg sa opp jobben og søkte på fagskolen i stedet for. Et par måneder senere startet jeg utdanningen.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

Jeg jobber i Snowcastle Games, hvor vi er litt mer enn 40 ansatte. Vi har kollegaer over hele verden, blant annet i Brasil, Egypt, Frankrike og England. Hovedkontoret er i Oslo. I koronatiden måtte alle jobbe hjemmefra, men etter pandemien er det frivillig om du kommer på kontoret eller ikke.

Noen kolleger er på kontoret hver dag mens andre jobber hybrid. For meg passer det best å være på kontoret, blant annet fordi jeg vil vise mine tegninger til folk. Men det finnes også digitale løsninger, så man klarer å holde kontakten uansett. Derfor bruker jeg å si at en designers viktigste verktøy er mikrofon og webkamera.

En vanlig arbeidsdag for en spilldesigner er veldig varierende. Vi har noen faste ting, blant annet noe som vi kaller «daily stand up». Hver dag samles alle designere, enten i et fysisk eller digitalt rom, for 15 minutter til en halvtime. På møtet forteller du hva du driver med og om du møtte noen utfordringer. Du gjør det for å informere resten av temaet hva du jobber med, men også for å få hjelp. Det dukker ofte opp store problemstillinger, og når du har sittet med et problem lenge, er det ikke sikkert at du klarer å løse det selv.

Etter «stand up» går vi til våre oppgaver. Det varierer fra bedrift til bedrift, men hos oss får vi fordelt oppgaver i to ukers intervaller. Vi ser på oppgaver som skal løses i løpet av disse to ukene, og estimerer hvor lang tid vi trenger på å løse dem. På starten av dagen liker jeg å jobbe med oppgaver som krever mye fokus, mens etterpå velger jeg de oppgavene som krever litt mindre konsentrasjon.

Fokus er en begrenset ressurs når man jobber veldig kreativt.

På ettermiddager har vi ofte møter. Det er veldig mange møter i IT-bransjen generelt, men jeg tror at i spilldesignbransjen er det enda flere. Vi er et ganske stort team, og for designere er det veldig viktig å vite hva de andre avdelingene jobber med. Vi trenger å vite om det er noen utfordringer eller om det er noe fra designdokumentet vårt vi ikke forstår. Fordi det er vår oppgave å forklare intensjonene våre og hjelpe andre å løse deres arbeidsoppgaver.

Å produsere et spill er en stor prosess. Når spilldesigner er ferdig med sin del av jobben, så jobber andre med spillet videre. Derfor synes jeg at man bør forstå hvordan hele arbeidsprosessen er, for eksempel for våre 3D-artister, illustratører eller musikere. Det hjelper å vite hva de trenger, og hvor lang tid forskjellige oppgaver tar.

Hva kreves for å kunne jobbe som spilldesigner?

– Hvis du vil jobbe som spilldesigner må du være kreativ, kunne lytte til andre og være god til å observere. Du må også være villig til å ta imot tilbakemeldinger og forbedre det du har jobbet med. Fordi jeg kan garantere deg at det første du lager ikke er det beste, muligens blir det tiende du lager helt greit.

Derfor må du ta imot tilbakemeldinger når du viser frem noe, tygge litt på det, og jobbe videre med det. Å lage spill er en iterativ prosess, og du må høre på hva andre synes. Noen mennesker takler det veldig fint, mens noen synes det er litt hardt. Men den viktigste evnen du trenger som spilldesigner er å kunne lytte til folk, observere dem og endre på tingene du jobber med.

Spilldesigner er ikke en beskyttet tittel, og det er ikke et krav å ha en bachelor eller en mastergrad. Mange er selvlærte eller har bakgrunn fra andre yrker, blant annet fra filmbransjen. Jeg tok selv Spillutvikling på Fagskolen Kristiania, og jeg kan si at det som er så fantastisk med fagskolen, er at de lærer deg de redskapene som brukes i industrien.

Først lærte vi oss fundamentale ting på grunnivå. Etter det ble vi satt i et rom sammen med andre unge folk som hadde samme interesser. Vi fikk beskjed om å lage noe, prøve noe! Vi laget forskjellige ting fra prosjekt til prosjekt.

Noen ganger ble jeg litt frustrert da noen av prosjektene ikke ble så gode som jeg håpet på. Men i etterkant skjønte jeg at det handlet ikke bare om produktet, men prosessen. Fordi vi lærte hvordan vi kom frem til et produkt, og hvordan vi samarbeider med andre. Sammenligner du utdanningen med en høyskole som tilbyr samme utdanning, men et ekstra år, lærer du de samme løsningene, men det er mer teori på høyskoler, mens fagskoler er mer praktiske.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Da jeg var ung, spurte mamma meg hvorfor jeg spiller så mye. Svaret mitt var at jeg skal lage spill, så derfor må jeg spille mange spill. Det er riktig, hvis du vil designe spill, må du ha en forståelse for mange forskjellige sjangre. Du må forstå hvorfor Diablo fungerer så godt på en gruppe mennesker, og hvorfor noen heller vil spille Fortnite.

Du må ikke tro at fordi du spiller dagen lang, så blir du en god spilldesigner. Mitt beste råd hvis du har lyst å bli spilldesigner er slapp av og spill mange spill, men forstå at du også må analysere dem. Hent penn og papir og spør deg selv, hvorfor synes du at det spillet var gøy? Du må forstå sånne ting.

En annen viktig ting er hvilken type person du er. Det er et uttrykk som heter «doers and dreamers». En «doer» er typisk en person som får oppgaver gjort, gjør det som forventes, merker det av i sin sjekkliste og er ferdig med jobben.

En «dreamer» fungerer ikke sånn, den tenker hvordan ting kan gjøres annerledes, kommer med forslag, og vil teste ting. Jeg tror at designere generelt er dreamers. Så hvis du er mer den typen som liker å ha klare beskrivelser og oppgaver, så kan du passe mer til andre disipliner innenfor spillutvikling, for eksempel en programmerer.

Hva liker du best med å være spilldesigner?

– Her er nesten hver eneste dag annerledes enn forrige, og det skjer mye. Plutselig kan det oppstå problemer i systemet. For eksempel kan noe jeg satte opp for to måneder siden ha blitt implementert, men det fungerer ikke. Det kan være at det ikke er gøy, eller det kan ha ødelagt en annen funksjon i spillet, så det brenner på hele kontoret og vi må vi fikse det. Noen mennesker vil synes at det er helt forferdelig, men jeg elsker det.

Jeg liker også veldig godt det at jeg jobber med så mange forskjellige ting. I tillegg, når man jobber flere år i et spilleselskap, så jobber man med forskjellige sjangrer. Sånn er det i hvert fall hos oss for å sikre at folk ikke blir lei av å jobbe med det samme om og om igjen.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst, er at det kan være vanskelig å slå av den analytiske tankegangen. Når man kommer hjem fra jobb, bør man gjerne koble av. Men jeg liker så godt jobben min at jeg tenker ofte på hva jeg har gjort der, så jeg kan si at jeg tar arbeidet hjem.

Når jeg spiller et spill, så klarer jeg ikke helt å kose meg. Jeg merker fort sånne ting som hvor lyskilder er, hvordan lyset endrer seg, og tenker på hvordan de har laget dette. Jeg føler at jeg har mistet litt muligheten til å slappe helt av når jeg spiller.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter. Spilldesignere gjør veldig mye forskjellig. Det finnes blant annet level designer, narrative designer, UX-designer, multiplayer designer, experience designer, game designer. Det trengs også ledere. Jo større selskapet er, jo flere designertitler er det, og bak dem folk som jobber med forskjellige ting.

Det finnes forskjellige type spillselskaper. En del satser bare på en type spill eller har bare et spill som de utvikler videre. Andre jobber med flere spill og mange spillsjangrer. Det finnes faktisk individer som jobber alene med spill. De designer, programmerer, tegner, animerer og lager fantastiske spill. Men det er unntaket, og ikke normen.

Man hører suksesshistorier om en person, men får ikke vite om de titusenvis av andre som har prøvd det samme uten suksess. I tillegg kan det ta en person fem eller ti år å lage et spill. Noen gjør det på fritiden, noen er heldig og får sponsorer.

Hvis du har lyst å jobbe med spill, så må du spørre deg selv om du vil jobbe med spill som hobby og alene, eller på fulltid og med et stort team. Fordi spilldesign og spill blir stadig større, kravene høyere og teknologien mer komplisert.

Bortsett fra i spillbransjen kan spilldesignere også jobbe der det lages attraksjoner. Det kan være store fornøyelsesparker som fylles opp med opplevelser, som for eksempel Disneyland. Mange museer bruker også spilldesignere for å få spennende opplevelsesutstillinger.

Hva tjener en spilldesigner?

– Lønn varierer kraftig avhengig av hvilket selskap du jobber i og hvilken stilling du er i. En spilldesigner starter som junior, etterpå blir man vanlig designer og senior designer. Man kan også ha lederstilling. Lønn mellom stillingene kan variere med kr 500 000. Når du er junior, anses du som lærling, og startlønn er på cirka 400 000.

Hvordan er sjansene for å få jobb som spilldesigner?

– Bare i Oslo utdannes det cirka 45 spilldesignere hvert år. Det er også skoler i Innlandet, Trondheim og Bergen. Samtidig er det i Norge rundt 20 etablerte spillselskaper. I tillegg finnes det også små selskaper med få ansatte. Det betyr at det ikke er så mange selskaper hvor man kan finne jobb.

Samtidig må du vite at spillutvikling er et internasjonalt yrke, så du kan finne jobb utlandet. Du har for eksempel store selskap som Ubisoft, som har over 10 000 ansatte.

Å få et internship kan være en måte å komme seg inn i et selskap. Et slikt program bruker å vare i tre måneder, vanligvis om sommeren. Mange selskaper, også Snowcastle Games, har internships, men selvfølgelig har selskaper som Ubisoft flere plasser.

Hvis du vil jobbe som spilldesigner må du være tålmodig. Ofte må designere få erfaring fra andre disipliner først. En typisk inngangsrolle er det som vi kaller «quality assurance», som tester spill, finner feil og kommer med forslag til å rette de feilene. QA-testere arbeider ofte veldig tett opp mot spilldesignerne og kommer med ideer.

Jeg må bare si at det som er aller viktigst for en spilldesigner, er å ha en portefølje. Det kommer veldig mange søknader når det lyses ut spilldesigner-stillinger. For vår siste stilling kom det inn 300 søknader.

Du kan ha en fin CV og utdanning fra det fineste universitet, men det er ikke det mine kolleger først og fremst bryr seg om når de ansetter folk. Du trenger å vise en presentasjon, en pdf, en nettside, eller en PowerPoint, med det du har laget på fritiden eller på skolen, og hvis det er prosjekter fra skolen, så bør du vise hva du bidro med i det konkrete prosjektet. For å bli en god spilldesigner må du lage mange spill, og en god portefølje hjelper deg å skille deg ut.