Spilldesigner

Hvorfor valgte du å bli spilldesigner?
– Jeg har alltid vært interessert i spill, men lenge tenkte jeg at det var urealistisk å satse på. Jeg har dysleksi og slet på skolen, og derfor trodde jeg at spilldesign var helt uoppnåelig – jeg så bare barrierene. Jeg tenkte at spillutvikling bare handlet om koding og siden dette ikke var min sterke side, ble det en ekstra grunn til å holde meg tilbake.
Etter videregående tok jeg visuelle kunstfag og design, men fant ut at jeg var mest interessert i tegning og visuell historiefortelling. En kompis anbefalte meg Fagskolen Kristiania. Undervisningen var praksisbasert, noe jeg tenkte kom til å passe meg mye bedre.
Der oppdaget jeg at spilldesign var mye mer enn koding. Det handlet om kreativitet, samarbeid, historiefortelling og visuell design. Da fikk jeg opp interessen og motivasjon til å satse.
Etter endte studier ved Fagskolen Kristiania bygget jeg nettverk og etablerte spillstudioet Mistical Studios sammen med noen kompiser jeg møtte på skolen. Gjennom skolens gründerprogram har vi fått kontorplass, veiledning og hjelp til å utvikle bedriften vår og vi jobber foreløpig med et spill som lanseres i 2026.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Vi starter uka med å sette opp hva vi ønsker å oppnå, og har daglige standups der vi deler fremgang, fordeler oppgaver og hjelper hverandre med utfordringer. Som et lite team er vi nødt til å være allsidige. Jeg gjør mye forskjellig. Jeg driver med level design som betyr at jeg planlegger og bygger nivåene i spillet, noe jeg synes er aller morsomst.
Videre jobber jeg med gameplay design der jeg utvikler hvordan spillmekanikkene fungerer sammen, slik at opplevelsen blir helhetlig. Det er også en del grafisk design der jeg designer menyer, ikoner og visuelle elementer.
Jeg jobber også med konseptkunst. Da bruker jeg ofte ulike programmet som for eksempel Procreate på iPad til skisser og ideer, mens Photoshop eller Krita er bedre for arbeid som skal implementeres i spillmotoren.
Vi jobber mye visuelt. Under idéutvikling bruker vi post-it-lapper, skriver ned alt av ideer og setter dem opp på veggen. Brainstormingen skal være fri – uten å tenke på hva som er realistisk eller salgbart i første omgang. Etterpå sorterer vi og ser hvilke ideer som faktisk kan gjennomføres.
Akkurat nå jobber vi med spillet «Glonk», et incremental/idle game. Konseptet er enkelt: spilleren samler coins, og jo mer du spiller, jo mer vokser karakteren «Glonk» – som igjen produserer enda flere coins. Det er en loop som hele tiden bygger seg opp, og underveis skjer det små overraskelser som holder spilleren motivert.
Hva kreves for å kunne jobbe som spilldesigner?
– Først og fremst tålmodighet og evne til samarbeid og lytte til andre. Du må tåle å lære hele tiden og ikke være for knyttet til egne ideer – mye må endres eller kuttes.
Hva du trenger avhenger av spesialisering. Gameplay-design krever forståelse for spillteori og hva som gjør spill gøy. Programmering er nødvendig for å bygge funksjoner. Kunstnerisk design krever tegneferdigheter og evne til å kommunisere ideer visuelt. 3D-modellering og historiefortelling er egne spesialiseringer.
Porteføljen din er avgjørende, men for meg var Fagskolen viktig – både for læring gjennom praksis og for nettverket jeg fikk der.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for folk som liker å samarbeide, skape opplevelser og utfordre seg selv kreativt. Det passer dårlig for de som ikke ønsker å samarbeide, eller som ikke trives med kontinuerlig utvikling og endring.
Hva liker du best med å være spilldesigner?
– At man aldri blir «ferdig utlært». Hvert prosjekt gir nye utfordringer, og du må hele tiden lære nye metoder, spilltyper og sjangre. Det gjør at jeg alltid utvikler meg selv, og det liker jeg veldig godt.
Hva liker du minst?
– Når programmene vi bruker setter begrensninger. Små ting som ulogiske menyer eller dårlige brukergrensesnitt kan ta mye tid og stoppe kreativ flyt. Litt tålmodighet kan være greit å ha.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– I Norge er spillindustrien fortsatt liten, men jeg håper den vokser. I større markeder kan man spesialisere seg mer, for eksempel i gameplay-programmering, level design eller narrativ design.
Hva tjener en spilldesigner?
– Generelt tjener en spilldesigner rundt 400 000–500 000 kroner i året. Vi i Mistical Studios er nyetablerte og vi søker støtteordninger/tilskudd og bygger oss gradvis opp. Som selvstendig næringsdrivende kan man potensielt tjene mer.
Hvordan er sjansene for å få jobb som spilldesigner?
– Det finnes ikke mange studioer i Norge, men flere i Sverige og andre land. Nettverk er helt avgjørende. Jeg er selv ganske introvert, men har erfart at det blir mye lettere å prate med folk når man fokuserer på den felles interessen for spillet og faget. Mange spilldesignere kan synes det sosiale er krevende, men å delta på bransje-events og være nysgjerrig hjelper mye. Etter noen arrangementer begynner du å kjenne igjen de samme menneskene, og da blir terskelen for å ta kontakt mye lavere.
Industrien i Norge er liten, så det tar ikke lang tid før du kjenner folk i miljøet. Det viktigste er å være hyggelig, dele kunnskap og vise at du brenner for faget.
Tilhørende utdanninger
Informasjons- og datateknologi
Avhengig av hvilken retning du velger, lærer du om bruk av datamaskiner, programvare, nettverk og teknologi for å lagre, behandle, overføre og manipulere informasjon.
Finn studierAnimasjon, spill- og 3D-design
Du lærer å simulere, visualisere og skape effekter og illusjoner i 3D.
Finn studier