Hvorfor valgte du dette yrket?

– Det var litt tilfeldig. Jeg arbeidet ved medisinsk avdeling på Bærum sykehus, og en av overlegene der spurte om jeg hadde lyst til å være med ham på gastrolab. Frem til det tidspunktet hadde det vært mye journalarbeid på sengepost og arbeid i «sittende stilling». På gastrolab våknet håndverkeren i meg, og jeg tror det var det som ble utslagsgivende. Som gastroenterolog arbeider man mye med tekniske undersøkelser, samtidig som man beholder en del av indremedisineren i seg. En filosofisk snekker, om du vil.

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har stor frihet til å utforme selve arbeidsdagen og arbeider vanligvis 40-50 timer i uken. Jeg har ikke vakter, har fri hver helg, og kan i stor grad bestemme når jeg skal avvikle ferie. Dette til forskjell fra de fleste av mine kolleger som arbeider på sykehus, mens jeg arbeider i privatpraksis. Arbeidsoppgavene vil imidlertid i stor grad være de samme som på en poliklinikk på et sykehus, selv om sykehusene har flere spesialiserte oppgaver og de mest utfordrende pasientene.

Det meste av arbeidsdagen går med til endoskopiske undersøkelser av fordøyelsessystemet, i mitt tilfelle hovedsakelig gastro- og koloskopier. Dette er undersøkelser der en fleksibel slange med kamera på tuppen føres inn i magetarmkanalen og man derved får live-overføring av hvordan det ser ut inni der. Her kan vi påvise ulike sykdommer som magesår, tarmkreft og betennelser. Vi kan også ta prøver, samt fjerne utvekster og svulster. Vi gjør også undersøkelser der pasienten svelger en kamerapille (kapselendoskopi), som kan gi god fremstilling av de deler av tarmen som vi ikke når frem til ved hjelp av gastro-/koloskopi.

I tillegg har jeg i litt mindre omfang vanlige konsultasjoner med utredning, behandling og oppfølging av pasienter med sykdommer i fordøyelsesorganene. Dette kan for eksempel være pasienter med ulcerøs kolitt, irritabel tarm, refluksplager eller magesår. Kreftsykdommer i mage og tarmområdet håndteres i all hovedsak hos gastrokirurgene når diagnosen først er stillet.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket? 

– Etter medisinstudiet må du arbeide i utdanningsstilling på indremedisinsk avdeling på sykehus, samt ta en del kurs for å bli spesialist i indremedisin. Deretter (og i noen grad parallelt med dette) starter du subspesialisering for å bli spesialist i fordøyelsessykdommer. Da arbeider man på gastromedisinske avdelinger og poliklinikker under veiledning av spesialister i fordøyelsessykdommer. I forbindelse med subspesialiseringen tilegner man seg blant annet den tekniske delen av faget, og det er en del formelle krav til antall gjennomførte prosedyrer innenfor endoskopi og ultralyd, samt obligatoriske kurs. Spesialistutdanningen er under omlegging, men da jeg spesialiserte meg tok dette pluss minus ni år, i tillegg til medisinstudiet. Etter at man er godkjent spesialist er det per i dag ikke formelle krav til videre- og etterutdanning, men dette er likevel nærmest en forutsetning for å følge med i et fag der utviklingen skjer raskt.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det er til hjelp å være praktisk anlagt, ha alminnelig god arbeidskapasitet, folkeskikk og samarbeidsevne, samt en ikke alt for fintfølende luktesans.

Image
Lisens
1

Hva liker du best med yrket ditt?

– Dette er et yrke der man ofte vil kunne gi viktige avklaringer som pasienten får svar på der og da, hos en pasientgruppe som kan ha store plager eller store bekymringer. Det er også et yrke som har en god balanse mellom det teoretiske og det praktiske.

Som privatpraktiserende spesialist i fordøyelsessykdommer legger man opp dagen selv og har stor grad av autonomi faglig og økonomisk. Man får stort volum hva angår de vanligste undersøkelsene og de vanligste pasientgruppene, og logistikken rundt pasientene er god. Man kan bli en dyktig hverdagsgastroenterolog, men må samtidig akseptere at man ikke skal holde på med alt som faget har å by på.

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Som privatpraktiserende spesialist savner jeg nær eller regelmessig kontakt med sykehusmiljøene med faglige diskusjoner rundt stort og smått.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Her tror jeg det er plass for de fleste med god arbeidskapasitet, samarbeidsevne og praktisk sans.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Faget er i stadig utvikling både diagnostisk og terapeutisk. Vi har kolleger som i hovedsak jobber innenfor diagnostikk og behandling av sykdommer i lever/galleveier og bukspyttkjertel. På sykehusene driver man i tillegg med forskning og undervisning. Tarmflorarettet behandling er et spennende felt i årene som kommer, og i disse dager rulles det også ut et screeningprosjekt i nasjonal regi for kolorektalcancer. Som gastroenterolog er du i tillegg indremedisiner. Og fra denne plattformen er nedslagsfeltet stort.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Her er det en god del variasjon avhengig av hvor man jobber og hvor mye man jobber. Ansiennitet og vaktbelastning spiller inn for sykehusansatte. For privatpraktiserende vil antall undersøkelser man gjør og utgifter man har spille inn. Slike utgifter kan være lønn til ansatte, egen pensjonssparing, forsikringer, kurs, utgifter til utstyr med mer. Jeg har ikke oversikt over lønnsbetingelser for sykehusansatte, men ofte ligger lønnen noe lavere enn hos en privatpraktiserende spesialist. Det er ikke uvanlig for privatpraktiserende gastroenterologer å tjene 2 millioner per år.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Å være spesialist i fordøyelsessykdommer er en jobb det er behov for og det er per i dag gode muligheter for å få jobb. Det har i flere år vært utdannet for få spesialister i fordøyelsessykdommer i forhold til behovet. 

 

 

Tekst: Jonina Reynisdottir