Samfunnsmedisiner

Hvorfor valgte du å bli samfunnsmedisiner? 

– Det er egentlig en tilfeldighet at jeg endte opp som samfunnsmedisiner. Først tenkte jeg å bli fastlege eller lege på sykehus. Faktisk så sto samfunnsmedisin nederst på lista over aktuelle alternativer sammen med patologi og psykiatri. Men litt tilfeldig søkte jeg på jobb som assisterende fylkeslege i Møre og Romsdal, og det ble starten på min samfunnsmedisinske karriere. Der ble jeg glad i samfunnsmedisin som fagfelt, og valgte å fortsette med det. Etter cirka seks år som fylkeslege, gikk jeg inn i rollen som kommuneoverlege. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– De fleste dagene starter på kontoret hvor jeg går gjennom innboks. Dette innebærer både den fysiske posthylla, e-post og saksbehandlingssystemet. Av fysisk post får jeg meldinger hvis det er allmennfarlige smittsomme sykdommer, hvis en enkeltperson må undersøkes for tuberkulose, og andre brev. Etter at jeg har gjort dette, har jeg Teamsmøter og fysiske møter med både ansatte i kommunen og samarbeidspartnere. Det varierer mye hvor mange møter jeg har i løpet av en dag. Alt fra null til fem-seks møter, som fort fyller hele dagen. Møtene kan handle om nesten alt mulig. Fra å bidra inn med medisinskfaglige råd i saker som gjelder tildeling av sykehjemsplass, samarbeidsmøter med sykehuset, tilsyn med miljørettet helsevern, til planlegging av vaksinasjon.

Som kommuneoverlege (og samfunnsmedisiner) har du vanligvis ikke pasienter. Men som kommuneoverlege er jeg kommunens medisinske rådgiver i kommunens arbeid med folkehelse, samt den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Jobben min går ut på å være rådgiver for administrativ ledelse og kommunestyret (og andre politiske organer) slik at de kan ta gode avgjørelser. 

I starten av pandemien hastet det med å ta beslutninger som gjaldt smittevern så da var det jeg som besluttet at skolene og barnehagene skulle stenges. Men etter hvert som ting roet seg, så var dette en beslutning som måtte tas av kommunens ledelse. Da var det mitt ansvar å gi råd og anbefalinger om hvilke «nivå» man skulle legge seg på, eventuelt hvilke tiltak man burde gjøre om man valgte det ene eller andre nivået. 

Jeg gir råd til kommunens planlegging, organisering og drift av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette innebærer også fastlegene og legevaktordningen. Da kan jeg gi råd og veiledning til helsepersonell og ansatte i enkeltsaker. Når Molde kommune nå planlegger hvor mange sykehjemsplasser de skal ha i framtiden og lokaliseringen av disse, så er det min rolle å gi innspill og faglige vurderinger sett fra en leges ståsted. Dette kan eksempelvis være hva som er medisinskfaglig hensiktsmessig når det gjelder avstand til sykehus, avstand mellom sykehjem osv. 

Som kommuneoverlege har jeg også hastemyndighet på kommunens vegne i saker som handler om helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. Det vil si at jeg kan ta raske og nødvendige avgjørelser i en situasjon. Jeg har også vedtaksmyndighet i smittevern og psykisk helsevern. Det betyr at jeg har lov til å gjøre vedtak i enkeltsaker. Dette kan være å pålegge noen å bli testet for en smittsom sykdom eller pålegge noen karantene. Dette husker vi jo godt fra pandemien. 

Hva er forskjellen på en samfunnsmedisiner og for eksempel en fastlege?

– Det som skiller samfunnsmedisin fra andre legespesialister, er at oppmerksomheten vår rettes mer mot hele befolkningen eller grupper i befolkningen, i motsetning til en fastlege. Vi jobber med et langt tidsperspektiv. 

Samfunnsmedisin er et medisinsk fagfelt som har fokus på hvordan det er å leve i samfunnet og helsetilstanden i befolkningen. Det kan være arbeid med helseutfordringer, forebygge sykdommer og helsefremmende arbeid på samfunnsnivå. 

Hva kreves for å kunne jobbe som samfunnsmedisiner? 

– Først må du gå på medisinstudiet og bli lege. Deretter må du ta en spesialisering i samfunnsmedisin som tar cirka fire-fem år. Da må du ta ulike kurs, gå i veiledningsgruppe og jobbe som samfunnsmedisiner samtidig. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Det passer for personer som trives med å være fleksibel og forholde seg til en rekke forskjellige personer. Du blir aldri helt utlært. Det er alltid et eller annet du blir spurt om, som du ikke har vært borti før. Da må du undersøke det nærmere, og gjerne snakke med andre kollegaer for å få råd fra dem. 

Jeg tror yrket passer for de aller fleste. Men en forutsetning må være at man liker å samarbeide med mange andre yrkesgrupper og tør å si hva man mener. Hvis du sliter med dette, passer ikke denne jobben for deg. 

Hva liker du best med å være samfunnsmedisiner? 

– Å jobbe som samfunnsmedisiner gir meg mange ulike utfordringer. Ingen arbeidsdager er like. Jeg treffer mange forskjellige personer og samarbeider med mange ulike fagpersoner, både innenfor helse- og omsorgstjenesten, men også ingeniører, lærere, jurister og så videre. 

Hva liker du minst? 

– Det er ikke så mange andre som kan overta oppgavene dine. I mange virksomheter er du den eneste samfunnsmedisineren. Dersom du ikke er innstilt på det, kan det bli litt «ensomt». Men samtidig er det også slik at du samarbeider med veldig mange andre faggrupper. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er mange muligheter. Du kan jobbe både i kommuner, statsforvalteren, i direktorater, departementer, Forsvaret, spesialisthelsetjenesten og privat. Kompetansen til en samfunnsmedisiner er relevant i en rekke sammenhenger. 

Hva kan man forvente i lønn som samfunnsmedisiner?

– Det varierer nok avhengig av hvor du jobber. Som kommuneoverlege ligger ofte lønna mellom 1,2 og 1,7 millioner i året. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som samfunnsmedisiner?

– Det er nok relativt gode muligheter for å få jobb som samfunnsmedisiner. Pandemien gjorde alle oppmerksomme på viktigheten av den samfunnsmedisinske kompetansen både i kommunene og andre virksomheter, eksempelvis Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Helse- og omsorgsdepartementet. Dette har gjort at det i dag er mange flere samfunnsmedisinske stillinger tilgjengelig enn før pandemien.