Revmatolog

Hvorfor valgte du å bli revmatolog? 

– Jeg var litt heldig, fordi jeg bestemte meg for at jeg ville bli lege allerede da jeg gikk i barnehagen. Jeg var fem år gammel, har moren min fortalt. Det var veldig greit på ungdomsskolen og videregående at jeg hadde det målet, for da valgte jeg de fagene som krevdes. Jeg kom inn på Universitetet i Bergen, og da valgte jeg å flytte hit. 

Jeg hadde lyst til å bli lege fordi man får hjelpe mennesker og pasienter, men også fordi fagene er så spennende. Det er komplekst og utfordrende. Det har vært min største drivkraft. Hverdagen er ikke bare en lang rutine. Man må tenke og bruke hodet, samtidig som man får jobbe med mennesker. Jeg synes det er en veldig tiltalende kombinasjon. 

At jeg ble spesialist som revmatolog er ganske tilfeldig. Jeg fikk et vikariat her på revmatologisk avdeling, og da skjønte jeg at det er et veldig spennende fag i utvikling. Det var akkurat det jeg ønsket fra starten av, å ha en jobb som gir mye mestringsfølelse, men også utfordring i hverdagen. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Mange spesialistretninger innebærer nattevakter og jobb på akuttmottak, men som revmatolog jobber man hovedsakelig på dagtid. Revmatologiske sykdommer kan også haste, men det er svært sjeldent behov for nattevakter. 

På en vanlig dag begynner jeg klokken åtte. Det er morgenmøte hvor man går gjennom det som har skjedd og hvilke pasienter som har kommet inn på sengepost, før man går gjennom planen for dagen med hele avdelingen. Så er det hovedsakelig poliklinikk, det vil si å ta imot pasienter som har avtaler og har revmatiske sykdommer. 

Som regel jobber jeg fra åtte til fire, og innimellom noen helg- og kveldsvakter. Det er travelt å jobbe på dagtid fordi vi har mange pasienter hver dag, må følge opp prøvesvar og noen ganger er det svært kompliserte sykdomstilfeller. 

Jeg jobber med autoimmune sykdommer, det vil sykdommer der immunforsvaret lager betennelser i kroppen. For eksempel at immunforsvaret bestemmer seg for at ledd ligner mye på en bakterie som egentlig ikke skal være der, så lager det en betennelse i leddene. Enkelt forklart, er det slik leddgikt fungerer. Da er vår jobb å roe ned immunforsvaret slik at betennelsen forsvinner. 

Men det finnes utrolig mange sykdommer der immunforsvaret er årsaken. Det er et veldig variert og bredt fagområde. Vi har mange sjeldne sykdommer man må kunne, men som du kanskje bare møter på én gang i løpet av hele karrieren. Det er veldig spennende. 

Hva kreves for å kunne jobbe som revmatolog? 

– Det er en misoppfatning at man må være supersmart og superintelligent for å bli lege. Det trenger man ikke. Man må selvfølgelig jobbe en del for det, men om du er veldig dedikert, trenger du ikke å ha verdens beste lesehode. Du må kunne studere, tilegne deg kunnskap og være villig til å legge ned all den tiden som trengs. 

Som person skal man helst like å jobbe med folk. Ellers blir det utfordrende i hverdagen når man treffer mange ulike personer hver dag, både pasienter og de man jobber med. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Med en sosial personlighet og dedikasjon for faget, passer du til denne jobben. De beste legene er de som brenner og interesserer seg for faget. Da blir kvaliteten på arbeidet bedre også.

Man må alltid huske at det er en jobb hvor du har stor påvirkning på folks liv. Det er folk som er svært syke. Man skal hjelpe dem til å bli bedre, og da må du være dedikert og engasjert i å gjøre det beste for pasienten. Uten det fokuset egner man seg ikke for jobben. 

Hva liker du best med å være revmatolog?

– Jeg liker utfordringer, nye mål og prosjekter. Da passer dette faget veldig godt, for det er i en rivende utvikling. Det er en helt annen verden å være revmatolog i dag sammenlignet med på 70-tallet. Da var det mye spa-lignende behandling, med varm leire, trening, rehabilitering, og man hadde ganske lite behandling. Tidligere satte man eksempelvis sprøyter med gull – slike ting bruker man ikke lenger i dag. På 90-tallet skjedde det en stor endring innen bioteknologi, og det har endret faget totalt. 

Det er mye bra medisin som utvikles, og vi finner ut nye ting absolutt hele tiden. Det gjør at vi har gått fra sengepost med 20-30 senger, til at vi nå har fem-seks senger, og det er ikke alltid de er fulle heller. Det er fordi vi har fått så gode medisiner. Det er det som gjør yrket mitt spennende, at det skjer så mye, også til fordel for pasientene. 

Revmatologi er en god blanding av både teori, der man undersøker pasienter og skriver ut medisiner, men det er også praktisk arbeid, med ultralyd, injeksjoner og uttapping av betente ledd. Den blandingen er spennende og gøy i arbeidshverdagen. 

Hva liker du minst? 

– Jeg liker å ha fleksibilitet, men om du er satt opp på vakt på julaften eller påske, så kommer du ikke unna det. Det er den største nedsiden. Men ellers synes jeg det er veldig lite negativt. Jeg trives utrolig godt, både på grunn av faget og de gode kollegaene jeg har her, i tillegg til at det er kjekt å kunne hjelpe pasienter. Det er veldig lite jeg ikke liker med jobben. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innen yrket? 

– Er du revmatolog kan du jobbe på sykehus, ha en privat praksis eller jobbe hos private aktører. Så det er ett valg man står overfor: hvor vil du jobbe?

Videre kan man også sub-spesialisere seg. Det er et bredt fag med utrolige mange rare og varierte sykdommer. Det er kanskje ikke en annen stillingstittel, men du kan kanskje bli en nøkkelperson på en avdeling med visse typer sykdommer. Jeg for eksempel, har spesialisert meg i og har skrevet doktoravhandling om Sjøgrens syndrom. 

Man kan også ta forskningsretningen, eller undervise på universitetet, så det er en del variasjon innen selve faget.

Hva tjener man som revmatolog? 

– På sykehus er det tariffavtale, og grunnlønnen for en overlege ligger på rundt 900 000 kroner i året. Men så får du en del tillegg hvis du jobber nattevakter, overtid eller på kveldspoliklinikker. I tillegg kan du jobbe på en privatklinikk ved siden av, eller være avtalespesialist. Men de fleste jobber på sykehus, og det er her du får de mest utfordrende pasientene og komplekse problemstillingene – rent faglig er det mer spennende. 

Så det avhenger egentlig helt av hvor mye du jobber. Jobber du mye kan du tjene veldig bra.

Hvordan er sjansene for å få jobb som revmatolog?

– Det er økende, vil jeg si. Selve nåløyet er å komme inn på legestudiet og bli lege. Når du er ferdigutdannet og vil bli revmatolog, får du jobb, men det avhenger litt av hvor du får jobb. Det er litt større konkurranse på de store sykehusene, og lettere å få stilling på de mindre sykehusene. 

Hvis man bare vil bli lege og så revmatologi, får man jobb.