Portrettbilde av revmatolog Katrine Brække Norheim

YrkesintervjuRevmatolog favoritt ikon

Jeg blir glad av å se at noen blir bedre, men dessverre så er mange av sykdommene kroniske, og da gjelder det å hjelpe pasienten å akseptere at det er noe man må leve med, forteller revmatolog Katrine Brække Norheim.

Katrine Brække Norheim
39 år
Revmatolog
Stavanger universitetssjukehus
Vær oppmerksom på at dette intervjuet er over to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter at intervjuet ble gjennomført.

Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg har hatt lyst til å bli lege siden ungdomsskolen. Begge foreldrene mine er leger, så det har kanskje inspirert meg. Jeg ville hjelpe og jobbe med mennesker. Og så appellerte detektiv-delen med jobben til meg; det å finne ut hva som feiler den enkelte, og hvordan jeg kan hjelpe personen med å bli frisk. I tillegg har jeg alltid fått høre at man som lege har mange muligheter, at man kan jobbe hvor som helst i verden og at man er sikret jobb. Grunnen til at jeg ville bli revmatolog var fordi jeg begynte å forske innen fagfeltet, og syntes revmatologiske sykdommer  er veldig spennende.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg jobber som overlege og forsker ved Stavanger universitetssjukehus. Jeg jobber to uker på sykehuset, og så har jeg to uker til forskning. En vanlig dag for meg på sykehuset kan være på poliklinikken hvor jeg har en liste med pasienter som jeg skal treffe. Det kan være  pasienter som er inne for kontroll eller for å få behandling. Da sjekker jeg at alt går bra med dem, at medisinene fungerer som de skal, om dosen må endres eller om de må prøve nye medisiner. Jeg undersøker pasientene fysisk, ser på dem med ultralyd og vurderer blodprøvesvar. Dersom det kommer pasienter som er nyhenviste så tar jeg opp full sykehistorie, før jeg prøver å sette diagnose og legge opp behandlingsløp. Pasientene mine er i alle aldre, men det er en klar overvekt av kvinner som får revmatisk sykdom. Pasientene jeg ser har autoimmune sykdommer, som vil si at kroppens immunsystem angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører. Blant disse sykdommene  er Bekhterevs og bindevevssykdommer som lupus, Sjögrens syndrom, muskelbetennelser, beinskjørhet og smertetilstander, som fibromyalgi. Når jeg treffer pasienter kan det ofte være at det ikke er noe nytt eller at de har blitt bedre av sykdommen, men jeg snakker alltid med dem, og gir dem støtte og verktøy som de kan bruke for å mestre en hverdag med kronisk sykdom.

revmatolog.jpg

Revmatolog gjør ultralyd på pasient.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– For å bli revmatolog kreves det fullført medisinutdanning med ytterligere spesialisering på minimum seks år. Du har fire års tjeneste i revmatologi og to år i indremedisin. I tillegg kommer obligatoriske kurs på 140 timer, kurs i administrasjon og ledelse, og kurs i sakkyndighetsarbeid. et halvt år under spesialisering kan brukes på forskning eller annen relevant tjeneste. Utdanningen etter medisinstudiet tas mens du er i arbeid som lege.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Yrket passer ikke for folk som ikke er glad i andre mennesker, og heller ikke for dem som ønsker å se raske resultater. Det er viktig å bruke god tid på å utrede pasienten og på å følge behandling over lengre tid.

Hva liker du best med yrket ditt?

– Det jeg liker best med å jobbe på sykehus er å være del av et stort fagmiljø. Jeg liker å kunne diskutere og samarbeide med ulike faggrupper. Når det gjelder pasientkontakten er jeg glad i å snakke med pasientene, og hjelpe dem å løse problemer. Av prosedyrer liker jeg å gjøre ultralyd, tappe leddvæske for å avlaste leddet, og så liker jeg å gjøre undersøkelser av pasientene. Jeg blir glad av å se at noen blir bedre, men dessverre er mange av sykdommene kroniske, og da gjelder det å hjelpe pasienten til å akseptere at det er noe man må leve med.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det jeg liker minst er at en del av hverdagen går med til administrativt arbeid – tid som jeg heller ville brukt på å snakke med pasientene. Dersom jeg har vakt i helgene kan det være at jeg har for mange oppgaver til at jeg får gjort det jeg ønsker å gjøre med hver enkelt pasient.

revamotolog_katrinenorheim.png

Revmatolog viser frem et ultralydinstrument som hun bruker i undersøkelser av pasienter.
Lisens: 
All rights reserved.

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg vil anbefale jobben for dem som er glad i å jobbe og som liker kontakt med andre mennesker. Det er et stort fagfelt, og man må holde seg faglig oppdatert. Mange er av den oppfatning at det er en vanskelig spesialisering og at man kanskje velger å holde seg unna, men uansett hva man velger å spesialisere seg i så må man jobbe for det.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Revmatologiske sykdommer er kjempeaktuelt, og det å forstå mer hvordan immunsystemet fungerer er utrolig viktig for å forstå mer av hele kroppen. Innen revmatologi kan man velge å fokusere på ulike områder, som bildeundersøkelser eller spesielle sykdommer, i tillegg til at det generelt er mange muligheter som lege. Man kan jobbe som ledere i helsesektoren, jobbe med fagutvikling, rehabilitering, forskning eller med pasientforløp.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Årslønn for en overlege kan være fra 800 000 til 900 000, inkludert vakter.

Hvordan er jobbmulighetene?

– Det er kjempegode jobbmuligheter, og der er mangel på revmatologer. Man kan også jobbe både i privat- og offentlig sektor.

 

Tekst: Karianne Munch-Ellingsen

    • Pasientene jeg ser har autoimmune sykdommer, som vil si at kroppens immunsystem angriper friske celler, ødelegger disse og det vevet de tilhører.
    • Revmatologiske sykdommer er kjempeaktuelt, og det å forstå mer hvordan immunsystemet fungerer er utrolig viktig for å forstå mer av hele kroppen.

Yrkesbeskrivelser