Hvorfor valgte du dette yrket?

– Jeg hadde allerede under medisinstudiet en sterk interesse for immunologi, som er læren om immunforsvaret. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi starter ofte dagen klokken åtte med morgenmøte som kan inkludere undervisning, faglige diskusjoner eller driftsmessige diskusjoner. Fra klokken ni har jeg enten sengepost- eller poliklinikkarbeid som overlege. Dette fortsetter frem til klokken tre, kun avbrutt av lunsj og eventuelle møter. Frem til klokken fire må jeg da bli ferdig med ikke-direkte pasientarbeid, som å ferdigstille dokumenter, vurdere og bestille røntgenbilder eller prøvesvar.

Hva kreves for å jobbe med dette yrket?

– Man må ha blitt ferdig med LIS1 tjeneste (lege i spesialisering, første del). Deretter kan man begynne å jobbe i en ordinær LIS stilling og gjennom dette arbeidet fullføre nødvendige læringsmål for å bli spesialist. Vanligvis kan dette oppfylles med to år tjeneste ved indremedisinsk avdeling og tre år revmatologisk tjeneste med tilhørende kurs. 

Hvem passer dette yrket ikke for?

– Revmatologer kan sees på som medisinens detektiver. Man må sette sammen ulike elementer i en sykehistorie og ha evne til å vektlegge hva som er viktig og hva som er mindre viktig. En revmatolog må altså kunne se mønster i komplekse sykdomsbilder, som gjerne strekker seg over mange år, og kunne trekke ut de sentrale elementene i slike historier. Dersom man ikke synes at komplekse problemer er interessante, eller dersom man ønsker enkle løsninger, så bør man trolig ikke inn i revmatologien.

Hva liker du best med dette yrket?

– Jeg er svært glad i «puslespill»-biten i medisinen. Det vil si å sette sammen basal kunnskap med klinisk bilde, sykehistorie, blodprøver og bildeundersøkelser til en forklaringsmodell som henger sammen og dermed kan behandles.

Hva liker du minst?

– Mange tror fortsatt at revmatologer primært jobber med smerter. Dette er ikke lenger en del av kjerneområdet for revmatologer. Det var nok tilfelle tidligere, men det var før vi fikk effektive medikamenter.

Hva slags type mennesker vil du anbefale denne jobben for? 

– Man bør være interessert i komplekse problemstillinger og samtidig kunne gjenkjenne mønstre, og ha evne til å ta beslutninger, selv om man ikke alltid har en absolutt fasit.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Immunologi har forskningsmessig vært svært «hot» i lengre tid. En del revmatologer jobber også innenfor rehabiliteringsinstitusjoner.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Dette avhenger av hvilken vaktordning det aktuelle sykehuset har. Her kan man ende opp med lønn uten vakt og dermed kan man ende opp med minstesats for YLF-ere (Yngre legers forening). 

Hvordan er sjansene for å få jobb i dette yrket?

– Det er ikke revmatologiske avdelinger ved alle sykehus i landet og dermed kan det være vanskelig å få jobb, men avhenger av hvor i landet man befinner seg.

Revmatologer kan anses som medisinens detektiver, man må sette sammen ulike element i en sykehistorie.
I dette yrket bør man være interessert i komplekse problemstillinger, ha evne til å gjenkjenne mønstre og ha evne til å ta beslutninger, selv om man ikke har en absolutt fasit.