Revmatolog

Hvorfor valgte du å bli revmatolog?

– Jeg ville ha et passe bredt og samtidig avgrenset fag. Revmatologi krysser ulike spesialiteter, og innebærer mye samarbeid med andre avdelinger. Det er en fin blanding av indremedisin og praktiske oppgaver som injeksjoner og ultralyd. Man kan også sub-spesialisere seg etter interesser. At jeg ble lege i utgangspunktet, kom litt tilfeldig. Jeg ønsket et praktisk og håndfast fag som jeg forsto hva gikk ut på.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hverdagen for en revmatolog er relativt forutsigbar, i motsetning til visse andre spesialiteter. Pasientene mine har en revmatologisk tilstand og er svært ofte kronisk syke. Dermed følger jeg mange over lang tid. Målet er at disse pasientene skal ha en fast lege å gå til. Noen kan imidlertid behandles slik at de blir helt friske igjen. Jeg jobber også for det meste på dagtid. Sånn sett er revmatologi et populært fag fordi det er lite vaktbelastning, og lettere kan kombineres med familieliv enn andre retninger.

Hver dag starter med morgenmøte med kolleger der vi diskuterer og planlegger. Deretter tar jeg imot pasientene. Jeg vet stort sett hvem som kommer og hva det gjelder. Jeg har tre pasienter på formiddagen før lunsj, og fire om ettermiddagen. Arbeidsdagen består av stadig mer ultralydundersøkelser, og revmatologer lener seg nå mer på dette for å se om det er betennelse i ledd og blodårer. Med denne metoden kan vi noen ganger unngå å ta vevsprøve. Iblant samarbeider vi med kolleger ved ultralydundersøkelsen. Blant annet ved vurdering om det foreligger inflammasjon i blodåre-vegg, som avgjør videre diagnostikk og behandling. Etter at jeg har undersøkt pasienten, legger vi en plan for videre behandling og oppfølging. Jeg og pasienten har en kontinuerlig dialog rundt hva vi skal gjøre, og her har vi dessuten et godt samarbeid med deres fastleger. Det er også viktig å høre med pasienten selv, fordi de kan gjerne mye om sin egen tilstand og hva som trengs. Det er ønskelig at hver enkelt føler seg godt ivaretatt, og vi har i tillegg dyktige sykepleiere på avdelingen som er tilgjengelig for dem som lurer på noe. Det er et godt arbeidsmiljø her, hvor vi hele tiden diskuterer behandling tverrfaglig i kollegiet. Det er bare å banke på en dør, eller ringe.

Hva kreves for å kunne jobbe som revmatolog?

– Først må du fullføre medisinstudiet på seks år, deretter 18 måneder med LIS1, som har erstattet den tidligere turnustjenesten. Så følger seks år med spesialisering i revmatologi. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Jeg tror revmatologi passer for ganske mange, og bunner i interesse. Noen er veldig glad i ultralyd, og er eksepsjonelt gode på det. Andre er mest glad i bindevevstilstander eller er litt "allrounder" i faget. Det går på interesse. Hvis du ikke er interessert, er det begrenset hvor god du kan bli.

Hva liker du best med å være revmatolog? 

– Jeg liker både de praktiske prosedyrene slik som ultralyd, og utredning av nye pasienter samt utfordringer hos kjente pasienter. 

Hva liker du minst?

– Det er ikke noe jeg direkte misliker ved jobben, men det er uforutsette ting som du aldri kan skjermes helt mot, og det kan være en stressfaktor.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Du kan jobbe med forskning, undervisning eller som privatpraktiserende, blant annet. 

Hva kan man forvente i lønn som revmatolog?

– Det varierer, blant annet på grunn av ulike vakt- og turnustillegg. Men et sted mellom 870 000 til ett stykke over 1 million kroner kan du regne med i årslønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som revmatolog?

– Hvis du ikke er avhengig av å bo et spesielt sted, så er jobbmulighetene gode. Her ved Sykehuset Østfold er det etterspørsel, mens ved universitetssykehusene er det litt vanskeligere å få jobb som revmatolog.