Reservedelsekpeditør
Hvorfor valgte du å bli reservedelsekspeditør?
– Det var egentlig ganske tilfeldig. Planen min var opprinnelig å bli styrmann. Jeg hadde utdanning som matros og skulle begynne på styrmannsskolen, men etter to år som lærling hadde jeg blitt vant til å jobbe og tjene penger, så jeg var ikke så motivert for mer skole akkurat da.
Jeg har alltid hatt interesse for lastebiler, så jeg tok kontakt med bedriften jeg jobber i nå for å høre om det fantes muligheter der. Jeg så for meg at jeg kanskje kunne jobbe som mekaniker eller på kundemottaket, og visste egentlig ikke at delelager var et eget fagområde.
På intervjuet ble jeg introdusert for yrket reservedelsekspeditør og syntes det virket spennende. Jeg fikk tilbud om lærlingplass, men manglet noen fag fordi jeg hadde gått TIP og maritime fag og ikke TIP og kjøretøyfag. Derfor tok jeg de nødvendige fagene som privatist samtidig som jeg var lærling i bedriften.
Etter fagprøven fikk jeg tilbud om fast jobb, og nå har jeg vært her i ni år. Det som har gjort at jeg har blitt værende er først og fremst folkene, og at jobben byr på mange utfordringer og mye problemløsning. Ingen dager er helt like, og jeg får stadig lære noe nytt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Arbeidsdagen starter gjerne med at vi mottar delleveranser som har blitt levert til oss på morgenen. Delene må registreres inn i systemet og vi får da ut papirer på hvilken bil som skal ha hva, fordi bestillingen er gjort på en ordre som er rettet mot bilens registreringsnummer. Mekanikere er avhengig av å få riktige deler raskt, så disse bestillingene blir prioritert først.
Når delene er klare, blir de lagt ut i egne hyller på verkstedet slik at mekanikerne enkelt kan finne dem. Deretter plasserer vi resten av de ankomne delene som er påfyll til lager, på riktige lokasjoner. Samtidig kommer det stadig inn nye delebestillinger fra eksterne kunder og verksteder, i tillegg til egne mekanikere som også trenger deler.
Vi sender ofte ut deler til andre verksteder og kunder gjennom egne budbiler, men mange henter også direkte hos oss.
Store deler av arbeidsdagen foregår foran PC-en. Jeg bruker systemene våre til å finne riktige deler, legge inn bestillinger, opprette ordre og kommunisere med både kunder og kollegaer. Det er nok mer dataarbeid enn mange tror. Når folk hører ordet «lager», ser de kanskje for seg at man bare flytter varer rundt, men mye av jobben handler om å bruke digitale systemer og tekniske tegninger.
Et typisk eksempel er at en mekaniker oppdager at en lastebil trenger en ny del under en reparasjon. Da kommer han inn til meg med ordrenummeret for bilen. Jeg går inn i systemet, finner de riktige tegningene og undersøker hvilken del som trengs. Ofte må jeg stille spørsmål for å være sikker på at vi bestiller riktig variant.
Deretter legger jeg delen inn på ordren, lager en plukkliste, finner delen på lageret og leverer den til mekanikeren. Hvis vi ikke har delen på lager, så bestiller jeg den fra hovedlagrene våre og bestillingen gjøres inne på ordrenummeret.
Hvis det er snakk om store deler bruker vi truck for å hjelpe til med flytting av disse, f.eks hvis vi får levert hele lastebilhytter eller annet stort gods. Derfor blir arbeidsdagen en kombinasjon av kontorarbeid og fysisk arbeid.
Det som gjør jobben spennende, er at man aldri helt vet hva som kommer. Den ene dagen kan jeg jobbe med deler til en splitter ny lastebil, mens neste oppgave handler om å finne en reservedel til et kjøretøy som er flere tiår gammelt. Jeg hjelper både mekanikere på huset, eksterne verksteder, transportbedrifter og privatpersoner.
Vi har ulike arbeidstider, men jobber kun dagtid. Noen starter klokken 07:00 og er ferdige klokken 15:00, mens andre jobber fra 08:00 til 16:00.
Gjennom hele dagen må jeg være tilgjengelig på telefon, e-post og PC. Samtidig som jeg håndterer bestillinger og henvendelser som kommer inn. Det krever god struktur, men det er også noe av det som gjør jobben interessant.
Hva kreves for å kunne jobbe som reservedelsekspeditør?
– Mange arbeidsgivere ønsker at du har fagbrev, men det er også mulig å gå inn som lærling slik jeg gjorde. Da tar du fagbrevet samtidig som du jobber.
Du bør ha en viss forståelse for data og digitale systemer, siden mye av arbeidet foregår på PC.
Førerkort er viktig, og truckførerbevis er en stor fordel. Det er ikke alltid et krav, men det gjør deg mer attraktiv som jobbsøker og kan ofte tas gjennom arbeidsgiveren dersom du ikke har det fra før.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Dette yrket passer godt for personer som liker å løse problemer og finne løsninger. Du må kunne jobbe selvstendig, ta ansvar og håndtere flere oppgaver samtidig.
Det er også en fordel å trives med både PC-arbeid og praktiske oppgaver. En stor del av jobben foregår foran skjermen, men du må også ut på lageret og håndtere varer.
Du bør være serviceinnstilt fordi du har kontakt med mange mennesker hver dag, både kunder, mekanikere og leverandører. Nøyaktighet er også viktig. Selv om datasystemene hjelper deg, må du ha kontroll på hva som er bestilt og hva som faktisk leveres.
Hvis du ikke liker høyt tempo eller synes det er stressende å håndtere mange ting samtidig, er dette kanskje ikke det riktige yrket. Men for personer som liker problemløsning og tekniske utfordringer, kan det passe veldig godt.
Hva liker du best med å være reservedelsekspeditør?
– Det jeg liker best er problemløsningen. Vi får stadig inn utfordringer som må løses, og ofte handler det om å skaffe deler raskt til kjøretøy som står stille.
Noen ganger kommer det inn eldre kjøretøy hvor delene er vanskelige å få tak i eller kanskje til og med har gått ut av produksjon. Da må man undersøke alternativer, kontakte leverandører og lete etter løsninger. Når man til slutt finner det kunden trenger, gir det en skikkelig mestringsfølelse.
Det er også veldig hyggelig når kunder blir positivt overrasket over at vi klarer å skaffe en del raskere enn de hadde forventet. Da vet man at man har bidratt til å få kjøretøyet tilbake på veien så fort som mulig.
Hva liker du minst?
– Det jeg liker minst er usikkerheten som noen ganger følger med leveranser. Vi er avhengige av leverandører, og det er ikke alltid mulig å gi kundene et klart svar på når en del kommer eller om den i det hele tatt er tilgjengelig.
Det kan også være perioder med høyt tempo og mange henvendelser samtidig. Da må man håndtere flere kunder, mekanikere og bestillinger på én gang. I tillegg kan feilinformasjon føre til at man bestiller feil del, selv om man gjør sitt beste for å kontrollere opplysningene.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes flere veier videre. Flere går videre til stillinger som kundemottaker eller selger. Jeg kjenner blant annet personer som startet på delelager og senere gikk over til salgsstillinger.
Kompetansen passer også godt innen logistikk, innkjøp og lagerstyring. Gjennom jobben får man erfaring med vareflyt, leverandørkontakt og bestillingssystemer, noe som er nyttig i mange andre yrker.
Noen går også videre til mekanikeryrket, spesielt dersom de ønsker å jobbe mer praktisk med kjøretøyene.
Hva tjener en reservedelsekspeditør?
– Lønnen varierer mellom ulike bedrifter og bransjer. Jeg jobber innen tungbilsegmentet og ligger på rundt 590 000–600 000 kroner i brutto årslønn.
Det kan være forskjeller mellom for eksempel lastebilverksteder, personbilverksteder og andre typer virksomheter, så lønnsnivået vil variere.
Hvordan er sjansene for å få jobb som reservedelsekspeditør?
– Jeg opplever at jobbmulighetene er ganske gode. De fleste bilverksteder, lastebilverksteder og anleggsverksteder har et delelager, og mange andre bransjer trenger også folk med denne kompetansen.
Samtidig tror jeg mange ikke kjenner til at dette er et eget yrke. Når folk hører ordet delelager, ser de ofte for seg at jobben bare handler om å stable varer i hyller. I virkeligheten er det mye systemarbeid, kundekontakt og problemløsning.
Det finnes stillinger der ute, men noen bedrifter velger kanskje å lyse dem ut internt først. Alt i alt vil jeg si at sjansene for å få jobb er gode.
Bruker du KI i jobben?
– Nei, jeg bruker ikke kunstig intelligens i jobben i dag, og jeg kjenner heller ikke til planer om å innføre det hos oss.
Når jeg står fast, bruker jeg heller kollegaene mine og nettverket jeg har bygget opp gjennom årene. Jeg ringer andre avdelinger, sender e-poster eller spør folk som har erfaring med lignende problemstillinger.
Vi samarbeider mye på tvers av anlegg. Hvis jeg er usikker på en del, kan jeg for eksempel kontakte et annet lager i Norge og spørre hvordan delen ser ut eller om de har erfaring med den. Jeg liker denne menneskelige måten å løse problemer på.
