Plastikkirurg

Hvorfor valgte du å bli plastikkirurg?

− Så lenge jeg kan huske, har jeg ønsket å bli kirurg. Jeg er glad i å løse problemer og å jobbe med hendene, så derfor var det et yrke som tiltalte meg. Det spilte nok også inn at faren min er kirurg, så jeg kjente til yrket gjennom ham. Jeg drev med generell kirurgi i noen år, men spisset meg etter hvert inn på plastikkirurgi. Valget handlet blant annet om at plastikkirurgi gir mer forutsigbare og familievennlige arbeidstider enn mange andre kirurgiske spesialiseringer.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

− Mye av arbeidet til en plastikkirurg handler om å rekonstruere kroppsdeler eller reparere skader etter sykdom, for eksempel etter kreft. Hver skade er forskjellig og krever individuelle tilpasninger. Den nisjen jeg selv jobber innenfor, er en liten del av faget.

Den store majoriteten av plastikkirurger jobber på sykehus. Der kan man komme borti alt fra leppe-, kjeve- og ganespalter, kraniofaciale misdannelser, hudkreft, rekonstruksjon etter brystkreft, til samarbeid med ortopeder etter store ulykker. Hvis for eksempel et bein blir operert etter en bilulykke, kan plastikkirurgen flytte vev fra en annen del av kroppen for å sikre både funksjon og et godt estetisk resultat.

Jeg jobber som plastikkirurg ved en privatklinikk hvor vi tilbyr både medisinske og estetiske operasjoner. Vi er fire kirurger, og rundt oss har vi et fast team med operasjonssykepleiere, anestesisykepleiere, anestesileger, sterile teknikere, postoperativsykepleiere og kontorpersonale. Vi kjenner hverandre svært godt, og samarbeidet i teamet er en viktig del av hverdagen.

En vanlig arbeidsdag er enten en kontordag eller en operasjonsdag. På kontordager tar jeg imot pasienter. De fleste kommer fordi de vurderer en operasjon og ønsker en konsultasjon. Hver konsultasjon varer gjerne 30–35 minutter, og jeg møter rundt 15 pasienter i løpet av dagen. Før timen har pasienten fylt ut et helseskjema slik at jeg kan danne meg et bilde av den generelle helsetilstanden. Jeg går så gjennom problemstillingen pasienten kommer med. 

En viktig del av jobben er å vurdere hvem jeg kan hjelpe. Det hender jeg må avstå fra å gjøre en operasjon, for eksempel ved urealistiske forventninger, uestetiske ønsker eller der jeg mener en operasjon kan gjøre mer skade enn nytte. Vi må være oppmerksomme på blant annet kroppsdysmorfisk lidelse, og forholde oss både til etiske rammer og gjeldende retningslinjer. I tillegg til disse konsultasjonene, tar jeg også imot de som har vært operert og som kommer til kontroll og oppfølging.

Operasjonsdagene mine starter gjerne klokka 07.30. Da møter jeg dagens første pasient, går gjennom operasjonen, tegner på operasjonsområdet og følger pasienten til preoperativ avdeling før vedkommende føres inn til operasjonssalen. Etter operasjonen snakker jeg med pasienten og forteller hvordan inngrepet har gått. Operasjonene kan vare alt fra én til fire timer, og på en dag blir det ofte tre til fem inngrep.

Jeg gjør et bredt spekter av operasjoner. Det er mest ulike typer brystkirurgi. Det kan være forstørringer, reduksjoner, løft, og symmetriseringer. Men jeg gjør også mageplastikk etter vektnedgang eller graviditet. I tillegg opererer jeg øyelokk, armer og ben. Plastikkirurgi skiller seg fra andre kirurgiske spesialiteter ved at vi ikke har ett bestemt målorgan – vi arbeider på hele kroppen, både hud, muskler, nerver og annet vev.

Arbeidsdagen varer som regel fra 07.30 til 17.00, men jeg er tilgjengelig hele døgnet for mine pasienter. Alle får mobilnummeret mitt etter en operasjon og kan ringe hvis det oppstår noe. Heldigvis blir jeg sjelden kontaktet utenom arbeidstid, og det kommer nok av at vi har gode informasjonsskjemaer og rutiner. I tillegg ringer jeg alltid pasientene dagen etter operasjonen for å høre hvordan de har det.

Hva kreves for å kunne jobbe som plastikkirurg?

− For å bli plastikkirurg må man først ta medisinstudiet. Deretter må man gjennomføre det som nå heter «Lege i spesialisering»; LIS1, LIS2 og LIS3. For å bli spesialist innenfor plastikkirurgi vil det ta minst syv–åtte år etter medisinstudiet, men ofte lengre enn det fordi det kreves kurs, kompetansemål og en viss mengde gjennomførte operasjoner før man kan få spesialistgodkjenningen.

Jeg studerte medisin i Krakow, og hadde deretter det som da het turnustjeneste ved Ringerike sykehus. Så jobbet jeg der noen år innen generell kirurgi og gastrokirurgi. Etter det begynte jeg på Rikshospitalet som lege i spesialisering i plastikkirurgi. Jeg hadde også et opphold ved Moss sykehus før jeg ble ferdig som spesialist i 2022. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

− Dette yrket passer for folk som er flinke med hendene. Det er et håndverksyrke like mye som det er et akademisk yrke. Man må også like å løse problemer. Det som skiller plastikkirurgi fra mange andre kirurgiske fag, er at operasjonene kan være ganske ulike. Man må ofte løse utfordringer på stående fot uten å ha gjort akkurat det samme før. Det finnes ikke et fast sett av operasjoner, men snarere et bredt spekter av teknikker som kan brukes på ulike måter. Når det gjelder brystkirurgi, er det mer likt fra gang til gang, men dette er bare en liten del av det man kan komme borti som plastikkirurg. 

Hva liker du best med å være plastikkirurg?

− Arbeidsdagene er fine med både trivelige kollegaer og mange hyggelige, fornøyde pasienter. Jeg trives også godt med å jobbe med hendene. I tillegg liker jeg at arbeidstiden er forutsigbar og fin.

Hva liker du minst?

− Det jeg liker minst, er at jeg alltid må være tilgjengelig og dermed aldri kan logge helt av.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

− Plastikkirurgi rommer mange ulike muligheter. Man kan for eksempel jobbe med traumekirurgi og rekonstruksjoner etter ulykker eller kreft, eller behandle ansiktslammelser etter sykdom. Enkelte steder i landet fungerer plastikkirurger også som håndkirurger. Da behandler man blant annet seneskader, nerveskader og brudd i hender, eller gjennomfører replantasjoner når hender eller armer har blitt revet av. Noen plastikkirurger bruker tid på forskning, eller går inn i ulike lederstillinger.

Hva tjener en plastikkirurg?

− I det offentlige tjener en overlege rundt 1 000 000 kroner i grunnlønn, men yrket innebærer vakter, overtid og ulike tillegg, så man tjener som regel en god del mer.

I privat sektor kan en plastikkirurg tjene alt fra omtrent det samme som i det offentlige til betydelig mer, avhengig av hvor mye man opererer og hvor mange pasienter man har. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som plastikkirurg?

− Hvis man først kommer gjennom nåløyet og får spesialiseringen, er sjansene for å få jobb som plastikkirurg ganske gode. Men man må være forberedt på å flytte litt under spesialiseringen og etterpå, siden det er vanlig å jobbe ved flere forskjellige sykehus rundt om i landet.

Man bør ha erfaring fra generell kirurgi i noen år før man spesialiserer seg, så jeg anbefaler ingen å søke rett på plastikkirurgi. Jobber man hardt og målrettet, løser det seg gjerne til slutt.