Plastikkirurg

Hvorfor valgte du å bli plastikkirurgi?

– Jeg visste fra jeg begynte på legestudiet at jeg skulle bli kirurg. Under utdannelsen holdt jeg likevel alle muligheter åpne i tilfelle jeg skulle forandre mening, men jeg falt hele tiden tilbake på det kirurgiske.

Jeg ble først generell kirurg og jobbet blant annet med hjertekirurgi, transplantasjonskirurgi (transplantasjon av organer) og gastrokirurgi (mage- tarmkirurgi). Etter hvert valgte jeg å spesialisere meg som plastikkirurg. Både intellektuelt og praktisk, passer det meg fint. Det er et komplisert håndverk og en spesialitet jeg kan forene med et familieliv. Det aller beste er at pasientene ber om hjelp til å løse et problem, og jeg kan hjelpe dem ved å utføre en operasjon.

For meg er det vanskelig å matche tilfredsstillelsen av å ha utført en god operasjon som gir en pasient økt livskvalitet. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg har noen dager hvor jeg mottar pasienter til konsultasjon og andre dager der jeg kun opererer. Det første som skjer, er at pasienten kommer og presenterer det de ønsker å gjøre noe med. Jeg må forstå nøyaktig hva pasienten ber om, og hvilke forventninger vedkommende har. Sammen går vi gjennom forskjellige muligheter og kommer fram til rett operasjon for pasienten.

Pasientene møter til operasjon tidlig om morgenen. Jeg kommer alltid en halv time før for å forberede meg. Mentalt har jeg gått gjennom de ulike pasientene og er allerede klar. På klinikken sørger jeg for at teamet mitt blir brifet. På operasjonsstuen er det en anestesisykepleier, anestesilege, operasjonssykepleier og meg.

Jeg forsikrer meg om at pasienten er klar for operasjon og markerer huden med tusj og tegner streker der jeg skal skjære. Hjemme sier jeg til barna: dere må ikke tegne med tusj på hverandre! Det er jo litt ironisk når det er det første jeg gjør som kirurg på jobben.

Operasjonssykepleier og jeg jobber i sterilt område – anestesilege og anestesisykepleier er i ikke sterilt område. Jo bedre vi kjenner hverandre, jo bedre jobber vi i takt. Alle vet hva som er neste steg og jeg kan stå med blikket ned i operasjonssåret og uten et ord får jeg akkurat det instrumentet jeg trenger på rett tidspunkt. Det er fantastisk gøy å være så samkjørt i en god flyt.

Når pasientene våkner trilles de over i postoperativ avdeling hvor de spiser og drikker litt og reiser hjem samme dag. I forhold til hvor omfattende inngrepet er kan jeg operere alt fra to til seks pasienter på en dag.

Pasientgruppen er som oftest ett sted mellom 25 og 65 år og de kommer av mange ulike årsaker. Fellesnevneren er at noe plager dem og de lurer på om jeg kan hjelpe. Nesten alle har tenkt nøye gjennom hvorfor de tar operasjonen. En gang iblant kommer det noen med urealistiske forventninger og jeg må si nei.

Det er ikke tillatt med før- og etter bilder på nett i Norge. I andre land er dette tillatt, men disse kan være falske og gi pasientene uforholdsmessige store forventninger. Jeg driver mest med brystoperasjoner, løft, forstørrelse og reduksjon. Hos kvinner men også hos menn med bryst, såkalt gynekomasti. Videre er fettsuging, figurforming med bukplastikk, facelift og øyelokk operasjoner jeg har spesialisert meg på.

Jeg er klinikksjef og medeier og det betyr mange administrative oppgaver. Ved siden av jobben på klinikken, liker jeg å følge med på alt som rører seg i faget og jeg har mange verv. På den måten blir jeg kjent med andre plastikkirurger og vi gir hverandre faglig påfyll og utveksling av erfaringer.

Hva kreves for å kunne jobbe som plastikkirurg? 

– Først bli man lege og deretter spesialiserer man seg som plastikkirurg. Selv ble jeg først generell kirurg og deretter plastikkirurg. Det er et langt løp og for meg tok det 18 år fra jeg begynte å studere medisin til jeg var autorisert plastikkirurg. Gjennomsnittlig tar det ti år fra ferdig lege til spesialist, uansett hvilken spesialitet man velger.

Dette er ikke et fag man kan lese seg fram til. Det er erfaring som gjør deg god og operasjoner bygger gradvis opp kompetansen.

Det er et krav å være godkjent av helsedirektoratet. For å bli det må man blant annet ha vært gjennom et visst antall operasjoner, tatt obligatoriske kurs og kunne dokumentere alt. Før fikk man et fint diplom i posten, i dag får man et langt, litt komplisert brev.

Som lege har man et forsvarlighetskrav til å være oppdatert på nye teknikker, behandlingsmetoder og forskning. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Etter min mening må man være nysgjerrig, interessert i det kirurgiske håndverket og ha gode fingerferdigheter, men disse kan også trenes opp. Jeg tror bestemt at å være perfeksjonist er positivt fordi jeg jobber med pasientenes utseende og kun det beste er godt nok.

Videre er det nyttig å ha en relativt god estetisk sans og en interesse for å fange opp trender og hva pasientene er interessert i. Alle pasienter har ulikt utgangspunkt, og til tross for påstander om at inni er vi alle like, så er det store forskjeller også der. Å ha en slags tredimensjonal forståelse av pasienten, er noe av det jeg ser på som essensielt i dette yrket.

Jeg vil si at noe av det vanskeligste er å formidle realistiske forventninger til pasienten når det gjelder hvilke resultater som kan oppnås. Det er lett å drømme seg bort på nett og de må skjønne hva vi kan få til. Videre er det etiske regler man må forholde seg til. Etikken i Norge er god.

Det passer ikke for de legene som ikke kan leve med at det ikke alltid går som man ønsker. Det er en risiko for komplikasjoner som man må både tåle og stå i. Men i de fleste tilfellene kommer pasienter med plager som har en akseptabel og lav risiko. Mye av det jeg opererer handler om å bedre livskvaliteten, ikke nødvendigvis liv og død. Jeg ser på det helsehjelp i form av økt livskvalitet, noe pasientene setter stor pris på.

Hva liker du best med å være plastikkirurg? 

– Å møte pasienter som har en problemstilling som jeg faktisk kan hjelpe de med å løse. Jeg elsker å operere og å utføre en god operasjon, er det mest tilfredsstillende jeg vet.

Hva liker du minst?

– Pålagt papirarbeid er ikke så spennende. Men det må jo gjøres.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Mange plastikkirurger gjør som meg og åpner en privatklinikk som driver med kosmetiske operasjoner og andre estetiske prosedyrer. Andre jobber i det offentlige med rekonstruktiv kirurgi. For eksempel å bygge opp et bryst etter kreftoperasjon, brannskader eller håndkirurgi. Andre igjen driver med forskning, reiser ut med humanitære organisasjoner, jobber som konsulenter eller rådgivere for legeindustrien, eller går inn i lederstillinger.

Hva kan man forvente i lønn som plastikkirurg?

– Det er et spørsmål jeg helst ikke vil svare på. Legespesialister i offentlig sektor har en grunnlønn på omtrent en million. Med en privat praksis kan man tjene mer. Lønnen avhenger nesten alltid av hvor mye du jobber.

Hvordan er sjansene for å få jobb som plastikkirurg?

– Sannsynligheten for å få jobb når du er ferdig spesialisert er god. I Norge er miljøet lite og det er ikke alltid jobb der man ønsker å bo. I prinsippet er hele verden en arbeidsplass. EU og EØS har gjort det enkelt å kunne praktisere innen unionen.