Hvorfor valgte du dette yrket?
– Det var en lang prosess å skulle bli plastikkirurg. Først studerte jeg medisin, og når jeg hadde gjort det så spesialiserte jeg meg på plastikkirurgi. Jeg har alltid syntes kirurgi var interessant, og plastikkirurg er et kirurgisk felt hvor man i tillegg til å være nøyaktig, også må ha en estetisk sans og en tredimensjonal oppfattelse av det man holder på med. Det syntes jeg var spennende.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg kommer på kontoret litt før klokken 07.00 på morgenen. Da leser jeg gjennom dagens operasjoner og har første møte med operasjonsteamet mitt, som er to operasjonssykepleiere og én narkosesykepleier- og lege. Vi møtes ti minutter over åtte, hvor vi har en liten gjennomgang på fem minutter, hvor vi snakker om dagen. Gjennomgangen tar bare fem minutter fordi alle er alltid veldig godt forberedt.
Kvart over åtte møter jeg første pasient. Da tegner jeg på pasienten for å designe operasjonen jeg skal gjøre, og jeg tar så bilder av pasienten. Deretter tar jeg pasienten med inn på operasjonssalen, og der treffer pasienten alle på teamet. Så skal pasientene sove, og da opererer jeg. Etter operasjonen triller jeg pasienten opp på oppvåkning. Etter det, så er det neste pasient.
Jeg opererer omtrent rundt fem til syv timer hver dag. Operasjoner jeg gjør er for eksempel øyelokkplastikk, brystreduksjon, brystløft, armplastikk, bukplastikk, rumpeforstørrelse og rompeforminskelse. Når jeg er ferdig å operere, så snakker jeg med pasientene jeg har operert. Jeg sjekker at alt ser greit ut etter operasjonen, forklarer hvordan operasjonen har gått og hva vi har gjort. For eksempel, hvis jeg har gjort en brystreduksjon eller fettsuging, så vil jeg fortelle hvor mye av brystet eller fettet jeg har fjernet. Hvis alt ser bra ut med pasienten så skriver jeg pasienten ut, samt resepter til de. Når det er gjort, så er den operasjonsdagen ferdig.
Da går jeg ned på kontoret mitt og forbereder neste dag. Fra mandag til fredag har jeg vakt på pasientene mine 24 timer i dager. Da har alle mine pasienter mitt mobilnummer, og de kan ringe meg hvis det skjer akutte situasjoner. Heldigvis skjer det sjeldent, men det kan skje, og da må jeg rykke inn.
En vanlig arbeidsdag for meg er på 10–12 timer, pluss at jeg er tilgjengelig 24 timer i døgnet i ukedagene for pasientene.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Det man trenger er å ha studert medisin, fått autorisasjon som lege, og så spesialisere deg som plastikkirurg. Selv studerte jeg medisin i syv år på Universitetet i Wien, og så begynte jeg sakte, men sikkert å nærmere meg kirurgien og så plastikkirurgen.
Etter medisinstudiet, gjorde jeg turnustjeneste på ett og halvt år, som er en slags obligatorisk praksis. Når jeg var ferdig med det, så var jeg assistentlege på kirurgisk avdeling på sykehuset i Kristiansund. Her lærte jeg meg generell kirurgi, som å operere åreknuter, brokk, blindtarmbetennelse og ankel- og håndleddsbrudd. Jeg jobbet deretter som assistentlege på St. Olavs hospital i Trondheim på plastikkirurgiskavdeling. Der jobbet jeg mye med brystrekonstruksjoner etter brystkreft og generell bukplastikkirurgi.
Jeg har siden jobbet på andre offentlige sykehus hvor jeg har gjort brannskadekirurgi, håndkirurgi og mikrokirurgi.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Det er viktig å ikke ha en sykdom eller et handikap som gjør at man har ustødige hender.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Denne jobbe er litt spesiell. Man kan bidra til å endre folk sine liv og gi de bedre livskvalitet. De fleste jeg opererer har ulike komplekser som er vanskelig for dem. Noen vil få mye bedre livskvalitet, mens andre får bare noe bedre. Uansett så er den jobben vi gjør med på å hjelpe mennesker. Når det er sagt synes jeg også er det spennende å operere. Jeg opererer omtrent 600 personer i året.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det jeg liker minst må nok være det at alle operasjoner kan gi komplikasjoner. Man kan begynne å blø, sår kan sprekke opp og uventede hendelser kan skje. Det er en del av gamet, det må man håndtere, men det er ikke gøy.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Det er vanskelig å si. Når man begynner å studere medisin, så tilegner man seg mye teoretisk kunnskap. Det blir basiskunnskapen du får som lege. Når man så begynner å jobbe som lege, så vil noen finne ut at de liker å jobbe med barn, eldre mennesker og noen liker håndverket best. Jeg likte håndverket best. For å være plastikkirurg må du være nøyaktig, samvittighetsfull og like det du holder på med.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Først og fremst kan man jobbe både på et offentlig og privat sykehus. Hvis du jobber på et offentlig sykehus vil du gjøre andre type operasjoner enn på et privat, så da vil du bruke kompetansen din på en litt annen måte. Hvis du jobber offentlig vil du gjøre mer rekonstruksjoner etter kreft i bryst eller ansikt, eller for eksempel etter brannskader. Ellers så kan man jobbe innen forskning, legemiddelindustrien, NPE (Norsk pasientskadeerstatning) eller på universitet. Du kan også bli klinikkdirektør, sykehusdirektør, avdelingssjef, konsulent eller papirdoktor, som betyr at du jobber som lege men kun administrativt.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– En overlege med en 40 timers arbeidsuke kan forvente å få en brutto årslønn på 750.000-800.000 kroner på et offentlig sykehus og omtrent 1 million på et privat sykehus. Man kan tjene mer basert på hvilke vakter du jobber, hvor mange timer du jobber og ansvarsomfanget ditt. Noe jeg vil understreke, når det kommer til lønnen som plastikkirurg, er at man ikke tjener noe mer som plastikkirurg, enn en annen type legespesialist. Man ser ofte i filmer at plastikkirurger har dyre biler og hus, men det er ofte ikke slik det er.
Hvordan er du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Når du er legespesialist så er sjansene ganske gode for å få jobb. Det som er vanskelig er å komme inn på utdannelsen og å fullføre den.
Operasjoner jeg gjør er for eksempel øyelokkplastikk, brystreduksjon, brystløft, armplastikk, bukplastikk, rumpeforstørrelse og rompeforminskelse.
Som plastikkirurg kan man bidra til å endre folk sine liv og gi de bedre livskvalitet.
Når du er legespesialist så er sjansene ganske gode for å få jobb. Det som er vanskelig er å komme inn på utdannelsen og å fullføre den.