Patolog

Hvorfor valgte du å bli patolog?

– Jeg har alltid vært interessert i hvordan kroppen fungerer, og ønsket meg et yrke der jeg kunne bidra til å hjelpe andre til bedre liv og helse. Det var derfor jeg bestemte meg for å bli lege. Under medisinstudiet fikk jeg særlig interesse for fag som anatomi, histologi og patologi, og dette førte meg videre mot patologien.

Etter fullført profesjonsstudium i medisin, hadde jeg turnustjeneste (nå tilsvarende LIS1-tjeneste), hvor jeg jobbet både i sykehusavdelinger, på fastlegekontor og ved legevakt. Etter dette ønsket jeg å spesialisere meg i ett fagfelt, og jeg så etter en jobb med mindre stress og færre avbrytelser enn det som er vanlig i en travel klinisk hverdag. Patologi passet perfekt for det jeg ønsket meg – og jeg trives veldig godt i jobben.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Dagen starter rundt klokken 08.00. Da får vi utdelt dagens prioriterte prøver. Det kan være små vevsprøver (biopsier) fra for eksempel hud, tarm eller andre organer. Noen dager har vi også celleprøver (cytologi). Det første vi gjør er å analysere prøvene – enten ved å se på dem i mikroskop, eller digitalt på dataskjerm, ettersom prøvene nå skannes inn.

Ut fra problemstillingen velger vi hvordan prøven skal undersøkes videre. Vi kan bruke forskjellige metoder, som for eksempel immunhistokjemi – det er en teknikk hvor vi bruker spesielle antistoffer for å se etter bestemte kjennetegn (antigener) i cellene. Det hjelper oss å forstå hva slags sykdom det kan være snakk om. I molekylærpatologi ser vi på blant annet DNA og leter etter mutasjoner, for eksempel i svulster.

Antallet prøver varierer veldig – fra kanskje fem–ti prioriterte prøver om dagen, til opp mot 50. Noen tar bare noen minutter å analysere, mens andre kan ta flere timer. Ikke-prioriterte prøver vurderes fortløpende mellom de prioriterte prøvene.

Vi undersøker prøver fra nesten hele kroppen – hud, tarm, lever og mer. Noen områder, som f.eks. nervesystemet, er mer spesialisert og sendes videre til nevropatologer.

En annen del av arbeidet er makrobeskjæring – det vil si at vi undersøker større vevsbiter eller organer, som for eksempel en hel tarm etter en kreftoperasjon. Da ser vi etter svulsten, om den er helt fjernet, og om den har spredd seg til lymfeknuter.

Noen ganger gjør vi også sykehusobduksjoner – jeg gjør kanskje rundt 10 i året. Det er ikke alle patologer som gjør dette. Formålet er å finne dødsårsak og eventuelt gi viktig informasjon til pårørende, for eksempel om det finnes en arvelig sykdom.

Etter at en prøve er vurdert, skriver jeg en rapport. Lengden varierer fra én linje til flere sider, avhengig av hva jeg finner. Arbeidstiden er vanligvis 08.00–16.00, mandag til fredag.

Hva kreves for å kunne jobbe som patolog? 

– Først må man gjennom profesjonsstudiet i medisin. Det kan man ta i Norge eller i utlandet. Jeg studerte i Krakow, og syntes det var lærerikt å se hvordan helsevesenet fungerte i et annet land.

Etter studiet må man ha LIS1-tjeneste, og deretter videre spesialisering i patologi (LIS2/3). Totalt tar legespesialiseringen rundt 6,5 år. Underveis skal man gjennom et visst antall prøver og opparbeide spesifikke ferdigheter. Før man er ferdig spesialist, kan man i noen tilfeller jobbe som konstituert overlege ved behov.

Hvem passer dette yrket for – og hvem passer det ikke for? 

– Dette er et yrke for dem som liker å jobbe konsentrert og stille over lengre tid. Du jobber mye alene, og det er få avbrytelser. Samtidig samarbeider vi ofte med kollegaer og deltar i møter, men mye av jobben gjøres for seg selv.

Hvis du ønsker mye pasientkontakt, eller trives dårlig med stillesittende kontorarbeid, passer ikke patologiyrket så godt. Man må også være nøyaktig og systematisk, for rapportene vi skriver er viktige beslutningsgrunnlag for videre behandling.

Hva liker du best med å være patolog? 

– Jeg liker det faglige mangfoldet og at de samme sykdommene kan se veldig forskjellige ut fra pasient til pasient – det gjør at man hele tiden lærer noe nytt. Vi har et godt fagmiljø med flinke kollegaer å rådføre oss med. 

Jeg setter også pris på at patologien blir stadig mer digital, noe som gjør det mulig med fleksibel arbeidstid og arbeidssted. Den teknologiske utviklingen, særlig innen kunstig intelligens, kan gjøre fremtiden enda mer effektiv og interessant.

Hva liker du minst? 

– Det kan være frustrerende når sykdommer har lignende trekk og det ikke er mulig å gi ett klart svar. Noen ganger må vi liste opp flere mulige diagnoser, og det kan være litt utilfredsstillende.

Det hender også at man er uenig med andre patologer – to fagfolk kan tolke samme prøve ulikt. Det er mange gråsoner i patologi, og tolkning av prøver krever faglige vurderinger som noen ganger er vanskelige.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan jobbe som generell patolog, eller spesialisere deg innenfor ett enkelt felt – for eksempel lymfomer eller molekylærpatologi. Noen får muligheten til å arbeide i administrative stillinger, som avdelingsleder. Hvis man ønsker å bytte spesialitet helt, må man begynne på LIS2 og LIS3 i den nye retningen.

Hva tjener en patolog?

– Jeg har ikke full oversikt over dette, men jeg tror at som overlege på sykehus ligger grunnlønnen gjerne på rundt én million kroner. Deretter kommer eventuelle lønnstillegg som kommer an på arbeidstid, erfaring, og individuelle avtaler. I områder hvor det er mangel på spesialister, kan lønnen ligge høyere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som patolog?

– Det er gode muligheter for å få jobb, særlig hvis du er åpen for å flytte. Patologer er stort sett tilknyttet mellomstore og store sykehus, og det er behov flere steder i landet.