Patolog

Hvorfor valgte du å bli patolog? 

– Da jeg var liten så jeg i anatomibøkene til søstera til venninnen min, og syntes bildene så veldig spennende ut. Jeg likte veldig godt biologi og kjemi på skolen, og fikk etter hvert et stort ønske om å bli lege. Jeg valgte derfor fakultetet biokjemi på høgskolen og tok legeutdanningen i Polen (Wroclaw). Det er en del norske studenter i Polen, og jeg ble kjent med noen av dem. Etter legeutdanningen skulle jeg velge hvilken vei jeg ønsket å spesialisere meg innenfor. Da jeg kom til Norge hadde jeg egentlig et ønske om å bli barnelege, men de første årene med språkproblemer gjorde at jeg var litt redd for å ha alene-vakter på kveldstid. Jeg ville derfor ha en jobb på dagtid hvor det var flere leger til stede. Jeg prøvde først klinisk kjemi, som blant annet innebærer vurdering/tolkning av blodprøver, urinprøver og nivåer av forskjellige kjemiske stoff i blodet. Men dette var ikke helt mitt fag. Jeg byttet så fra klinisk kjemi til patologi, som omhandler å stille diagnoser på bakgrunn av mikroskopisk undersøkelse av vevsprøver og operasjonspreparater. En subspesialitet i patologi er cytologi, hvor man undersøker celler. Klinisk obduksjon/likundersøkelse for å finne årsaken til døden er også en del av vår jobb. Ikke alle patologer obduserer, men alle må kunne det.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidshverdag for deg? 

– På morgenen får jeg fordelt prøver, og de prøvene skal jeg jobbe med i løpet av dagen. Min hovedjobb er å stille diagnoser. Mange tenker at patologer kun obduserer. Vi gjør det også. Alle må ha utført minst 120 obduksjoner for å kunne det (tidligere var det 200). Men vår daglige jobb er å stille diagnoser. Vi analyserer biopsier/prøver fra alle organer i kroppen. Jeg jobber mest med det som kalles hematopatologi. Det betyr at jeg jobber med hematologiske sykdommer og tilstander. Daglig ser jeg på prøver fra lymfesystemet (lymfeknuter, milt) og benmarg. Lymfomer, akutte leukemier eller myelomatose er de mest kjente tilstandene innen hematopatologi.

På OUS er patologer seksjonert. Det betyr at en legegruppe jobber med bestemte organer/vev. Noen jobber eksempelvis kun med hud, noen kun med gynekologi (kvinnekreft), eller noen kun med urologi (mannlig kreft), osv.

Mikroskopering er den viktigste delen av jobben, men før vi får se vevet under mikroskopet må det gjøres en del jobb på laboratorium, hvor vev/preparater må beskjæres og fikseres. Vi får stor hjelp til å stille diagnoser ved hjelp av immunhistokjemiske metoder (farging av vevet/celler). Når diagnosen er klar, får legen som har sendt prøven svaret, og kan deretter velge riktig behandling til pasienten. 

Hva kreves for å kunne jobbe som patolog? 

– De som liker å jobbe direkte med pasienter burde velge en annen spesialitet. Patologer sitter stort sett på hvert sitt kontor og mikroskoperer. Vi har møter og konsultasjoner, men det er en del alene-jobb, så hvis du liker en mer sosial jobb så passer du nok ikke til å være patolog. Jeg kjenner en patolog som syntes det var utfordrende å sitte stille og kun bruke hodet, så hun ble heller fastlege hvor hun kunne undersøke pasienter og jobbe mer direkte med mennesker. Jobben kan passe bra til en som er litt introvert, og som ikke er så opptatt av sosiale kontakter. En som kanskje heller foretrekker å sitte i ro og fordype seg.

Hva liker du best med å være patolog? 

– Jeg lærer noe nytt hver eneste dag, så jeg kjeder meg aldri på jobb. Jeg hørte tidlig at man aldri ble ferdig utlært i denne jobben, og det har visst seg å stemme. Samme sykdom kan ha mange forskjellige bilder, så du kan ikke lære hele faget utenat eller bruke en mal eller skjema for å finne fasiten. Du må bruke hodet, og det holder deg våken. Feil diagnose fører til at pasienten får feil behandling, og det er lett å se alvoret i det. Patologer har en viktig rolle i legeyrket.

Hva liker du minst? 

– Jeg liker godt at jobben gir meg mulighet til å lære utrolig mye forskjellig, men det er samtidig frustrerende å føle at man aldri kan vite alt. Patologi har så mange nyanser, og en prøve fra samme sykdom kan se annerledes ut fra person til person. Det er gøy, men på en annen side kan det oppleves frustrerende.

Image

Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket? 

– Patologi er et fag i utvikling. Det finnes stadig nye metoder/undersøkelser som gjør diagnostikk sikrere. Man kan for eksempel jobbe med ulike metoder (væskestrømscytometri eller FISH), og genetikk som har vært i kjempe utvikling i den siste tiden. Mange patologer tror at genetikk er fremtiden i diagnostikk. Hvis du ikke lenger vil jobbe med patologi må du bytte spesialitet, og egentlig begynne på nytt med spesialiseringen innen det faget du ønsker bli spesialist i.

Hva tjener man som patolog?

– Det varierer, men jeg vil tro en patolog gjennomsnittlig tjener rundt 800 000 kroner i året. Når du jobber flere år i en spesialitet får du tillegg, og da tjener noen ofte mer. Du tjener også mer om du jobber mer, for eksempel på kvelder og i helger. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som patolog? 

– Det er et veldig stort behov for patologer i Norge! Jeg kjenner ingen patologiavdeling hvor de syntes at de har nok leger. Statistikk viser at antall krefttilfeller øker hvert år, samfunnet blir eldre og vi blir flere, og jeg tror det bare blir større behov for patologer fra år til år. Det er også stadig nye metoder som brukes i diagnostikk, som gjør at vi bruker mer tid på vurdering av en prøve. I tillegg til offentlig jobber kan man også søke jobb i privat sektor. Jeg vil si det er stort behov for patologer og håper det kommer mange nye stillinger.