Hvorfor valgte du dette yrket?

- Jeg likte realfag, var flink på skolen og jobbet bevisst for å studere medisin. Idealisten i meg ville ha muligheten til å redde verden. At jeg ble patolog var en kombinasjon av tilfeldigheter og interesser. Tilfeldighetene var å være på rett sted akkurat da jeg skulle, og interessen var å jobbe med grunnleggende medisin. Jeg ville jobbe i et sykehusmiljø, men ønsket ikke å jobbe turnus. Som patolog har jeg en dagjobb. Jeg er veldig fornøyd med valget, og for meg er det fint å være en viktig brikke når pasienter får sine diagnoser. Jeg er bak scenen, og her liker jeg å være. Det betyr på ingen måte at jeg er distansert fra pasientene. Jeg har liten pasientkontakt, men følger de gjennom mikroskopet og tar meg selv i å snakke med meg selv mange ganger daglig. «Nei, men – det er da alt for mye, lite, eller oi, hva er dette?» er utbrudd avdelingen er vant til å høre fra kontoret mitt.   

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

- Som hovedregel har du liten pasientkontakt som patolog, og den aller største delen av jobben min er å se på celler i mikroskop for å kunne stille en diagnose. En stor del er å stille kreftdiagnoser, eller å utelukke kreft. En annen stor arbeidsoppgave er å se på prøver fra leger, som føflekker og utslett, svulster eller hele organer, eller celleprøver. Ved alle tvilstilfeller samarbeider jeg med en annen patolog for å komme fram til rett diagnose. Et eksempel kan være en tiårig gutt som har betennelse i tarmen. Jeg tenker på konsekvensene for barnet hvis vi tar feil. Skal noen for eksempel bestemme at gutten skal leve glutenfritt? Vi har et stort ansvar og må jobbe sammen. Dette er en type etterforskning hvor vi både må lete etter og utelate bevis. Pasienten bak prøven er det viktigste, til tross for at vi sjelden møter vedkommende. Jeg vet inderlig godt at selv enkle diagnoser kan få store konsekvenser.

En patolog er ofte forbundet med en introvert person som tilbringer livet på en obduksjonssal. Sånn er det ikke! Noen timer i uken er jeg på obduksjonssalen, og gjennomfører livets siste legeundersøkelse. Det er mange grunner til at vi obduserer, men det vanligste er å finne dødsårsaken. Noe stort, nytt og veldig spennende er at patologi skal digitaliseres. Det vil i framtiden bety at mikroskopet blir overflødig. Vanskelig å tenke på seg i dag når mikroskopet er selve verktøyet.    

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

- Jeg studerte først medisin, jobbet så halvannet år som turnuslege, og litt som kommunelege. Deretter tok jeg en femårig spesialisering. Kravene er mer eller mindre det samme i dag. Når du regner med turnusperioden, nå kalt LIS1, er spesialiseringen på cirka seks og et halvt år.

Image
Lisens
1

Hvem passer ikke dette yrket for?

- Det passer absolutt ikke for de som vil jobbe med pasienter. Er du veldig glad i action eller et rotehue på jobben, passer det heller ikke. I tillegg må du ha normalt godt syn.

Hva liker du best med yrket ditt?

- Jeg liker å jobbe med grunnleggende medisin. Jeg er i medisinens kjerne, og bidrar som en viktig brikke i pasientenes diagnoser. Jeg liker at jeg driver med mitt, men samarbeider med andre dyktige kollegaer. Å jobbe sosialt er viktig for meg. Jeg er glad for å være lege i bunn, og kunne jobbe på sykehuset uten å gå vakter. Samtidig har jeg en calling enkelte dager der jeg går ned på poliklinikken, det gjør arbeidsdagene mer variert.

Hva liker du minst med yrket ditt?

- Jeg har mye å gjøre, og prøvene kan hope seg opp. Jeg vet hvor mye det betyr for hver enkelt å få et svar, men til tider er arbeidsmengden stor. Jeg tenker spesielt på de som er uerfarne patologer. Trøsten er at det blir bedre med tiden, med mer erfaring. Noen ganger tar jeg med vanskelige prøver "hjem", altså at jeg kan gå og gruble på dem etter arbeidstid. Det er ikke en ideell situasjon.  

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?

- Du må ha evnen til å konsentrere deg, jobbe strukturert og jobbe analytisk. Du må tenke at du samler bevis for å stille en diagnose. Patologi tiltrekker seg ikke utelukkende én type mennesker. Det er kun en myte at yrket er for de som liker å gjemme seg bak mikroskopet. Det er plass til alle typer folk.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

- Det er store muligheter til fordypning hvis du vil forske. De aller fleste jobber på sykehus, og noen jobber også privat. Rettsmedisin er en annen mulighet. Vi patologer er leger i bunn, og kan alltid gå tilbake til legeyrket.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

- Grunnlønnen som overlege er 800 000 kroner. Man får ikke vakttillegg, men de fleste har andre tillegg som kompenserer noe for dette.

Hvordan anser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?

- Mange har fått øynene opp for spesialiteten, og her i Tønsberg har vi mange søkere til hver enkelt stilling. Nasjonalt er det et behov for ferdige spesialister, og jeg vil tro at sjansene er gode på sikt.

Pasienten bak prøven er det viktigste, til tross for at vi sjelden møter vedkommende.
Du må ha evnen til å konsentrere deg, jobbe strukturert og jobbe analytisk.