Ortoped

Hvorfor valgte du å bli ortoped?

– Jeg har siden medisinstudiet hatt lyst til å bli kirurg. Jeg trodde egentlig at jeg ikke hadde karakterene til å studere medisin, men etter hvert fant jeg ut at det var mulig å studere i utlandet. Da tok jeg opp et fag og begynte å studere i Kraków, noe som var en veldig bra opplevelse.

Jeg kjente gjennom hele studiet at jeg hadde lyst til å jobbe med noe praktisk. Jeg liker å bruke hendene og gjøre praktisk arbeid, og har alltid likt å snekre og holde på. Derfor føltes ortopedi som et naturlig valg.

Ortopedisk kirurgi er et veldig praktisk fag, med mye tid på operasjonsstuen og mange ulike inngrep. Man gjør alt fra kikkhullsoperasjoner i knær og skuldre, til å reparere store brudd og gjøre ryggoperasjoner.

Hverdagen er variert fordi man jobber både med akutte og planlagte tilstander. I tillegg møter man pasienter i alle aldre, og det er givende å kunne hjelpe både akutt skadde pasienter og de som har hatt plager over tid, for eksempel i ryggen eller i hoftene.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg begynner som regel rundt klokken 07.15 med morgenmøte. De fleste ortopeder jobber på sykehus, og arbeidsdagen starter tidlig. Da går vi gjennom pasienter som er lagt inn det siste døgnet, ser på operasjonsprogrammet og vurderer røntgenbilder.

Etter morgenmøtet varierer arbeidsoppgavene. Jeg har visitt noen dager, hvor jeg følger opp pasienter som er innlagt. Jeg undersøker da pasientene, vurderer prøver og planlegger videre behandling eller utskrivelse. Flere ganger i uken kan vi ha internundervisning, hvor vi oppdaterer oss faglig.

Andre dager har jeg poliklinikk. Da møter jeg pasienter som kommer til vurdering eller kontroll etter operasjon. Jeg vurderer om de trenger operasjon, eller følger opp hvordan det går etter tidligere behandling. På en slik dag ser jeg gjerne mellom ti og 15 pasienter.

Jeg har også dager med dagvakt, hvor jeg tar imot pasienter som trenger akutt behandling, for eksempel etter skader eller ved infeksjoner som må opereres.

Operasjonsdagene er ofte de mest spennende. Da er jeg på operasjonsstuen og opererer. Noen dager består av lange operasjoner, mens andre har flere kortere inngrep. Vi møter alltid pasienten før operasjonen, og etterpå dokumenterer vi inngrepet og skriver sykmelding og resepter.

På avdelingen har vi et veldig godt miljø, og vi spiser som regel lunsj sammen mellom klokken 11.00 og 12.00. Arbeidsdagen slutter vanligvis rundt klokken 16.00. 

Siden det alltid må være ortopeder tilgjengelige på sykehus, har vi vaktordning. På vakt tar vi imot pasienter med akutte skader eller andre problemstillinger som trenger rask behandling. Vaktene kan være slitsomme, spesielt på natten, men de er også spennende og lærerike. Her på Ullevål har vi i snitt vakt hver niende natt, og det er ofte mye å gjøre siden det er et stort sykehus.

Hva kreves for å kunne jobbe som ortoped?

– For å bli ortoped må man først fullføre medisinstudiet. Deretter gjennomfører man LIS1, som tidligere ble kalt turnus, og som varer i cirka 1,5 år.

Etter dette søker man seg til en LIS3-stilling i ortopedi. Da jobber man som lege i en utdanningsstilling og får erfaring med operasjoner og pasientbehandling.

Spesialiseringen tar minst 6,5 år. I løpet av denne tiden må man gjennomføre et visst antall operasjoner og opparbeide seg nødvendig erfaring. Når kravene er oppfylt, kan man bli spesialist. For mange tar det litt lengre tid enn minimumskravet.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer for deg som liker å jobbe med mennesker og ønsker å hjelpe andre. Det er mye pasientkontakt, så man må trives med å møte og snakke med folk.

Man må også tåle å se blod, siden arbeidet innebærer operasjoner og skader. Selv om det kan føles uvant i starten, vender de fleste seg raskt til det.

Hvis man ikke liker blod eller ikke trives med mye kontakt med mennesker, passer det nok ikke så godt.

Hva liker du best med å være ortoped?

– Det beste med yrket er å kunne hjelpe pasienter i vanskelige situasjoner. Jeg synes det er veldig givende å møte pasienter med mye smerter og kunne gjøre noe med det.

Spesielt motiverende er det å operere pasienter med for eksempel rygg- eller hofteplager, og se at de får en mye bedre livskvalitet etterpå.

Hva liker du minst?

– Jeg er ikke så glad i nattarbeid. Nattevakter kan være slitsomme, og det merkes spesielt jo eldre man blir. Samtidig er det en del av jobben, og det kan også være spennende og gi en følelse av mestring.

Noen sykehus har mindre nattarbeid hvis de jobber mest med planlagt behandling. På sykehus med akuttfunksjon må man derimot regne med vakter gjennom store deler av karrieren.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange retninger innen ortopedien. Man kan jobbe med akutte skader og tilstander, eller fokusere mer på planlagte operasjoner.

De fleste ortopeder jobber i det offentlige helsevesenet, men det finnes også muligheter i det private, spesielt som spesialist.

Hva tjener en ortoped?

– Startlønnen ligger rundt 700 000 kroner, men øker med erfaring. En overlege har en grunnlønn på cirka 1 000 000 kroner. I tillegg kommer ulike tillegg, særlig for vakter, noe som gjør at den faktiske lønnen ofte blir høyere.

Hvordan er sjansene for å få jobb som ortoped?

– Det har vært en del konkurranse om faste stillinger, siden ortopedi er et populært fagfelt.

Mange starter derfor på sykehus i distriktene, hvor det er lettere å få jobb. Etter hvert som man får mer erfaring, kan man søke seg til mer sentrale sykehus.

Hvis man virkelig ønsker å bli ortoped og er villig til å være litt fleksibel i starten, får man som regel jobb.