Ortoped

Hvorfor valgte du å bli ortoped?

– Jeg utdannet meg til lege fordi jeg ville jobbe med mennesker. Underveis i utdanningsløpet forstod jeg at ortopedi passet meg ypperlig. Det er et stort, utfordrende og praktisk fag, og har en god blanding av poliklinikk og kirurgi. Ja, jeg føler meg kjempeprivilegert og det er ikke rart! Jeg følger mennesker med muskelskjellett-lidelser fra den første konsultasjonen til – veldig ofte – bedre livskvalitet.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Arbeidsdagen starter klokka 07.00, og det første jeg gjør er å undersøke pasientene som skal opereres samme dag. De har jeg allerede møtt og diagnostisert på poliklinikken, og vi har gjort en avtale om hvilken operasjon som skal utføres. Deretter har alle ortopedene et morgenmøte hvor vi blant annet gjennomgår status på pasientene. Jeg har så et møte med røntgenlegen for å studere bilder. Røntgenbilder er et godt verktøy vi ortopeder bruker for å diagnostisere og kontrollere pasientene våre. Spesielt resultatet av bruddbehandling og proteser er veldig tydelig på røntgen.

Jeg er på poliklinikk et par dager i uken og opererer de andre dagene. Jeg er spesialist på knær og skuldre, og har derfor mange typer operasjoner. Kneoperasjoner kan være idrettsskader som korsbånd og meniskreparasjon. Noen ganger setter vi inn en ny menisk (menisktransplantasjon). For pasienter med ødelagte ledd, er protese en god behandling. I skulder reparerer jeg blant annet avslitte sener og skuldre som har vært ute av ledd.  På operasjonssalen er vi et velsmurt team som utfører både kikkhullskirurgi og åpne operasjoner.

De dagene jeg er på poliklinikken tar jeg imot pasienter som kommer med sine plager. Jeg starter alltid med å bli kjent med pasienten, undersøker, ser på røntgenbilder, vurderer og diagnostiserer problemet. Sammen blir vi enige om det skal opereres eller behandles på en annen måte. Riktig trening kan ofte gjøre folk bedre, men det er avhengig av problemstillingen. Noen må vi operere raskt, dette gjelder ofte i bruddbehandling og annen skadebehandling der sener eller leddbånd er røket.

Vi har en sengepostavdeling, og jeg går da visitt til de pasientene jeg har operert. Vi snakker om selve operasjonen og om når de kan reise hjem. Jeg jobber tett med røntgen- og anestesileger, sykepleiere og også med manuell- og fysioterapeut.

To dager i uken har vi obligatorisk undervisning for at vi blant annet skal følge med i den faglige utviklingen. Vi oppdateres blant annet på ny forskning, og det er kjempebra!

Hva kreves for å kunne jobbe som ortoped?

– Man må først bli lege, deretter tar det cirka seks og et halvt år å bli ferdig spesialist. Den første delen, som er halvannet år, er felles for alle leger i spesialisering. Når man har valgt type spesialisering tar det rundt fem år å bli ferdig spesialist. For å bli ortoped må man gjennom en lang rekke av kurs og detaljerte operasjonslister. Gjennom hele spesialiseringen jobber man som lege.

I mitt fag er det mye som kan læres underveis, men i bunn kreves det både en viss fingerferdighet og et ønske om å jobbe med mennesker.  

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Som nevnt må man være interessert i mennesker og like en teknisk-praktisk jobb. Jeg må tørre å stå i egne avgjørelser fordi yrket er transparent og det er lett å se feilvurderinger. Jeg vil si at en som har vanskelig for å ta avgjørelser ikke passer i denne type jobb, fordi det er ganske endelig det vi gjør.

Man må også like å jobbe i et kjempestort fag under utvikling, med krav og muligheter til alltid å lære noe nytt. Ortopedi omhandler hele skjelettet, muskel- og seneapparatet fra halsen og ned. På operasjonsstuen gjelder maksimal konsentrasjon og man må like å jobbe i team.  Empati og sosiale antenner kommer godt med, og man må ville det beste for folk.

Hva liker du best med å være ortoped?

– Det er når jeg kan hjelpe en svært plaget pasient til å få bedre livskvalitet eller bli frisk. Det er veldig tilfredsstillende.

Hva liker du minst?

– Når det ikke finnes noen god behandling.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De aller fleste jobber på offentlige sykehus, noen er på privatklinikker eller har privat praksis. Man kan spesialisere seg i mange retninger, for eksempel idrettsmedisin, traumatologi (akutte ortopediske skader) eller ortopedi for barn. Noen driver med forskning. Det er også et behov for ortopeder i ideelle organisasjoner.

Hva kan man forvente i lønn som ortoped?

– Som overlege med vakt er lønnen over en million kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som ortoped?

– Hvor lett det er å få jobb er avhengig av både sted og spesialisering. Er man villig til å flytte på seg, vil jeg si at det er gode muligheter.