Nevrokirurg

Hvorfor valgte du å bli nevrokirurg?

– Jeg hadde vel et ønske om å bli kirurg, i tillegg har jeg syntes at hjernen er en fascinerende og spennende organ. Jeg er utålmodig som person, derfor er det å være aktiv og holde på med variert arbeid, spesielt praktisk arbeid noe jeg liker godt. Jeg tror nok jeg ikke hadde trivdes med stillesittende arbeid som å sitte i ro på et kontor. Derfor hadde jeg lyst på et yrke som gir en mer aktiv og variert arbeidshverdag.

Jeg fikk et veldig godt inntrykk da jeg hadde jobb som studentvikar på kirurgisk avdeling. Da var jeg med på forskjellige operasjoner og skjønte fort at kirurgi var det jeg ville drive med. Samtidig som jeg var student, forsket jeg på hjernesvulster. Min biveileder som var hjernekirurg, overtalte meg til å gå inn i nevrokirurgi og det viste seg fort at det var det riktige faget for meg. Det startet med et vikariat på nevrokirurgisk avdeling i 2001, og siden da har jeg blitt værende her og trives her. Jeg ble spesialist i nevrokirurgi i 2006 og har vært avdelingssjef siden 2011.

Image

Sigrid Eriksen

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Vi opererer alle tilstander i hjerne, ryggmarg og ryggkanal. Det er et veldig spennende fag. Vi arbeider med sentralnervesystemet. Det er et område der selv små skader kan gi store konsekvenser. Det gjør at man må være utrolig nøye, være godt forberedt og ha høy kompetanse på området. Det er det som gjør faget veldig utfordrende og spennende.

Som nevrokirurg har jeg veldig variert arbeidshverdag og i løpet av en uke gjør jeg mye forskjellig. En vanlig arbeidsdag har kjernetid fra klokken 08-16.30. Da er jeg på sykehuset og gjør typisk driftsarbeid som møter, visitt, poliklinikk, konsultasjoner, vurderinger og operasjoner.

Arbeidsdagen starter alltid med et morgenmøte. Det er et fellesmøte med kollegaer der vi går gjennom og diskuterer pasienter på avdelingen. Her ser vi blant annet på røntgenbilder av pasienter som har vært innlagt det siste døgnet og pasienter skal, eller som har blitt operert. På morgenmøtet fordeles avdelingens oppgaver mellom legene. Etter morgenmøtet begynner operasjoner, visitt på avdelingen eller poliklinikk.

I løpet av en dag kan jeg ha to-tre mindre operasjoner – eller én større operasjon som tar mange timer. I operasjonene bytter jeg på å ha to forskjellige roller. Noen ganger opererer jeg selv sammen med en kollega som assisterer. Andre ganger kan det være at jeg assisterer en yngre kollega. Dette kan være en lege i spesialisering, enten LIS2 eller LIS3, eller en yngre nevrokirurgkollega. Dette er en del av utdanningen deres og operasjonene er viktig for deres kompetanseutvikling. De skal lære å bli trygge og gode nevrokirurger.

I løpet av arbeidsdagen går vi også visitt på sengepost, skriver ut pasienter som skal hjem, snakker med pårørende og diskuterer med kollegaer. I tillegg samtaler vi med pasienter som vi skal opereres dagen etter, der vi informerer om operasjoner, forløp og eventuelle komplikasjoner som kan forekomme. Vi har veldig godt arbeidsmiljø og vi tar ofte en kopp kaffe, eller har lunsj sammen om vi får anledning.

De dagene jeg ikke opererer, er jeg på poliklinikken, eller har administrativt arbeid. På poliklinikken tar jeg imot pasienter som er henvist til nevrokirurgisk vurdering. Jeg har også møter med pasienter som har blitt operert av meg.

På poliklinikk vurderer vi om en operasjon vil bedre pasientens plager og gi bedre livskvalitet. Pasientene får grundig informasjon og begrunnelse for anbefalt behandling. Pasientene blir involvert i vurderingene som gjøres om deres helse og ønskene deres blir også vektlagt. Arbeidsdagen på poliklinikken er roligere sammenlignet med dagene jeg opererer. Likevel har vi fulle lister med 8–12 pasienter på en dag.

Tre dager i uken har vi undervisning for leger hvor vi underviser hverandre eller deltar på nasjonal undervisning som en del av kompetanseutvikling. Vi lærer om utvikling i operasjonsteknikker, behandlingsresultater og forskningsresultater. I tillegg går vi gjennom mulige komplikasjoner og uønskede hendelser, for å lære av det.

Som nevrokirurg har man ganske lange arbeidsdager. Selv har jeg mange forskjellige arbeidsområder, som gjør at jeg jobber ganske mye. En vanlig arbeidsdag er fra klokken 08.00 til 16.30. Som regel er vi ferdig på operasjonssalen eller på poliklinikken klokken 15.30, deretter skal vi se til pasientene og gjøre papirarbeid før arbeidsdagen er over.

I tillegg til dette, har en nevrokirurg minst én vakt per uke. Vaktene varer et helt døgn. De begynner kl. 08.00, og varer til kl. 08.00 dagen etter. På vaktene har man ansvaret for akutte henvisninger, forespørsler og operasjoner. Vaktdagene kan bli travle. Når du er lege i spesialisering må du være til stede på sykehuset hele vakten, men som overlege har du mulighet til å være hjemme om kveldene og bli tilkalt ved behov.

Hva kreves for å kunne jobbe som nevrokirurg?

– Du må gjennomføre medisinstudiet og LIS1. Deretter må du søke på nevrokirurgiutdannelse. De fleste begynner med et vikariat som LIS 2 på nevrokirurgisk avdeling. Jeg vil anbefale å prøve ett års vikariat, slik at du får tid og mulighet til å se om du trives med faget.

Nevrokirurgi-utdannelsen er 6 år. På denne tiden skal du lære mye. Det krever en god del egen innsats for å opparbeide deg den riktige kompetansen, men avdelingen har ansvar for å tilrettelegge slik at du lærer alt du skal. Du blir jo aldri ferdig utlært, men når du er ferdig med de 6 årene skal du kunne gå spesialiserte vakter og håndtere de fleste nevrokirurgiske tilstander.

Som LIS2/3-lege blir du tett fulgt opp av veileder og lærer. På vår avdeling får man god opplæring og vi har et godt og velfungerende utdanningssystem som gjør det mulig å bli en god nevrokirurg. Noen lykkes veldig godt med nevrokirurgi, mens andre gjør ikke det. Det er ikke slik at nevrokirurgi passer for alle som er interesserte, det kan være flere grunner til det og da er det viktig å finne ut av dette tidlig i ens karriere, slik at man kan ta et riktig veivalg.

Det er også en fordel å ha akademisk kompetanse når du jobber som nevrokirurg. Det får du gjennom å ta en medisinsk doktorgrad (PhD)

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– For å være nevrokirurg, mener jeg at du må være jordnær, fleksibel, systematisk og ha stor arbeidskapasitet. Du må takle at ting endrer seg, og at en arbeidsdag ikke alltid kan planlegges i detalj.

For å bli nevrokirurg må du trives så godt i jobben at du ikke opplever jobben som en belastning. Da får du livsglede og livskvalitet av å jobbe. Du må like å operere og jobbe i team, gjør du ikke det, bør du nok tenke på en annen retning innen medisinfaget. I tillegg er det å være empatisk, ha gode kommunikasjonsevner, respekt for andre og gode samarbeidsevner, grunnleggende personlige egenskaper som kreves for å lykkes som nevrokirurg.

Selv om nevrokirurgi regnes som et prestisjefylt felt, vil man ikke ha nevrokirurger som er motivert bare på grunn av det. Nevrokirurger skal ha gode ferdigheter, men de viktigste egenskapene er gode evner til kommunikasjon, respekt for andre, empati, tydelighet og ærlighet. En nevrokirurg må være forberedt på lange vakter og krevende situasjoner. Det er viktig å være åpen for tilbakemeldinger og klare å reflektere over egne handlinger. Du må også være veldig nøyaktig og god med hendene, men dette er også noe en kan lære underveis i utdanningen.

Av og til må en nevrokirurg ta selvstendige avgjørelser på få sekunder. Dersom du er en som blir raskt stresset, kan det bli vanskelig å holde hodet kaldt i stressende situasjoner. Samtidig må du også være veldig tålmodig i andre situasjoner. Yrket passer ikke så godt for introverte, late personer som ikke liker å ta selvstendige avgjørelser.

Det er viktig å få frem at alle kan bli nevrokirurger. Historisk sett har det vært veldig få kvinner i dette yrket, men det er uten tvil et yrke som passer både menn og kvinner!

Hva liker du best med å være nevrokirurg?

– Det aller beste med å være nevrokirurg er at jeg jobber med et kjempespennende fag. Å jobbe med hjernen er veldig fascinerende. Det er uten tvil utfordrende, men på samme tid veldig givende også. Selv om operasjonene vi utfører kan være veldig kompliserte, er det en fordel at vi ofte jobber med helt konkrete problemstillinger. Nevrokirurgi er et spesialisert fag. Det er ikke mange nevrokirurger i landet og som nevrokirurg blir du en av de få som har den kompetansen.

Som nevrokirurg får du dager med varierende arbeid. Jeg liker også at det til tider er mye action og akutte situasjoner som krever at jeg må ta raske og gode beslutninger. Utover dette, er jeg veldig glad i å jobbe tverrfaglig. Jeg jobber ofte med spesialister fra nevrologisk avdeling, medisinsk avdeling, kreftavdeling, radiologisk avdeling og barneklinikken.

Jeg trives veldig godt i jobben og liker nesten alle aspekter ved den. Det er en jobb hvor både du formes til jobben, og jobben formes etter hva du er god til.

På nevrokirurgisk avdeling på Haukeland universitetssykehus har vi et veldig godt miljø med kunnskapsrike, stimulerende og omsorgsfulle kolleger og vi har det veldig gøy sammen. Det er også rom for diskusjoner og uenigheter. Jeg gleder meg å gå på jobb hver dag.

Hva liker du minst?

– Det jeg liker minst med min jobb er ikke direkte relatert til faget nevrokirurgi, men knyttet til å jobbe som sykehuslege. Vi føler ofte at vi ofte jobber med knappe ressurser og da blir det ekstra travelt. Det er ikke alltid ting fungerer som en ønsker, til tider kan det være frustrerende og gå utover motivasjonen.

Image

Sigrid Eriksen

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Du kan gå en akademisk retning og bli førsteamanuensis eller professor. Det er også mulig å bli konsulent eller jobbe i ideelle organisasjoner som Leger Uten Grenser. I krigssoner er det mye hodeskader og et stort behov for nevrokirurger.

Du kan være del av utvikling av nevrokirurgi i verden. I tillegg til mine arbeidsoppgaver som nevrokirurg her på sykehuset, jobber jeg og en kollega med å utvikle nevrokirurgi spesialitet og avdelinger i u-land, for eksempel i Etiopia og Malawi. Vi reiser og lærer opp kirurger på sykehus der. Det er veldig spennende og givende.

Det er lite nevrokirurgi som utføres privat fordi det er komplisert og trenger et stort apparat med kompetanse, utstyr og beredskap. Men det er en del enkle spinalkirurgi som kan gjøres privat.

Selv om dette er et «smalt» fag, det gir veldig mange og varierte muligheter og med medisinutdanningen har du også alltids mulighet til å slutte med nevrokirurgi og bli fastlege. Du kan også jobbe i trygdesystemet eller med forskjellige oppdrag fra helsedirektoratet.

Hva kan man forvente i lønn som nevrokirurg?

– Lønnen er avhengig av vakter og ansvar. Jeg tipper en gjennomsnittlig lønn er på rundt 1,5–1,8 millioner kroner i året.

Hvordan er sjansene for å få jobb som nevrokirurg?

– Det er ikke veldig lett å bli ansatt som en LIS2/3-lege på en nevrokirurgisk avdeling da det er få stillinger. Men dersom du har fått en fot inn på avdelingen og gjør det bra, er det gode sjanser. Hvis man er interessert i faget, er det lurt å begynne allerede som student og involvere seg i prosjekter i nevrokirurgisk avdeling, eller jobbe som assistent. På denne måten kan en få innsikt i faget og blir kjent.