Markedsfører

Hvorfor valgte du å bli markedsfører?

 – Det var egentlig litt tilfeldig at jeg ble kreatør. Da jeg gikk på videregående og skulle finne ut hva jeg ville bli, tenkte jeg først på sykepleier, det virket fint å kunne si. Men jeg har alltid trivdes best når jeg kunne jobbe kreativt. 

Skole generelt var ganske kjedelig for meg, men da jeg begynte på medier og kommunikasjon, fikk jeg plutselig mye bedre karakterer. Det ble en bekreftelse på at når jeg jobber med noe jeg liker og som er kreativt, gjør jeg det bedre – og jeg har det mye gøyere på skolen. 

I stedet for å gå inn i sykepleierstudiet, tok jeg en sjanse, flyttet til Oslo og begynte på Kristiania på fagskolestudiet reklame og merkekommunikasjon. Det var et toårig løp, og jeg tenkte at terskelen var lav for å teste det ut. Jeg visste egentlig ikke hva det var, eller hva stillingen innebar, men det viste seg å være skikkelig gøy.

Etter studiene fikk jeg jobb ganske raskt. Nå er jeg 30 år og har jobbet som kreatør i snart ni år. Begrepet «markedsfører» rommer utrolig mye forskjellig, og kan bety alt fra analyse og strategi til kreativt arbeid. Selv jobber jeg med den kreative siden av arbeidet med markedsføring. Jeg jobber som kreatør i PR- og reklamebransjen der jeg utvikler ideer og kampanjer som skal engasjere og treffe folk.

Utdanningen min har vært en kombinasjon av studier ved Kristiania og verdifull arbeidserfaring. Gjennom ulike oppdrag har jeg bygget opp en solid portefølje. At jeg endte opp i dette yrket var egentlig ganske tilfeldig, jeg visste knapt at det eksisterte da jeg var yngre.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

 – Jeg jobber i byrå, sammen med et større team bestående av blant annet konsulenter, prosjektledere, innholdsrådgivere og designere. Som regel jobber vi i kreatørteam på to, og alt starter med et oppdrag fra kunden. Deretter tar vi all informasjon og forsøker å gjøre det konkret, lettfattelig og kreativt.

En vanlig arbeidsdag for en kreatør, spesielt innen reklame- og PR-bransjen, handler om å komme opp med ideer og være kreativt ansvarlig for kampanjer på vegne av kundene. Det kan være alt fra holdningskampanjer til kommersielle prosjekter.

I bunn og grunn handler jobben vår om å få folk til å legge merke til reklame, selv om mange helst vil unngå den. Derfor prøver vi å gjøre den så interessant og engasjerende at folk faktisk får den med seg. Vi henger gjerne opp post-it-lapper og tester ut ulike ideer og retninger. Det finnes ingen fasit, man må følge magefølelsen og energien. Når en idé gir energi, vet man gjerne at man er inne på noe. Deretter skriver vi det ut i PowerPoint og presenterer det for kunden.

Dersom kunden liker retningen, går vi videre og konkretiserer. Så går vi inn i produksjon – det kan være alt fra fotoshoot til filmproduksjon, avhengig av kampanjen. Da kobler vi ofte på produksjonsselskaper, og vi har ansvar for tekst, manus, og det kreative uttrykket – helt fra idé på en post-it til ferdig reklame.

Oppdragene varierer veldig. Noen prosjekter jobber vi med i flere måneder, kanskje et halvt år, mens andre kan gå over én til to måneder. Det kommer an på hvor god tid kunden har, hvor kompleks kampanjen er og hvor mye strategiarbeid som ligger i bunnen. Større kampanjer tar ofte lengre tid – da må man jobbe med strategi, kreativ retning og produksjon, og det er mange prosesser som skal klaffe. I tillegg kommer etterarbeid.

Hva kreves for å kunne jobbe som markedsfører?

 – Jeg vil bare presisere at «markedsfører» ikke er en konkret tittel i seg selv. Det er riktigere å si at jeg jobber med markedsføring, siden begrepet dekker et bredt spekter av roller som krever ulike ferdigheter og spesialiseringer.

Som kreatør i PR- og reklamebransjen er det viktigste at du er nysgjerrig. Mange sier at man må være kreativ, men alle har sin egen måte å være kreativ på. Det handler om å tenke utenfor boksen, stille spørsmål og se etter løsninger på en annerledes måte.

Man lever mye i sitt eget hode. Du må være engasjert og ha lidenskap for det kreative arbeidet. Det blir en slags livsstil. Gode ideer kan dukke opp når du står og kutter grønnsaker, eller midt på natta. Når du først finner en god idé, gir det et skikkelig kick, litt som når en idrettsutøver slår sin egen rekord. 

Men det er også utfordringer. Man har tunge dager, og man kan ikke alltid tvinge frem ideer. Plutselig løsner det, og det er en fantastisk følelse.

Hvem passer yrket for – og hvem passer det ikke for?

 – Som kreatør bør du ikke være altfor firkantet eller rigid. Hvis du er veldig opptatt av at alt skal være rett og riktig, kan det hende du vil trives bedre i en annen type rolle. Dette yrket passer for deg som er nysgjerrig, lidenskapelig og kreativ, som kjenner på et behov for å skape. Samtidig krever det at du har en viss struktur og kan levere innen frister. Det er personlig, du legger mye av deg selv i arbeidet.

Man sier ofte at du aldri er bedre enn din siste jobb. Det er et kontinuerlig jag etter å bli bedre og å skape noe som virkelig treffer.

Hva liker du best med å være markedsfører?

 – Det beste med å være kreatør innen markedsføring er å få bruke kreativiteten sin til å påvirke, engasjere og skape noe som folk faktisk legger merke til. Du får være med på utrolig mange spennende prosjekter, og det er noe helt spesielt med å gå fra en idé som bare eksisterer i hodet ditt, til en ferdig kampanje som hele Norge får se.

Når en idé du har tenkt ut setter i gang en hel produksjon, med mange flinke folk som jobber sammen for å realisere den, er det en utrolig god følelse.

Hva liker du minst?

 – Det jeg liker minst er tidspresset. Noen ganger føler man at man ikke får det til, eller at det ikke blir bra nok. Da blir man fort perfeksjonist, og det kan gå utover selvtilliten. Det er et personlig yrke, og man kan lett ta ting til seg. Men det er også en styrke for det betyr at man bryr seg. Og som regel løser det seg til slutt.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

 – Man kan bygge seg opp gjennom arbeidserfaring og portefølje. Hvis jeg en dag ikke vil være kreatør lenger, finnes det mange muligheter. Jeg kunne for eksempel jobbet på kundesiden, eller beveget meg over i film- og produksjonsbransjen. Så lenge du har erfaring og kan vise hva du har gjort, er det mange veier videre.

Hva tjener en markedsfører?

 – Lønnen varierer veldig, da det er helt individuelt. Når man begynner i bransjen, ligger man gjerne på et lavere nivå. Bransjen kan variere mye, og noen år er tøffere enn andre. Samfunnsutviklingen spiller en stor rolle her, og hva som skjer i samfunnet påvirker også. 

Tidligere kunne man tjene ganske høye summer, men dette har gått ned litt etter hvert som bransjen har utviklet seg. Det er litt som med skuespillere – hva du tjener avhenger av hvilke jobber du har, hvor dyktig du er, og hvor mange lønnsforhandlinger du har hatt. Det er rett og slett et resultat av hva du får til.

Hvordan er sjansene for å få jobb som markedsfører?

 – Det er en tøff bransje, og det kan være vanskelig å få jobb etter studiene. Man må jobbe hardt, være synlig og ha kontakt med byråene. Bransjen er også veldig påvirket av økonomien, i perioder med nedgang er det færre muligheter.

Men nå ser det ut til å gå bedre igjen. Dette er en bransje som går i bølger. Det er ikke like trygt som for eksempel helsevesenet, men det er prisen man betaler for å jobbe med noe man virkelig brenner for.