Landbruksmaskinmekaniker

Hvorfor valgte du å bli landbruksmaskinmekaniker? 

– Jeg har alltid vært interessert i landbruk, men det er litt tilfeldig at jeg endte opp som landbruksmaskinmekaniker. Da jeg gikk på ungdomsskolen, var jeg usikker på hva jeg skulle bli. Jeg var flink på skolen, men lei. Derfor fristet det lite med studieforberedende. På grunn av landbruksinteressen, begynte jeg på naturbruk på videregående, og tok påbyggning det tredje året. 

Etter videregående studerte jeg, men studiet interesserte meg ikke. Ved siden av studiet hadde jeg en deltidsjobb. En av kollegaene mine hadde kontakter i Melketeknikk Vest. Uten noen spesielle forventninger tok jeg kontakt med dem, og kom inn på intervju. Etter å ha fått tilbud om læreplass, sluttet jeg på studiet og begynte som voksenlærling i Melketeknikk Vest. I dag er jeg servicetekniker, men tar fagbrev som automatiker. 

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig arbeidsdag for meg starter med at jeg møter opp på jobbens hovedkontor. Der får vi en liste over hvilke bønder vi skal innom i løpet av dagen. Hos de ulike bøndene skal vi enten utføre service, montere eller reparere noe. I arbeidsbilen min har jeg det meste av deler, men det hender at jeg noen ganger må plukke ting fra lageret når jeg er innom på morgenen. I tillegg er det hyggelig å treffe kollegaer, da vi ellers jobber alene stort sett hele dagen. 

Når jeg har fått en oversikt over dagens gjøremål starter jeg med å ringe bøndene jeg skal til for å avtale med dem. Jeg ringer dem før jeg forlater hovedkontoret og lageret, siden det noen ganger dukker opp ekstra behov utover det som står i arbeidsplanen min. 

Når alt er klart, setter jeg meg i bilen og kjører til den aktuelle gården. Når jeg kommer frem, må jeg skifte til dress og ta med nødvendig verktøy og deler inn i fjøset hvor jeg utfører arbeidet. Noen ganger er det for eksempel en luftlekkasje som du hører med en gang du kommer inn i fjøset. Andre ganger er det kanskje en periodisk feil som kommer og går. I går startet jeg dagen hos en bonde som hadde problemer med at robotarmen festet seg dårlig til kua for melking. Da måtte jeg bytte foringer og pakke om en sylinder. Hos den neste bonden var det et lite hull i en silikonslange som skapte problemer.

Ofte kommer bonden ut i fjøset og slår av en prat, noe jeg syns er hyggelig. I tillegg hender det at jeg finner flere ting å fikse mens jeg jobber. Det er viktig å følge med når du er i fjøset. Bøndene blir fornøyde når jeg oppdager feil og fikser dem før de oppdager det selv. Da kan jeg forhindre at melkeroboten stopper på grunn av en feil senere. Når jobben er gjort i fjøset og bonden er fornøyd, skriver jeg en rapport før jeg kjører videre til neste bonde. De fleste dager er sånn som dette. 

Melkeroboten er en maskin som bonden er avhengig av at sviver hele døgnet. Så dersom en maskin stopper og bonden ikke klarer å få den i gang, haster det å komme seg til gården for å fikse den slik at kuene kan melkes. På grunn av dette kan det hende at arbeidsplanen min blir endret på, og at det kommer kritiske arbeidsoppgaver som må prioriteres. Dette gjør jobben min spennende. Hver dag er ulik. 

Vi har en vaktordning. Det vil si at vi er på jobb og kan hjelpe bøndene på kvelden og nettene. Vaktordningen fungerer slik at vi er to personer som har vakt én uke i gangen. Når den vanlige arbeidsdagen er over 15:30, er vi to personer som logger oss på vakttelefonen og tar imot henvendelser fra bøndene. Da kan de ringe oss hvis melkeroboten ikke melker. Noen ganger kan vi fikse det over telefon, andre ganger må vi kjøre til gården og hjelpe. Bøndene kan ringe når som helst på døgnet, og antall oppdrag kan variere. Når vi har væt ute og jobbet på nettene, får vi hviletid på dagen, avhengig av hvor mange timer og når på natta vi har jobbet. 

Hva kreves for å kunne jobbe som landbruksmaskinmekaniker? 

– For å være landbruksmaskinmekaniker må du ha fagbrev. Siden jeg ikke spisset meg inn på denne yrkestittelen fra start, er jeg nå voksenlærling. Jeg må være lærling i fire år. I tillegg tar jeg fag, kurs og eksamener utenom som privatist. 

Hvis jeg hadde fått øynene opp for dette yrket tidligere kunne jeg gått teknologi og industrifag på vg1, og arbeidsmaskiner på vg2. Deretter kunne jeg vært lærling i to år. Det hadde definitivt vært den letteste veien å gå, men selv om du tar noen «feile» valg på veien, er det likevel mulig å bli nesten hva du vil. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– En landbruksmaskinmekaniker må være glad i fysisk arbeid. Noen ganger er delene tunge å jobbe med, eller stedene du skal jobbe på er trange å komme til. Da er det en fordel å være både sterk og smidig. Du må også håndtere en del stress, samtidig som du jobber effektivt og nøyaktig. 

Bonden er jo avhengig av at melkeroboten fungerer, derfor må du takle å jobbe under tidspress. Dette er et yrke som krever at du er serviceinnstilt. En ganske stor del av jobben handler om å snakke med ulike kunder, hvor alle er forskjellige. Godt humør kommer godt med. I tillegg bør du ha grunnleggende interesse for maskiner og landbruk, samt være løsningsorientert.

Dette er ikke en jobb for de som ikke tåler skitne hender og fjøslukt.

Hva liker du best med å være landbruksmaskinmekaniker? 

– Det jeg liker best er at arbeidsoppdragene er så varierte, i tillegg treffer jeg mange ulike mennesker. Det er motiverende å mestre vanskelige jobber og å få positive tilbakemeldinger fra bønder. 

Hva liker du minst? 

– Det er lite jeg ikke liker ved jobben min. Må jeg sette fingeren på noe, må det være at det er litt kaldt å skru på vinteren. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

–  Med fagbrev og erfaring har du mye kompetanse om maskiner. Du kan stige i gradene og jobbe som serviceleder, lære opp andre, eller jobbe på delelager. Å jobbe som selger er også en mulighet etter hvert. I tillegg finnes det mange ulike bedrifter med andre varierte arbeidsoppgaver som passer en landbruksmaskinmekaniker. Jeg tror at arbeidet ditt kan variere veldig mye alt etter hvilken bedrift du jobber i. 

Hva kan man forvente i lønn som landbruksmaskinmekaniker?

– Når du er lærling, tjener du normalt sett 40 prosent av lønna til en faglært, det første året. Andreåret som lærling er grunnlønna på cirka 426 000 kroner. Som voksenlærling tjener du litt mer, cirka 550 000 kroner. Når du har tatt fagbrev og er ferdig landbruksmaskinmekaniker, vil du ha en grunnlønn mellom 600 000 kroner og 750 000 kroner i året. 

Dette er også et yrke hvor du kan få jobbe overtid, fordi bonden er avhengig av at melkeroboten fungerer hele tiden. Det vil si at du kan tjene godt over grunnlønn hvis du tar på deg vakter og jobber litt utenom ordinær arbeidstid, for eksempel på kvelden eller natta. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som landbruksmaskinmekaniker?

– Sjansene for å få jobb er gode. Landbruksmaskinene blir stadig mer teknisk avanserte og utvikler seg fort. Dette gjør at landbruksmaskinmekanikerens kompetanse stadig utvikles, og det er behov for flinke folk. I tillegg fører dette til at færre bønder skrur på maskiner selv, rett og slett fordi mye av utstyret og maskinene er blitt så avansert. Når gårdene og maskinene blir større, har bonden mindre tid til å skru selv. Da blir det mer arbeid på landbruksmaskinmekanikeren.