Landbruksmaskinmekaniker

– Det er viktig med konsentrasjon og nøyaktighet for å levere et solid sluttresultat, slik at kunden blir fornøyd, sier Herman Bøhmer.
Portrettfoto av landbruksmekaniker Herman Bøhmer.
Herman Bøhmer, 22 år
Landbruksmaskinmekaniker
Felleskjøpet Hamar
Intervjuet er mer enn to år gammelt. Det kan ha skjedd endringer i yrket etter intervjuet ble publisert.
«Yrket krever interesse for maskiner og redskap.»
― Herman Bøhmer
Intervju:
Hege Enersen Bjerkelien
Publisert: 15.03.2021
«Yrket krever interesse for maskiner og redskap.»
― Herman Bøhmer
«Det er viktige maskiner vi jobber med. Man må kunne jobbe effektivt og være nøye. »
― Herman Bøhmer

Hvorfor valgte du dette yrket? 

– Jeg har vokst opp på en gård, der vi har mange forskjellige landbruksmaskiner. Interessen min kommer derfra. Morfar var en racer til å fikse og konstruere maskiner, han inkluderte meg og lot meg prøve. Jeg syntes det var morsomt og dyrket interessen for dette. 

Man kan vel si at jeg er født inn i interessen for landbruksmaskiner. Som fireåring satt jeg en gang oppi en potetkasse og demonterte en hel jekketalje. 

Image
Mann i arbeidsklær gjør vedlikehold på en traktor.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Det er mest traktorer jeg jobber med. I sesongen før og etter høstonna, er det også en del jobb med spesielt treskere. Ellers på året utfører jeg alt fra service til større reparasjoner på traktorer og redskaper. 

Vi er 13 mekanikere og to lærlinger som jobber her, og alle har sine styrker og favorittoppgaver. Jeg har fått mange store reparasjoner, og det er noe jeg trives godt med. Her er det viktig med konsentrasjon og nøyaktighet, for å levere et solid sluttresultat sånn at kunden skal bli fornøyd.  Med disse store jobbene følger som regel mye demontering for å komme til en spesifikk komponent. Da er det viktig at man klarer å rette opp feilen på første forsøk. Det pleier jeg å klare – noe man får mestringsfølelse av, og det er dette som gjør jobben spennende. 

I løpet av et år kan jeg ha vært innom alt fra å skifte en kabelsko med dårlig kontakt, til å reparere en clutch eller skifte komplett motor og girkasse.  

Jeg har akkurat fått servicebil. Det betyr at jeg også kommer til å kjøre ut til kundene og reparere maskiner på stedet. Det kan dreie seg om havari langs veien, hjemme på gården, eller maskiner man helst unngår å kjøre langt, som for eksempel treskere. Bonden er avhengige av maskinene, og i sesongen haster det med å få reparert maskiner som har problemer. 

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket? 

– For å bli landbruksmaskinmekaniker må du ha fagbrev. For å få det, må du gå to år på skole. På Vg1 gikk jeg teknikk og industriell produksjon, og Vg2 gikk jeg teknikk og industriell produksjon: arbeidsmaskiner. Deretter jobbet jeg som lærling og bestod en fagprøve.  

Dette er et fysisk krevende yrke, og man må ofte komme til på steder i maskinene som er trange og vonde å nå. Derfor er det en fordel å være smidig. 

Jeg tok min skolegang på Jønsberg videregående skole, og gikk i lære her jeg jobber nå, på Felleskjøpet Hamar.  

Hvem passer dette yrket ikke for? 

– Dette yrket krever interesse for maskiner og redskap, har du ikke det er ikke dette noe for deg. For å unngå unødvendige skader og slitasje på kroppen, bør man også kunne planlegge litt så man slipper å gjøre tunge løft alene. Videre må du kunne jobbe effektivt og samtidig være nøye. 

Hva liker du best ved yrket ditt? 

– Når jeg lykkes med en vanskelig jobb og kunden blir fornøyd! Det er også moro å utvikle kompetanse sammen med kollegaer.  

Hva liker du minst ved jobben din? 

– Det er lite jeg ikke liker med jobben min, da dagene mine er så varierte som de er.  

Image
Mann i arbeidsklær reparerer en traktor.

Hva slags type folk anbefaler du denne jobben for? 

– Først og fremst bør man ha en interesse for maskiner. Så må man ha pågangsmot, da man kan støte på utfordringer innenfor feilsøking og problemer. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket? 

– Med fagbrev og erfaring kan man jo mye om maskiner. Man kan stige i gradene og jobbe som verkstedmester, eller man kan jobbe på delelager. Å jobbe som selger er også en mulighet.

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket? 

– Under læretiden får man 40 % av lønna som faglært det første året. Det andre året får man 60%. Når man har tatt fagbrevet har man mekanikerlønn som normalt ligger på mellom 400 000 og 500 000 kr i året.

Hvis man driver service utenfor verkstedet, får man 20 % høyere lønn. Ved «utejobb» er man utsatt for mer vær, og man har heller ikke alt det utstyret som er inne på verkstedet og som gjør jobben vår lettere. Derfor blir utejobb høyere lønnet. 

Ellers kan man i perioder få jobbe mye overtid. I onna vil ikke bonden stå fast med en maskin som ikke funker, og vi stiller opp for å hjelpe til, også utenfor arbeidstid. Da har vi en vaktordning.

Hvor stor er sjansen for å få jobb i dette yrket? 

– Gir du alt, får du det til. Det er viktig å være engasjert og ha viljen til å produsere et godt resultat. Dette kan bidra til at du får deg gode referanser du kan trenge på jobbsøkingen.