Kosmetolog

Hvorfor valgte du å bli kosmetolog?

– Hovedgrunnen var at jeg ville jobbe med mennesker og hjelpe de med hudproblemene de har. Jeg hjelper mennesker med å føle seg vel. 

Image

Lisens

1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– Vi har faste åpningstider fra klokken ti til seks, og lørdager fra ti til fire. Jeg gjør ulike typer behandlinger i løpet av det tidsrommet. Det første jeg gjør er å forberede meg selv mentalt og å forberede rommet med alt av utstyr jeg trenger for en behandling. Hvis jeg har en behandling klokken ti, så møter jeg opp klokken ni eller halv ti. Jeg sørger for at rommet er klart ved å tenne levende lys og sette frem noe som lukter godt.

Jeg må også skifte og ha på meg uniform. Jeg har diskret sminke, håret i hestehale og ikke for mye parfyme. Alt utstyr skal være klart og tilgjengelig. Når kunden kommer så hilser jeg på de, gir de noe å drikke og viser de hvor de skal vente for behandlingen. Dette er et serviceyrke, kunden skal føle seg ivaretatt og sett.

Jeg gjør mye voksbehandlinger. Da gjelder det voksing av hele kroppen, mest intimvoksing. 50 % av kundene våre er vokskunder. Jeg gjør også mye hudpleie, fotpleie, massasje og vippe- og brynsfarging. En type hudbehandling som er populær nå er dermapen og mikroneedling. Da bruker man et apparat som man ruller på huden. Apparatet har mange tynne nåler, som penetrerer ned i huden og lager små hull. Huden reagerer med å lege hullene, og dermed fornye seg selv. Hvis man har arr, rynker eller store porer, så kan disse behandlingene være gode.

Under behandlingene så snakker jeg mye med kundene. Man utvikler ofte vennskap. Kundene deler mye personlig, det er viktig å være nøye med taushetsplikten.

Jobben er litt sesongbasert, salongene kan være i høysesong eller lavsesong. Høysesong er ofte sommeren, lavsesong er kanskje høsten. Det er ofte jule- og 17. mai-rush. Utenom det er det mest faste kunder som skal ha faste behandlinger, og det er de som drifter salongen.

Hva kreves for å kunne jobbe som kosmetolog?

– Et diplom som hudpleier. Man kan ett år på helse- og oppvekstlinjen på videregående, deretter to år på hudpleierlinja. Det er totalt tre år på skole. Man kan også gå på makeup eller hudpleieskoler, for eksempel Beauty og Helse Akademiet (tidligere Tone Lise Akademiet). På skolen lærer man om hudpleie, hårfjerning, farging av vipper og bryn, massasje og hvordan man jobber med ulike apparater. Når man kommer ut i arbeid så får man ofte en spesialisering basert på hva arbeidsplassen driver med. Jeg har jobbet mye med intimvoksing, så da har jeg blitt god på det.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Når unge leser om yrket vårt, så tenker de kanskje at yrket virker morsomt fordi de vil lære seg å utføre behandling på seg selv. Men hvis man skal ha dette som et yrke og det skal være levebrødet ditt i mange år, så må du like å jobbe med mennesker. Under noen behandlinger skal man være stille og la folk slappe av, men ofte ønsker kunden å snakke. Dette er en fysisk og mentalt krevende jobb. Man gir mye av seg selv.

Du kan ikke være redd for nærkontakt. Jobben vår handler om å ta på mennesker, alle slags mennesker, både unge og gamle. Jeg har kunder som er over 80 år. Man kan ikke synes menneskekroppen er ekkel eller vise avsky. Du kommer til å se lange negler, neglesopp, kviser og mye kroppshår. Å se skader på huden er en del av jobben. Jeg reagerer ikke, jobben min er å hjelpe andre.

Man må ha god disiplin. Man kan ikke komme 10 minutter for sent og møte kunden ventende ved døren, og så måtte forte seg å gjøre seg klar for behandlingen deres. Man skal respektere tiden til kunden ved å være presis. Jeg tror det er mange unge som er interessert i dette yrket som ikke tar denne delen av yrket seriøst nok. Punktlighet er veldig viktig. 

Hva liker du best med å være kosmetolog? 

– Det jeg liker best er den gode kontakten jeg har med kundene mine. Jeg hjelper de med problemer som kan se små ut utad, men som oppleves som store for kundene. Jeg liker å hjelpe kunden og få de til å føle seg vel når de drar her ifra.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er egentlig ikke så mye, men hvis man ikke kan en behandling godt nok, så kan det bli vanskelig. Hvis en kollega er syk, så må jeg kanskje hoppe inn og utføre en behandling jeg kan, men som jeg ikke er veldig erfaren i. Det kan være vanskelig. 

Image

Lisens

1

Hvilke andre muligheter finnes det som kosmetolog?

– Man kan jobbe i en hudpleiesalong, på klinikker som driver med medisinske behandlinger, på parfymeri, sminke- eller kosmetikkbutikker eller på apotek. Man kan også jobbe på spasenter eller på cruise. De utfører oftest massasje og hudbehandlinger. 

Man kan være ansatt eller selvstendig næringsdrivende. Som selvstendig næringsdrivende kan man drive alene og leie et rom hvor man tilbyr behandlinger eller man kan drive under en annen salong og leie en stol hos de. Det finnes mange ordninger. Mange jobber som frilansere også, typisk makeup-stylister.

Hva kan man forvente i lønn som kosmetolog? 

– Man blir ikke millionær av hudpleieryrket. Det er en ganske vanlig lønn, alt ifra 350 000–450 000 kroner i årslønn. Man får ofte provisjon for produkter man selger. Driver man sin egen salong så får man som regel høyere lønn.

Hvordan er sjansene for å få jobb som kosmetolog?

– Jeg vet ikke akkurat hvordan det er i dag, men jeg tror det er gode muligheter for å få jobb. Det er mye fokus på hud og kropp i dag, og jeg tror det vil bli behov for flere i bransjen. Det beste, for nye, er å møte opp personlig i salongen når man søker jobb.