Hudlege

Hvorfor valgte du å bli hudlege?

– Jeg bestemte meg tidlig for å bli lege. Som ung lege i spesialisering var jeg vitne til at en pasient med hudproblemer ble undersøkt av en professor, og to svært erfarne overleger med til sammen hundre års erfaring. De studerte alle symptomer hos pasienten uten å ha sett det samme tidligere. Det var der og da jeg tok mitt endelige valg. Jeg forsto utfordringene ved faget, uendeligheten av nye problemstillinger, og jeg ville tatt det samme valget om igjen. 

Gjennom førstegangstjenesten som lege i forsvaret fikk jeg muligheten til å hospitere på hudavdelingen på sykehuset i Stavanger. Jeg sier «anledningen», fordi nåløyet er trangt og det er få utdanningsmuligheter og spesialiseringsplasser for å bli hudlege i Norge. Man må vise stor interesse og formidle at valget er gjennomtenkt. Hudfaget er et gedigent område, det er spennende, variert og omfatter alt fra kirurgi til immunologi.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– En helt vanlig dag er å motta pasienter omtrent hvert tjuende minutt gjennom dagen. De er mellom null og 106 år, og har mange forskjellige problemstillinger. Jeg begynner som regel med kirurgi, hvor jeg fjerner mange typer hudkreft. Krefttypen har eksplodert de siste årene, og omfatter minst halvparten av pasientgruppen min. 

I tillegg er det diagnostisering og behandling av kontaktallergier, som for eksempel allergi mot vaskemidler eller parfyme. Andre kommer med psoriasis, eksem, og en lang rekke hudproblemer. Noen har sjeldne genetiske sykdommer, og et eksempel er Ichtyosis, som er skjellhud. Alle har henvisning fra en lege, og ventetiden kan være litt lang, men ved alvorlige tilstander går det fort. Vi har en Helfo-avtale, som betyr at pasientene får refundert behandlingen helt eller delvis. 

Vi er en gruppepraksis hos oss med flere spesialister: nevrolog, øre-nese-hals-spesialist, øyelege og meg. Som hudlege har man flere overlappende problemstillinger med andre fag. Det kan være kviser, migrene, psoriasis og de sjeldnere medfødte tilstandene. 

Noen pasienter er kronikere med for eksempel psoriasis, eksem, hudkreft, eller andre plager. De kommer flere ganger årlig. Uansett hvor ofte og hva problemet er, så er det viktig at de blir tatt godt imot. Jeg gjør mitt beste for at de skal senke skuldrene, og ikke være engstelige for konsultasjonen. Underveis i behandlingen blir vi godt kjent, og jeg har solskinnshistorier om pasienter som har vært både uføre og isolerte før de kom i et riktig behandlingsløp. God behandling gir ny livskvalitet, og for meg som lege er det en kjempemotivasjon. 

Vi er kun tre hudleger i Telemark, og det er sikkert plass til tre til. EU-normen er en hudlege per 22 500 innbyggere. Her i Telemark har vi en hudlege per 66 000 innbyggere. Det er med andre ord behov for flere. Jeg er privilegert som lege og har min siste pasient rundt klokken 15. Det blir ofte litt papirarbeid på kvelder og i helger, men jeg har ikke vakter, har et normalt familieliv og tid til å pusle med hobbyen min, birøkting.

Hva kreves for å kunne jobbe som hudlege? 

– Utdanningsløpet er langt, og man må minst regne 12-13 år etter fullført videregående. Først må man komme inn på legestudiet, bli lege, og så bli lege i spesialisering. 

Faget heter dermatologi, som betyr læren om huden og hudsykdommer. Jeg vil si at jo flere erfaringer du har underveis i utdanningen, jo større sjans har du for å få en utdanningsstilling i dermatologi. Selv jobbet jeg på hudavdelingen i Stavanger, så på plastisk kirurgi, deretter på hjertemedisinsk, og også på en infeksjonsavdeling. 

Det er gunstig å ha vært borti noe forskning. Som nevnt er det få utdanningsplasser i Norge, og det gjelder å være veldig målbevisst. En doktorgrad gir større muligheter, men er på ingen måte et krav. Hud er et veldig stort fag, og det er plass til mange. 

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for? 

– Du må kunne, og være glad i å kommunisere godt med mennesker. Det er et klinisk fag og man må kunne evne å ta avgjørelser i forhold til hva man faktisk ser. Har du vondt for å ta avgjørelser, kan faget være vanskelig fordi det er så stort. 

Det passer for de som er praktisk anlagt, og en fellesnevner er å kunne jobbe under press. Pasientmengden er stor, og man må ha flere tanker i hodet. Det er også et fag under stor utvikling med mye forskning, og man må følge med i tiden. 

Jeg tenker at en grunnleggende nysgjerrighet er en den viktigste egenskapen. Har du ikke den, så blir dette yrket litt seigt. Jeg vil også legge til at hovedmotivasjonen ikke bør være å ha en regulær arbeidstid, men å ha en genuin interessere for faget. 

Hva liker du best med å være hudlege? 

– Jeg blir glad når pasienter for eksempel kommer seg tilbake i jobb etter lang tids fravær og får livsgleden tilbake. Da kjenner jeg at jeg gjort en god jobb. 

Hva liker du minst?

– Det er et stort pasientpress som til tider er uhåndterlig. Jeg må balansere egen arbeidskapasitet opp mot antall pasienter, og passe på å ikke bli utbrent. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– I Norge er hovedveiene sykehuslege; praksis med offentlig avtale, som i tilfellet mitt; eller helt privat. Kosmetisk dermatologi er en mulighet mange velger, andre forsker, underviser eller kombinerer flere typer jobber. Man kan reise ut – faget er likt i hele verden, og det er rikelig med muligheter. 

Hva kan man forvente i lønn som hudlege?

– Lønnen er veldig avhengig av hvor man jobber. Spriket er stort. Legespesialister tjener fra rundt 880 000 kroner i det offentlige, til opptil to millioner i det private. 

Hvordan er sjansene for å få jobb som hudlege?

– Det er ingen arbeidsledige hudleger. Jeg har flere ganger i måneden forespørsler om jeg vil ta vikarjobber, og vil si at jobbsjansene er 100 prosent.