Geriater

Hvorfor valgte du å bli geriater?

– Jeg jobbet på Drammen Sykehus under utdanningen min til å bli legespesialist i indremedisin. Der la jeg merke til at eldre ofte ikke fikk helhetlig behandling. Leger på sykehus spesialiserer seg vanligvis på ett organ, for eksempel hjerte. Hos eldre er det svikt i flere organer samtidig, samt ofte dårlig hørsel, svakt syn, problemer med motorikk og mer. Jeg ønsket å jobbe helhetlig og se hele pasienten. 

På Drammen Sykehus hadde vi ingen geriatriavdeling. Etter å ha utdannet meg på Ullevål, kom jeg tilbake og ledet oppbyggingen av avdelingen. I dag har Drammen Sykehus flest geriatriske sengeplasser i hele Norge. 

Nå som eldrebølgen kommer, er det viktig å gi eldre en helhetlig behandlingsplan som tar hensyn til både pasienten og de pårørende. Eldrebølgen kommer til å kreve enormt mye av helsevesenet så vi må utdanne fagfolk som kan sikre at de eldre får en verdig alderdom og ikke kun blir ivaretatt av pårørende, slik vi dessverre ser i andre land.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hverdagen er variert. Dagen starter ofte med visitt på sengepost. Jeg går runde til cirka 10 pasienter, utreder og behandler dem slik at de kan bli friske og kan utskrives, hjem eller til videre rehabilitering på korttidsopphold på sykehjem. Pasientene som blir innlagt ved geriatrisk avdeling kan komme inn med for eksempel lungebetennelse, hjerteinfarkt, hjerneslag, nyresvikt eller annet. 

Vi behandler det akutte problemet, samtidig som vi gjør en bred geriatrisk vurdering. Det vil si at vi vurderer andre forhold som kan skape problemer, som fallfare, motorikk, depresjon, ernæring og sosiale forhold. Er pasienten underernært, sender vi inn ernæringsfysiolog. Har pasienten problemer med gange, kobler vi inn fysioterapeut. Har pasienten utfordringer med hukommelsen, kobler vi inn ergoterapeut. Alt for å hjelpe pasienten til å klare seg hjemme lengre, med eller uten hjelp fra kommunen.

Hvis pasienten er svært skrøpelig, kan vi ha en forhåndssamtale om hva de ønsker for fremtiden. Vi kan vurdere behandlingsbegrensninger, for eksempel om en operasjon ikke er anbefalt fordi pasienten sannsynligvis ikke vil tåle den. Etter visitt må alt dokumenteres i journalen.

Jeg jobber også på poliklinikk, hvor pasienter kommer til time og drar hjem igjen samme dag. Her utfører jeg blant annet hukommelsesutredninger og gir medisiner mot hukommelsessvikt.

Noe annet vi gjør, er det som kalles integrert helsetjeneste for skrøpelige eldre (IHT). Dette er et samarbeid mellom sykehuset og Drammen kommune for å sikre at eldre som ofte blir innlagt på sykehus får bedre livskvalitet. Sammen med en geriatrisk sykepleier, kommunens sykepleier, fastlegen og hjemmetjenesten, drar vi alle hjem til pasienten for å gjøre en helhetlig kartlegging og utarbeide en behandlingsplan for eldre, slik at de slipper å bli så syke at de må innlegges på sykehus. Jeg har stor tro på at dette er fremtidens måte å behandle eldre på. IHT modellen vi bruker er hentet fra Ahus, hvor Anette Melsnes Skogvold er leder.

Hva kreves for å kunne jobbe som geriater?

– Man må fullføre medisinstudiet, som tar seks år, og deretter spesialisere seg i geriatri i seks år. Spesialiseringen skjer under lønnet arbeid.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Man må være empatisk, tålmodig, og evne å se det store bildet. Noen legespesialiteter fokuserer på ett organ – som geriater må du kunne se helheten. 

Hvis du er utålmodig, kan dette yrket bli utfordrende, da eldre ofte hører dårlig og du må bruke tid på å lytte. Du må også være komfortabel med å kommunisere mye med pårørende. Dersom du foretrekker mer praktisk arbeid, er det bedre å velge en annen spesialitet, som ortopedi og kirurgi.

Hva liker du best med å være geriater?

– Geriatri er en del av indremedisin, og jeg liker variasjonen innen indremedisin. Eldre pasienter har ofte flere komplekse problemer, noe som krever en dyp forståelse av faget. Dersom man møter utfordringer, kan man konsultere med andre spesialister. Dette synes jeg også er interessant. 

Det er svært givende når man ser hvor takknemlige eldre og deres pårørende blir. Ofte er pårørende utmattet og lettet når de får hjelp, og noen ganger begynner de å gråte av lettelse.

Hva liker du minst?

– Det vanskeligste er når pasienten er så skrøpelig at de ikke tåler behandlingen. Det kan være en operasjon eller kreftbehandling som de ikke vil overleve, og da må vi sette behandlingsbegrensninger. Det er viktig å sette av tid til å forklare det til pasient og pårørende, slik at de forstår hvorfor vi kommer med anbefalingene vi gjør. De aller fleste forstår dette så lenge man bruker god tid til å forklare årsakssammenhengene. Vi ønsker alltid at de eldre skal ha best mulig livskvalitet den tiden de har igjen å leve.

Jeg misliker også det juridiske kravet om omfattende dokumentasjon og journalføring, da det tar mye tid. Jeg ville heller brukt mer tid med pasientene, de er sårbare og er i behov av å bli lyttet til.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– De fleste geriatere jobber på sykehus i geriatriske avdelinger. Disse blir større og større. Man kan også jobbe på sykehjem, i akuttmottak eller privat med polikliniske konsultasjoner for hukommelsessvikt, fallutredninger og andre sammensatte problemer hos eldre. 

Hvis man ikke liker pasientarbeid, kan man jobbe administrativt. Det er flere geriatere som jobber som ledere i helsevesenet.

Hva tjener man som geriater?

– På sykehus kan man tjene rundt 1 million kroner, og dersom man jobber vakter, kan lønnen stige til 1,2-1,3 millioner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som geriater?

– Du får jobb. Eldrebølgen har knapt startet, og det vil bli mange flere eldre i fremtiden. I år 2000 var det 617 500 personer eldre enn 67 år i Norge. I 2024 er det 915 500 personer eldre enn 67 år i Norge, og i 2050 vil det være 1 409 900 personer over 67 år i Norge. Dette vil bli en stor utfordring for helsevesenet, og behovet for geriatere vil øke kraftig. Dersom eldre ikke får riktig behandling, vil byrden falle på pårørende, som vi ser i andre land, og det kan føre til at folk ikke kan gå på jobb lenger.