Geriater
Hvorfor valgte du å bli geriater?
– Jeg er noe arvelig belastet med en far som er lege og en mor som er sykepleier, og fant tidlig ut at jeg ville bli lege. Etter medisinstudiet roterte jeg i ulike avdelinger og på veien fant jeg ut at geriatri var det som interesserte meg mest. Geriatri er læren om sykdommer som opptrer i forbindelse med alderdom.
Eldre pasienter har ofte flere forskjellige sykdommer på en gang. Det gjør at en geriater må se på hvordan diagnoser og medisiner reagerer mot hverandre og jobber gjerne i team sammen med andre. Som geriater har jeg mer tid enn andre leger, men til tider store sykdomsbilder. Det passer meg veldig godt å være en etterforsker.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg er seksjonsoverlege ved geriatrisk seksjon på medisinsk avdeling. På en vanlig dag har jeg enten poliklinikk eller ansvar for sengeposten. I dag, på grunn av liten bemanning, er jeg begge steder. Det skjer litt oftere enn det burde og vi trenger flere geriatere.
Jobben min er fordelt likt mellom sengepost og poliklinikk. Når jeg er på sengepost starter dagen med felles morgenmøte hvor vi gjennomgår tilstanden til pasientene som ligger på overvåkningen. Deretter går jeg til min avdeling, som har åtte sengeplasser, og forbereder meg til visittrunden. For å komme på geriatrisk avdeling må du være over 65 år og pasientene er gjerne multisyke, lever med skrøpelighet og bruker mange typer medisiner. Jeg oppdaterer meg og diskuterer pasientenes tilstand med sykepleieren før vi går rundt til pasientene. Visitten varer ofte fram til lunsj. Ting tar ofte ekstra lang tid med eldre fordi de kan være forvirret og slite med hukommelsessvikt og demens.
Det er ofte en stor jobb å komme til bunns i pasientenes sykdomsbilde. Det kan skjule seg hjerneslag, infeksjoner, hjerteinfarkt eller bivirkninger av legemidler. De kan ikke alltid fortelle meg hva som har skjedd, og min detektivjobb er å finne årsaken som ofte er veldig sammensatt.
Jeg samarbeider tett med sykepleiere, fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre legespesialister. Sammen går vi gjennom mine pasienter og legger en videre behandlingsplan. Vi kommer stort sett i mål med å finne ut hva som feiler pasientene.
Til poliklinikken kommer pasientene vanligvis for å utrede hukommelsesvansker, balansesvikt og fall. De har nesten alltid med en pårørende og konsultasjonene tar gjerne et par timer. Vi har med oss et tverrfaglig team for å for å kunne gi en bred geriatrisk utredning. Jeg ser kun tre til fire pasienter om dagen og det blir nesten snaut med tid fordi alt tar mye lengre tid med disse pasientene. De husker ofte dårlig, og jeg må ha god tid for å lytte til den enkelte. Det sies at å jobbe som geriater er som å jobbe som barnelege, og det er nok litt sant. De pårørende kan være en fantastisk ressurs, men også ha en noe urealistisk oppfatning av hva vi faktisk kan oppnå.
Ved siden av å være her for de eldre har jeg også faste vakter i akuttmottaket. I kveld for eksempel går jeg direkte fra denne avdelingen til akuttmottaket. Jeg sitter også mye foran dataen og skriver journalnotater, til blant annet fastleger, hjemmesykepleien og andre jeg må kommunisere med for at pasienten skal få rett oppfølging videre.
Hva kreves for å kunne jobbe som geriater?
– For å starte på spesialistutdanning i geriatri må du først være autorisert lege. Ny spesialistutdanning heter LIS og er delt opp i tre enheter. Det er ofte under LIS2 – perioden at man bestemmer hvilken spesialisering man skal ta. Det tok meg seks år etter turnustjeneste å bli ferdig geriater. Jeg jobbet fire år på forskjellige indremedisinske avdelinger og to å på geriatriske avdelinger. Under spesialisering er du i jobb, tar en del kurs, og får betalt.
Det kreves stor nysgjerrighet og det skjer mye i faget. For bare noen år siden fikk to norske forskere Nobelprisen i medisin for oppdagelser av hjerneceller som lar oss bestemme hvor vi er, og hvordan vi kan finne veien fra ett sted til et annet. Det er viktige oppdagelser som betyr mye for faget. På poliklinikken jobber jeg med demens og jeg håper at vi en dag får løst gåten.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Det passer for de som liker å fordype seg og se et helhetsbilde. Du bør like å lete etter diagnoser og jeg snakker i flertall fordi det ofte er flere enn bare en. Det er viktig å være god til å lytte, og kanskje enda viktigere å lytte til det pasienten ikke sier. Vi jobber tverrfaglig og du må like å samarbeide med andre.
Det passer ikke for de som ikke har alle sansene intakt. Ellers kan andre ting tilrettelegges. Liker du ikke å jobbe med eldre, er litt utålmodig og vil ha en jobb med mye action, så passer ikke dette så godt.
Hva liker du best med å være geriater?
– Jeg liker spesielt godt å jobbe tverrfaglig med flinke og kunnskapsrike kollegaer. Ingen pasient er lik, og jeg lærer noe nytt av hver og en.
Hva liker du minst?
– Urealistiske forventninger fra pårørende til hva vi kan utrette kan være litt tungt å jobbe med.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– De fleste jobber på sykehus, sykehjem og med rehabilitering. Med en doktorgrad er det mulig å forske. Jeg tror ikke det er noen som driver med privatpraksis i geriatri.
Selv jobber jeg i et samarbeidsprosjekt med kommunen hvor vi arbeider for mer sømløse overganger for pasienter. Vi driver med kartlegging av behov for hjelp i hjemmet, både fysisk og psykisk. Det er veldig gøy å være med på noe helt nytt i Vestfold.
Hva kan man forvente i lønn som geriater?
– En overlegelønn er 870 000 uten tillegg. Med mine vakttillegg tjener jeg cirka en million.
Hvordan er sjansene for å få jobb som geriater?
– Veldig gode! Vi trenger flere geriatere, bare her på sykehuset mangler vi tre stillinger.
Tilhørende utdanninger
Medisin profesjonsstudium
For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin. Dette er et seksårig universitetsstudium.
Finn studier