Fysikalsk medisiner, spesialist fysikalsk medisin og rehabilitering
Hvorfor valgte du å bli fysikalsk medisiner?
– Før jeg valgte studier, tenkte jeg både på å studere til å bli lege eller fysioterapeut. Jeg var interessert i å jobbe med opptrening etter skade, og valget ble legestudiet. På studiet hadde vi relativt lite om fysikalsk medisin og rehabilitering. Da jeg var ferdig med studiet og ventet på å få turnusjobb, fikk jeg tilbud om jobb ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Sandnessjøen sykehus. Denne jobben likte jeg veldig godt og inspirerte meg til å ta spesialisering innen fysikalsk medisin og rehabilitering.
Jeg jobbet ved rehabiliteringsavdelingen i et halvt år, og fikk deretter turnustjeneste som tar halvannet år. Etter turnustjenesten fikk jeg jobb ved rehabiliteringsavdelingen på Harstad sykehus og begynte på et utdanningsløp for å bli spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg jobber ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering på Ullevål sykehus. Våre pasienter kommer fra andre avdelinger på sykehuset hvor de tar imot pasienter med akutte hodeskader eller hjerneslag. Pasientene på avdelingen hvor jeg jobber er innlagt mellom en til fire uker.
Arbeidsdagen min starter klokka 08.00 og slutter 15.30. Annenhver uke har jeg vakt, hvor jeg er på sykehuset til klokka 19.00 og har deretter telefonvakt til klokka 22.00.
Når jeg kommer på jobb, leser jeg rapporter om pasientene og sjekker nye prøvesvar fra laboratoriet. Deretter er det morgenmøte med sykepleiere, for å utveksle observasjoner av pasientene.
Neste økt er møte med tverrfaglig team som består av lege, sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut, og noen dager er nevropsykolog, sosionom eller logoped med. På møtet utveksler vi informasjon som er viktig for behandling av pasienten, og hele teamet legger en plan for dagen. Jeg har også møte med pasient og tverrfaglig team hvor vi sammen setter mål som pasienten kan jobbe mot under innleggelsen.
Etterpå går jeg visitt til pasientene som jeg har ansvar for. Vi prøver å følge samme pasient over tid. Andre halvdel av arbeidsdagen bruker jeg til å skrive rapport og notater for hver pasient etter visittrunden, og jeg vurderer om det er behov for en vurdering sammen med andre spesialister hvis pasienten for eksempel har bruddskader, infeksjon eller andre komplikasjoner.
To dager i uken møtes det tverrfaglige teamet for å legge en mer detaljert og langsiktig plan for hver pasient, også etter at sykehusoppholdet er over. I tillegg deltar jeg på undervisning for leger som går spesialisering to ganger i uken. Det er undervisningen som foregår internt på vårt sykehus eller undervisning som er tilgjengelig nasjonalt, via digital undervisning.
En del av arbeidsdagen består også av møter og kontakt med pårørende og familie til pasientene. Pasienter ved vår avdeling har ofte redusert bevissthet, og da er det ekstra behov for tverrfaglige møter med pårørende. Andre oppgaver jeg har er for eksempel å ta imot nye pasienter fra akuttavdelingen.
Hva kreves for å kunne jobbe som fysikalsk medisiner?
– For å jobbe i dette yrket må du først ta medisinstudiet for å bli lege – det tar seks år – og etter studiet må du jobbe halvannet år med turnustjeneste.
Etter turnustjeneste kan du velge en spesialisering. Det kan variere hvor lang tid du bruker før du er ferdig spesialist. Det viktigste for å fullføre spesialiseringen er læringsmål som må oppnås og godkjennes. Det vil ofte innebære at du må jobbe på flere ulike sykehus, og ved flere ulike avdelinger for å oppnå alle læringsmålene.
I min spesialisering har jeg jobbet ved tre ulike sykehus, på ulike avdelinger med ulike pasientgrupper. Som eksempel, så har Oslo universitetssykehus Ullevål og Sunnaas sykehus en gjensidig avtale om at leger kan rotere i perioder ved begge sykehusene for å fullføre sin spesialisering.
I tillegg til utdanning og studier, så krever dette yrket at du liker å samarbeide i tverrfaglige team med ulike fagpersoner. Du må også håndtere tett kommunikasjon med pårørende på en god måte.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Jeg vil si at yrket passer godt for deg som syns det er interessant å jobbe i et tverrfaglig team, og liker å jobbe langsiktig for å oppnå gode resultater.
Det er en lang utdanning, så du må trives i en studiesituasjon. Du må også ta ansvar for å holde deg oppdatert og delta på kurs og studier, også etter at du er ferdig utdannet.
Yrket passer ikke hvis du liker en mer uforutsigbar arbeidsdag med behandling av akutte skader eller sykdom.
Hva liker du best med å være fysikalsk medisiner?
– Jeg liker veldig godt å jobbe tverrfaglig og jobbe med pasienten på en helhetlig måte. I dette yrket må vi jobbe med hele mennesket, også det psykososiale miljøet for pasienten. Familie, boforhold og nærmiljø er viktig for videre behandling av pasienten, og dette er en del av den helhetlige behandlingen for å gjenvinne funksjon i hverdagen og på jobb.
Jeg syns det er givende å kunne følge pasienter over lengre tid og erfare at behandling fører til positiv utvikling, og resultatene kommer over tid.
Hva liker du minst?
– Det er en del av jobben min å møte pårørende, og det er store forskjeller på hvordan de håndterer situasjonen. Jeg erfarer at noen av de pårørende kan være slitsomme og krevende og tar fokuset vekk fra pasienten.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er mulig å jobbe innenfor forskning, og det finnes en rekke kurs og videreutdanninger innen idrettsmedisin, adferdsterapi, behandling av spasmer eller adferdsterapi.
De fleste jobbene er på sykehus eller private rehabiliteringssenter. Det er også noen som jobber i Nav-systemet eller på private institutt som tilbyr dagbehandling.
Hva tjener en fysikalsk medisiner?
– Leger som er ansatt i offentlige sykehus har samme grunnlønn. En nyutdannet spesialist har en grunnlønn i overkant av 1 000 000 kroner i året, og hvis du går vaktordning, kommer dette i tillegg.
Hvordan er sjansene for å få jobb som fysikalsk medisiner?
– Det er stor etterspørsel etter spesialister ved de aller fleste sykehusene i landet. Ved sykehusene i distriktene er det enda lettere å få jobb, fordi det er mangel på spesialister.
Tilhørende utdanninger
Medisin profesjonsstudium
Du lærer om medisiner og hvordan sykdommer oppstår, forebygges og behandles. For å bli lege må du ta et profesjonsstudium i medisin, det er en seksårig utdannelse.
Finn studier