Fysikalsk medisiner

Majas spesialitet er bred og gir mange muligheter til fordypning. Sammenlignet med mange andre legespesialiteter, har hun generelt lite stress og god tid til hver pasient.
Maja smiler pent foran en plansje av menneskroppen.
Maja Busuladzic , 40 år
Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering
Sunnaas sykehus, Nesoddtangen
«Behovet for fysikalske medisinere i både sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner er stort. »
― Maja Busuladzic
Intervju:
Bente Delmas
Publisert: 18.04.2023
«Behovet for fysikalske medisinere i både sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner er stort. »
― Maja Busuladzic
«Variasjonen i problemstillingene jeg møter både utfordrer og motiverer meg. »
― Maja Busuladzic

Hvorfor valgte du å bli fysikalsk medisiner?

– Spiren til legelivet mitt startet på videregående. Jeg ble introdusert for fagene biologi, kjemi og fysikk, og ble dypt fascinert av sammenhengene i naturen og menneskekroppen. Det inspirerte meg til å velge medisinstudiet. Min mor, som også er lege og spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, fortalte meg entusiastisk om jobben sin gjennom min oppvekst, og det bidro nok til at jeg valgte som henne.

Jeg utdannet meg til lege i Sarajevo i mitt fødeland Bosnia og Hercegovina. Etter legestudiet hadde jeg mange valg og tanker om hva jeg skulle spesialisere meg i. Jeg var interessert i mye forskjellig, og under turnustiden på ulike avdelinger, syntes jeg at alt var spennende på sin måte. Etter hvert fikk jeg to barn, bosatte meg med familien på Nesodden og barna fikk barnehageplass rett ved Sunnaas sykehus.

Et ønske om nærhet til barna gjorde at jeg søkte jobb som lege i spesialisering på Sunnaas sykehus i 2016. Jeg visste hva jeg gikk til. Moren min hadde jobbet i dette fagfeltet på akkurat det samme sykehuset i mange år og det gav trygghet i valg av spesialitet.

Underveis har jeg fått en stor kjærlighet til både faget og pasientgruppen. Sunnaas sykehus er Norges største spesialsykehus innen fysikalsk medisin og rehabilitering, og her tilbys rehabilitering av personer som har vært utsatt for alvorlig skade eller sykdom.

Image
Maja bruker ofte Botox i behandlingen. På bildet fyller hun en sprøyte med Botox.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– For tiden er jeg overlege på poliklinikken som er organisert til dels på selve Sunnaas sykehus, og dels på Aker sykehus. På poliklinikken følger vi hovedsakelig opp pasientene etter at de har vært innlagt på Sunnaas sykehus, men også pasienter som henvises for første gang.

Det kan være forskjellige behov for oppfølging, som for eksempel problemer med urinveiene, sår, smerter, problemer med tarmene, spasmer, vansker etter hodeskade og mer.

Jeg jobber med behandling av spastisitet. Det er økt spenning i musklene i armene og/eller beina som gjør at pasienten har begrenset funksjon og ikke får brukt armen eller benet optimalt. Spastisitet er en konsekvens av skade i det sentrale nervesystemet, hjernen eller ryggmargen, som fører til forstyrrelser i nervesignaler.

Jeg ser opptil fem pasienter på en vanlig dag og hver konsultasjon starter med en samtale. Jeg har cirka en time per pasient. I forkant av møtet med pasienten leser jeg meg opp på pasienthistorien. Det kan være epikrise fra sykehus eller en henvisning fra fastlege.

Under samtalen kartlegger jeg hvilke konkrete utfordringer pasienten har. Det kan for eksempel være problemer med å pusse tenner, holde i en kopp, holde bestikk, subbe med foten, vansker med å gå i en trapp også videre. Det er viktig å få frem hva som er hovedutfordringen for den enkelte pasienten og hva pasienten ønsker å oppnå.

Hver pasient må bli sett og hørt for deres utfordringer og jeg gjør mitt beste for å oppnå en god menneskelig kontakt.

Deretter undersøker jeg pasientens bevegelsesapparat og gjør noen tester som skal hjelpe meg å vurdere grad – og type spastisitet. Noen ganger bruker jeg bevegelseslaboratoriet med høyteknologiske apparater som blant annet analyserer hvordan pasienten går, i 3D.

Ofte vurderer jeg pasienten sammen med en ergo eller – fysioterapeut for å kartlegge pasientens bevegelser nærmere. Jeg bruker mye ultralyd for å se hvordan det ser ut i ledd, muskler og sener.

Etter dette legger vi en plan og finner ut hvilken type behandling pasienten trenger for å nå målet. Det kan være alt fra trening, hjelpemidler, injeksjonsbehandling og andre medisiner. Vi bruker mye botulinumtoksin (også kjent som Botox) i behandling mot overaktivitet i muskelen.

En stor fordel for meg er at det er en åtte-til-fire jobb og som overlege har jeg rullerende vakter hjemmefra. Det betyr at jeg skal være tilgjengelig på telefon for tilstedeværende lege i spesialisering. Sammenlignet med mange andre spesialiteter er dette yrket relativt lite stressende og vi har god tid til å følge opp pasienter.

En annen fordel er at vi jobber tett med andre fagpersoner som fysioterapeut, ergoterapeut, sykepleier, helsefagarbeider, sosionom, psykolog, ernæringsfysiolog, logoped og uroterapeut. Alle har sitt kompetanseområde og sammen ser vi hele pasienten. Å jobbe tverrfaglig er helt avgjørende for et godt resultat.

Hva kreves for å kunne jobbe som fysikalsk medisiner? 

– Først må du utdanne deg til lege og profesjonsstudiet i medisin er seksårig. For å bli lege må du ha veldig gode karakterer fra videregående inkludert realfag. Deretter starter spesialiseringen som tar i overkant av seks år. Underveis er det en rekke obligatoriske kurs og kliniske tjenester og prosedyrer.

Jeg mener man bør ha interesse for faget for å lykkes i jobben sin. For min del har det bare blitt mer og mer interessant med erfaring. Jeg jobber tett på, og liker å jobbe med mennesker. Faget er i stadig utvikling og man må følge med på ny forskning og nye behandlingsformer.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det desidert viktigste er å ha et ønske om å hjelpe mennesker med utfordringer. Mange pasienter som kommer hit, har tapt en eller flere kroppslige funksjoner. Et liv som reddes, skal også leves.

Vi hjelper pasienten å gjenvinne funksjons – og mestringsevne i hverdagen og på jobb. I denne spesialiseringen må man være samarbeidsvillig på tvers av fag. Sammen ser vi hele pasienten og vi lærer alltid noe av hverandre. De som ønsker å jobbe solo, som ikke liker tverrfaglig arbeid eller ønsker mer «action» bør ikke velge denne spesialiseringen. 

Hva liker du best med å være fysikalsk medisiner? 

– Jeg liker at faget er bredt. Variasjonene i problemstillingene jeg møter både utfordrer og motiverer meg. Når jeg klarer å hjelpe en pasient er det både givende og meningsfylt. At jeg også kan kombinere jobben med familie og andre aktiviteter, passer meg veldig bra.

Hva liker du minst?

– Møtevirksomhet er en stor del av hverdagen i rehabiliteringen, noe jeg personlig ikke er så glad i. Jeg liker bedre å jobbe praktisk og derfor har jeg valgt å jobbe med områder i faget som ikke innebærer mange møter.

Image
Maja bruker ultralyd i behandlingen av en ung kvinne.
Foto: Bente Delmas

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Spesialiteten omfatter et bredt fagområde og byr på mange muligheter. Man kan eksempelvis velge å jobbe med ren fysikalsk medisin som er tilstander, skader og plager i bevegelsesapparatet. Eller man kan velge å jobbe med rehabilitering som er hjerte-, lungerehabilitering, kreftrehabilitering eller rehabilitering etter nevrologiske skader og sykdommer.

Innenfor disse områdene kan man fordype seg ytterligere. Man kan jobbe på private klinikker, sykehus, med idrettsutøvere, i forsikring, i NAV-systemet, starte for seg selv eller drive med forskning.

Hva kan man forvente i lønn som fysikalsk medisiner?

– Alle leger ansatt i offentlig sektor, spesialisthelsetjenesten (sykehus), har lik lønn, uansett spesialisering. Et sted i underkant av, eller over en million kroner i året er realistisk.

Hvordan er sjansene for å få jobb som fysikalsk medisiner?

– Behovet for fysikalske medisinere i både sykehus og rehabiliteringsinstitusjoner er stort.