Fagoperatør i veving
Hvorfor valgte du å bli fagoperatør i veving?
– Jeg flyttet til Røros i 2001 og trengte arbeid. Det var tilfeldigvis en ledig stilling hos Røros-Tweed og jeg var kvalifisert for jobben. Tidligere hadde jeg jobbet som maskinist og teknisk tegner, så det var litt tilfeldig at jeg begynte innen industritekstil.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Det vi driver med er å veve pledd og liknende tekstiler. Hovedoppgaven i veveriet er å drifte vevemaskinene på en mest mulig effektiv måte.
Veving handler om å legge innslagstråder på tvers av renningstrådene (de som går på langs i maskinene). Og så skal vi binde disse sammen. Maskinene våre legger inn fem innslagstråder per sekund, og det tar mellom fem og ti minutter å veve ett pledd. Ofte kjører vi seks–syv maskiner samtidig.
Driften av vevemaskiner utføres som regel av to personer. Det er alltid forefallende oppgaver i tillegg, som å hente garn, så det er vanskelig å drifte alt alene.
Maskinene må hele tiden mates med garn og startes på nytt hvis de stopper. En grunn til at maskinen stopper, kan være fordi garnet går tomt, altså garnbrudd.
Maskinene er automatiske og mønsteret legges inn digitalt, men det er hele tiden små justeringer og kontroller som må utføres. Eksempler på dette er feil i kanten av veven eller feil i renningen, som kun kan oppdages manuelt. Vi ønsker jo helst å produsere feilfrie varer, selv om noe av dette kan rettes opp i senere kvalitetskontroller.
Det må også gjøres forberedende arbeid som å lage renninger (langsgående tråder på en trommel) og montere disse i maskinene. Noen ganger må maskinen bygges om på grunn av endret bredde i vevingen eller for å ta hensyn til mønsteret.
Oppgavene over er de grunnleggende arbeidsoppgavene. Jeg har også ansvaret for fordeling av produksjon og planlegge ulike garnbehov.
I tillegg kommer vedlikehold og justering av maskiner. Utvikling av mønster foregår hele tiden og gjøres med et spesialprogram på PC. Ferdig mønster overføres så til vevemaskinene.
Vi har en spesiell maskin som knyter sammen renninger, men det er også en del manuelt arbeid å sette opp denne. Ellers bruker vi helt vanlig verktøy som kombinasjonsnøkler, unbrako og momentnøkler til vedlikehold og justering. Maskinene går relativt raskt, så det er viktig at de er justert riktig.
Når jeg lager vevemønster handler det ofte om å «legge» bestemte vevebindinger på et digitalt bilde og å bestemme farger i innslaget. Vi lager både tradisjonelle frynsepledd og pledd vevd med jacquardmaskin, som har utrolig mange muligheter, både når det gjelder mønster og fargevalg.
Vi oppdaterer kolleksjonen to ganger i året og våre egne mønstre utarbeides av designere som vi samarbeider med – mange har heldigvis lyst til å jobbe med oss. Det er nok kvaliteten på det ferdige produktet og mønster- og fargemulighetene som appellerer. Vi lager også produkter til store kunder som ønsker egne design.
De fleste pleddene selges hos utvalgte forhandlere i Norge, men vi selger også på nett og direkte til større kunder, også i utlandet. Det aller meste av garnet vi bruker produseres av Rauma Ullvarefabrikk, og dette garnet lages av 100 prosent norsk ull, som egner seg svært godt til pledd.
En daglig utfordring er å fordele produksjon av artikler på tilgjengelige maskiner. Det må produseres effektivt med hensyn på garn, mønster og begrensningene til de enkelte maskinene. Først og fremst er det ønskelig at så mange maskiner som mulig går – hele tiden.
Vanlig arbeidstid på fabrikken er 07.00-15.00, men på grunn av barnehagelevering arbeidet jeg 07.30-15.30. Dette var mange år siden, men jeg har bare fortsatt med det. Vi får da også litt utvidet produksjonstid i veveriet.
Hva kreves for å kunne jobbe som fagoperatør i veving?
– Det er en fordel med teknisk bakgrunn. Det er en del mekanisk arbeid med maskinene. Alle får nødvendig opplæring i bedriften, så det viktigste er interesse for faget.
Jeg gikk bilmekaniker på videregående, og tok senere maskinlinjen på teknisk fagskole. Etter å ha jobbet noen år hos Røros-Tweed tok jeg fagbrev i Industritekstilfaget veving.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Nyttige egenskaper er nøyaktighet og tålmodighet. Det er viktig å gjøre oppgavene riktig for å unngå feilvare, og å beholde humøret når det er travelt og hvis ting går skeis.
Hva liker du best med å være fagoperatør i veving?
– Jeg setter pris på varierte arbeidsoppgaver og liker spesielt utfordringen med å lage helt nye vevemønstre.
Hva liker du minst?
– Det hender at det blir altfor travelt og vi må jobbe lange kvelder, men stort sett planlegger vi godt og klarer det meste på dagtid.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Tekstil er en stor bransje internasjonalt, men det er bare en håndfull veverier i Norge. Hvis man har fagbrev med fordypning innen industritekstil, har man kjennskap til de andre fordypningene i faget også, og har en mulighet til å finne beslektet arbeid.
Garnfremstilling og trikotasje (strikkemaskiner) er vel de som ligger nærmest, med maskinell produksjon av varer. Etterbehandling/farging og industrisøm bruker også maskiner, men krever henholdsvis kjennskap til kjemi og et godt håndlag med symaskiner i tillegg.
Hva kan man forvente i lønn som fagoperatør i veving?
– Her henviser jeg til TEKO/tariffavtale. Du begynner med en standardlønn, men endelig lønn er avhengig av ekstra arbeidsoppgaver og ansvar. Det er vanskelig å gi nøyaktige tall, kanskje mellom 450 000–650 000 kroner i årslønn.
Hvordan er sjansene for å få jobb som fagoperatør i veving?
– Selv om det er få stillinger tilgjengelig på landsbasis, tror jeg at veverier i Norge alltid er ute etter kvalifiserte, og ikke minst interesserte, arbeidssøkere.