Eurytmist
Hvorfor valgte du å bli eurytmist?
– Jeg har gått Steinerskolen hvor jeg hadde eurytmi i tolv år. Men det tok tid før jeg ble kjent med faget igjen som voksen. Da var jeg 28 år. Man kan av og til ha en opplevelse av at «det er dette jeg vil holde på med», og det var det som skjedde med meg.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Jeg er både eurytmilærer og kunsteurytmist. Det vil si at jeg også driver med kunstneriske prosjekter innen eurytmi, men det er eurytmilærer som er hverdagsjobben min.
Som faglærer har man mange elever. Jeg har fra tre til fem timer eurytmiundervisning om dagen, hvor jeg treffer 50–100 elever. Jeg underviser 1.–7. klasse, samt 10. klasse, og alle timene legges opp ut fra hvilken klasse og hvilket nivå elevene befinner seg på. I småklassene starter en eurytmitime utenfor døra til undervisningsrommet. Vi går inn sammen på en lang rekke, til musikk – vi har faktisk en pianist som spiller for oss.
Vi følger et program jeg har laget til akkurat den klassen, satt sammen av ulike øvelser for koordinasjon, konsentrasjon, lytteevne og romforståelse, for å kunne orientere seg i forhold til de andre og for å kunne uttrykke det man hører gjennom egen eller felles bevegelse. Materialet vi arbeider med er ulike musikkstykker og vers, dikt eller eventyr. Klassene har forskjellige kompetansemål. For eksempel er et mål for 2. klasse å kunne danne en sirkel sammen. Sirkelen er både et symbol på helhet og på det sosiale fellesskapet der de skal øve seg på å bli samfunnsborgere. Dette er deres første ordentlige skoleår, og året da klassen eller gruppen skal dannes og hver elev skal finne sin plass. Dette opplever jeg ofte skjer i løpet av året.
Et annet eksempel er at elevene i 4.–5.klasse øver på en åttetallsbevegelse der de følger etter hverandre. I krysningspunktet møter de hverandre og for at ikke bevegelsen skal stoppe opp, kreves stor årvåkenhet og evne til samarbeid. Eurytmiundervisningen handler mye om at elevene opplever seg som en del av helheten, og også som individ – du og jeg. Dette er viktig på alle trinn – det å bevege seg som en del av helheten og samtidig stå sterkt i seg selv.
I 10.klasse kan vi gå sterkere inn i det å skape et kunstnerisk uttrykk. Her har jeg for eksempel arbeidet med en sats fra en Beethoven-sonate. I Beethovens musikk kan vi utforske sterke følelser og dramatikk. Her lages en helhetlig koreografi tilpasset stykket i tillegg til at blant annet toner, intervaller og harmonier kommer til uttrykk i spesifikke armbevegelser.
Slik som andre lærere, er jeg ute i friminuttene og har inspeksjon, og deltar på møter av mange slag. Det er mye planlegging, og jeg stepper inn i andre timer på skolen hvis det trengs. Yrket innebærer mye samarbeid - det å se sitt eget fag i forhold til andre.
Hva kreves for å kunne jobbe som eurytmist?
– Jeg startet på en fireårig grunnutdannelse ved Eurytmiskolen i Oslo, men den ble dessverre nedlagt underveis. Jeg fullførte 3. og 4. år på en skole i Berlin, og er nå i gang med å ta en mastergrad i eurytmi i Tyskland. Men det er opprettet et intensivkurs-tilbud for lærere i Norge. Hvis du har gjennomført dette og bestått, kan du undervise i skolen.
Du må være glad i å bevege deg. Interesse for musikk, språk, og sosiale prosesser er også vesentlig. Ikke minst må du ha en genuin interesse for barn, og ha stor tålmodighet og kraft hvis du skal jobbe som eurytmilærer.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Eurytmi er et kunstfag, så du bør ha evnen til å skape og være kreativ. Det er også i stor grad knyttet til Steinerskolen og dens idégrunnlag, så interessen og kjennskap til faget kommer gjerne derfra. Eurytmi er et veldig aktuelt fag i dagens samfunn der det handler mye om «meg». Det å bli oppmerksom på seg selv i samspill med andre, tror jeg er veldig viktig og ikke minst gøy.
Hva liker du best med å være eurytmist?
– Det er fantastisk å få jobbe med barn og ungdom, og med et fag jeg er veldig glad i. Ikke minst å få møte livet hver dag – på ordentlig.
Hva liker du minst?
– Skolehverdagen er hektisk både for elever og lærere. Det er mange timer hver dag i ulike fag. Jeg savner litt mer rom for å samarbeide og å tenke annerledes i en hverdag der det går i ett.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Du kan ta mastergrad og videreutdanning i eurytmi. Vanlige retninger å gå er kunsteurytmi, sosial eurytmi, pedagogisk eurytmi eller terapeutisk eurytmi. I terapeutisk eurytmi arbeider du helsefremmende med enkeltmennesker. I sosial eurytmi jobber du for eksempel i en bedrift med å skape bedre kommunikasjon og samspill innad i bedriften. I eurytmien kommuniserer vi gjennom bevegelse, og ofte kan det gjøre at man forstår seg selv og hvordan man forholder seg til andre på en ny måte.
Hva kan man forvente i lønn som eurytmist?
– Det er i bunn og grunn lærerlønn, og avhenger av utdanning og ansiennitet.
Hvordan er sjansene for å få jobb som eurytmist?
– Jeg er en av de yngste som nå har valgt denne retningen, og det er et generasjonsskifte på gang. Det er rundt 30 steinerskoler – og mange flere barnehager – i landet, og det er grunnleggende sett der man jobber som eurytmist. På enkelte steinerskoler må man sette opp andre fag i stedet for eurytmi på grunn av mangel på eurytmilærere, så det er for tiden muligheter for dem som har lyst til å utdanne seg til eurytmister.