Droneoperatør

– Fagfeltet er i veldig rask utvikling, det er mye avansert teknologi som brukes, og det er strenge krav til sikkerhet, forteller Anders.
En mann i refleksjakke står foran et eldre, lite bygg og smiler til kamera. Han har hendene i lommene, og logoen til Inotek på brystet.
Anders Løberg, 29 år
Droneoperatør
Inotek AS
«Felles for alle dager er at sikkerhet står øverst. Det er et stort ansvar å fly i tettbebygde områder og over eiendom, og vi gjør blant annet mye for å være synlige.»
― Anders Løberg
Tekst og foto:
Brage Soderholm
Publisert: 28.11.2025
«Felles for alle dager er at sikkerhet står øverst. Det er et stort ansvar å fly i tettbebygde områder og over eiendom, og vi gjør blant annet mye for å være synlige.»
― Anders Løberg
«De fleste som jobber med droner er genuint interessert i teknologien, og man finner gjerne fort tonen. Vi drar alle i samme retning og er med på å bygge opp en ny bransje sammen.»
― Anders Løberg

Hvorfor valgte du å bli droneoperatør?

– Det var egentlig tilfeldigheter som gjorde at jeg endte der jeg er i dag. Bakgrunnen min er at jeg er utdannet trafikkflyger, pilot. 

Jeg ble ferdig utdannet sommeren 2020, som var midt i covid. Da var det ekstra turbulent og ekstremt vanskelig å få seg jobb i luftfartsbransjen. Jeg søkte over 170 stillinger, faktisk over hele verden, uten å få napp. Det var piloter med mange års erfaring som fikk jobbene nyutdannede vanligvis får, og situasjonen føltes litt umulig.

Gjennom en kjenning fra flyskolen kom jeg inn i droneverdenen. Jeg tenkte at det kunne være en midlertidig løsning, noe å gjøre frem til jeg fikk meg jobb som pilot. Men jeg trivdes veldig godt, og det har endt opp med å bli en permanent løsning. Feltet er veldig spennende og fremtidsrettet, og jeg trives utrolig godt med valget.

Image
En mann med skjegg, iført olabukse og en lysegrå genser, sitter på huk og setter sammen en liten drone. Ved siden står et gult skilt med teksten "droneflygng pågår".

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Hos Inotek bruker vi droner i hovedsak til inspeksjoner av bygninger, særlig næringsbygg og større eiendommer. 

Som droneoperatør får jeg ofte et oppdrag tildelt fra prosjektleder eller salgsteamet. Da starter dagen med planlegging. Man må vurdere værforhold som vindstyrke, nedbør, sikt og andre faktorer som kan påvirke sikkerheten. 

I mange tilfeller er man pålagt å ha visuell kontakt med dronen under flyging, så det kan ikke være for tett tåke eller kraftig nedbør. Solforhold må også tas med i beregningen, spesielt når vi gjør teknokratiske inspeksjoner. Det er fordi varmen fra direkte sollys kan forstyrre de termiske kameraene.

Ute på oppdragsstedet starter jeg vanligvis med en befaring til fots for å få oversikt over området og eventuelle risikofaktorer. Det kan være alt fra høyspentledninger til fugler eller folk i nærheten. Vi følger detaljerte sjekklister og gjør risikoanalyser før vi flyr.

Under selve flygingen er struktur ekstremt viktig. På et oppdrag kan jeg ta mellom 1500 og 2000 bilder, både vanlige og termiske. Derfor må jeg være nøye med å systematisere bildene etter fasade og himmelretning, slik at bygningsingeniørene senere vet nøyaktig hva de ser på. 

Etterpå pakker jeg sammen utstyret, drar tilbake til kontoret og laster opp dataene. Da sorterer jeg slik at ingeniørene kan analysere resultatene og utarbeide rapport til kunden.

Vi driver også mye med fjernstyrte droneanlegg, det vi kaller «drone in a box». De står fast installert på noen havner rundt om i Norge, og kan fly helt automatisk når vi trenger dem. Da handler jobben mer om overvåking, vedlikehold og spesielt sikkerhetsrutiner.

Felles for alle dager er at sikkerhet står øverst. Det er et stort ansvar å fly i tettbebygde området og over eiendom, og vi gjør blant annet mye for å være synlige.

Hva kreves for å kunne jobbe som droneoperatør?

– Det har blitt mye mer standardisert de siste årene. Nå finnes det et felles regelverk i hele Europa gjennom EASA. I Norge er det Luftfartstilsynet som har ansvaret, og all informasjon ligger på flydrone.no. Kort forklart finnes det noe som kalles for åpen kategori, som A1/A3 og A2 – og spesifikk kategori, som STS. Sistnevnte krever mer for å få godkjent enn åpen kategori. 

Det finnes også noe som heter sertifisert kategori, men det er veldig uvanlig. De fleste profesjonelle operatører jobber i den spesifikke kategori, der må lisensene fornyes omtrent hvert femte år.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Å være droneoperatør passer for folk som er selvgående og teknisk interesserte. Du bør kunne planlegge, ta initiativ og være fleksibel. Ofte får du bare en adresse og et navn, så må du finne ut resten selv. 

Det er heller ikke uvanlig at vi er ute og flyr, og velger å ta bilder av nabobygget rett etterpå. Da går det an å finne eieren og spørre om de er interessert i å kjøpe en tilstandsvurdering.

Siden dronebransjen fortsatt er ung endrer ting seg fortsatt hele tiden. Hvis du er kreativ og liker å finne nye løsninger er det en stor fordel. 

Det er ingen spesielle fysiske begrensninger, men du må ha normalt syn (korrigert syn med for eksempel briller går helt fint), og ikke bruke medisiner som du ikke kunne kjørt bil med.

Hva liker du best med jobben din?

– Jeg trives i et miljø som er dynamisk og i utvikling. Det er litt klisjé å si, men ingen dager er like. Det dukker stadig opp nye bruksområdet for droner i alt fra inspeksjoner av offshoreinstallasjoner, og forskjellige typer kartlegging. Det føles litt som å være med på å forme framtida. 

I tillegg liker jeg at firmaene og miljøene gjerne er små, og man kommer tett på de man jobber med. De fleste som jobber med droner er genuint interessert i teknologien, og man finner gjerne fort tonen. Vi drar alle i samme retning og er med på å bygge opp en ny bransje sammen.

Hva liker du minst?

– Det kan være krevende med mye reising og til tider uforutsigbare dager. Været styrer mye, så det hender man må endre planer på kort varsel. Høsten og vinteren er spesielt utfordrende med dårlig dikt og ustabile forhold. 

Det er også mye ansvar siden sikkerhet, personvern og tekniske krav alltid må følges. Men det hører med, og er også med på å gjøre jobben spennende.

Image
En skjerm på en kontorpult viser et kartutsnitt, et onboard-kamera fra en drone og et dronekamera som viser bygninger sett fra luften. I forgrunnen sitter en mann og ser på skjermen.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det finnes mange muligheter. Noen går inn i film og foto, som er noe droner har vært brukt til ganske lenge. Andre går mot bygginspeksjon, landbruk eller industri. Noen jobber også med teknisk utvikling eller fjernstyrte systemer.

Etter hvert som bransjen vokser blir det også mer behov for prosjektledere, instruktører og sikkerhetsansvarlige. Per nå har nok de fleste kombinerte roller og driver ikke kun med å fly drone hver dag. Jeg har for eksempel rollen som Quality and Safety Manager, som vil si at jeg har en rolle i administrasjonen i selskapet og har ansvar for kvalitetssikring og sikkerhetsrutiner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som droneoperatør?

– Sjansene er gode i dag, og jeg tror de kommer til å bli enda bedre. Det er et økende behov for dronepiloter i Norge, både i offentlig og privat sektor. 

Det har også kommet egne utdanningsløp innen dronefaget, som gjør det lettere for bedrifter å finne kvalifiserte folk. Droner har kommet for å bli, og vi er fortsatt tidlig i utviklingen. Det betyr at det finnes mange muligheter for dem som vil inn nå.

Hva er det folk flest ikke vet om yrket?

– At det er mye mer enn å kun fly med drone. Fagfeltet er i veldig rask utvikling, det er mye avansert teknologi som brukes, og det er strenge krav til sikkerhet. Mange tror det bare handler om å ta bilder, men i realiteten er det et veldig teknisk yrke.

Tilhørende utdanninger

Droneoperatørfaget

Du lærer om operasjoner med ubemannede farkoster og drift, vedlikehold, bruk av sensorer, nyttelast og bearbeiding av data.

Finn studier