Hvorfor valgte du dette yrket?

– For meg startet det med interessen for språk. Jeg hadde et engasjement for internasjonal politikk og en nysgjerrighet for andre land, kulturer, språk og litteratur. Jeg husker også at vi hadde besøk av en britisk diplomat da jeg gikk på videregående. Hun fortalte om sin jobb, og det inspirerte meg veldig. Men jeg var ikke klar på at det var UD jeg ønsket meg til før jeg var tidlig i 20-årene. 

Image
Lisens
1

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

– Jeg er leder for en stor ambassade, som dekker Jordan og Irak. Det er 36 medarbeidere ved ambassaden, 18 spesialutsendinger og diplomater fra Norge, og 18 lokalansatte. De lokalansatte jobber her over lang tid, kjenner landet og vet hva som har vært gjort her ved ambassaden tidligere. De er vår felles hukommelse, og som ny er du er helt avhengig av å lytte til dem. 

Jeg reiser mye i jobben min, og er i Irak ca én gang i måneden. Den viktigste oppgaven vår er å følge opp kontakter, pleie og bygge nettverk. Vi skal være forberedt på å løse det som måtte dukke opp. Vi følger med på den politiske utviklingen, ikke bare i landene vi dekker, men også hele regionen. 

Verden har utviklet seg mye i de 20 årene jeg har vært i UD. Informasjonsflyten er større, det går fortere, og vi må forsøke å se de langsiktige trender bak det som skjer fra dag til dag. Vi rapporterer ikke hjem som et nyhetsbyrå, men skal se på hva det som skjer betyr for norsk utenrikspolitikk, hva skjuler seg bak og hvorfor sier de det de sier.

Vi legger til rette for besøk av politisk ledelse fra Norge, for andre norske aktører, både statlige aktører, næringslivet og organisasjoner som driver bistand. Det innebærer kontakt med alle ledd i kjeden: FN, myndigheter og lokale organisasjoner. Det er viktig å være i dialog med alt fra myndigheter til grasrota, derfor er vi mye ute i felt. Vi reiser ut for å besøke prosjekter og mottakere, og er med på å kontrollere at støtten kommer frem.

Hovedbeskjeden til alle som jobber her ved ambassaden er at vi skal være mye ute, ikke sitte på kontoret. I bunn må vi ha en stor nysgjerrighet for det landet vi jobber i. Det er derfor vi er her, for å formidle informasjon som skal brukes til å få et bedre beslutningsgrunnlag hjemme. Vi skal ikke bare besøke hovedstaden, men komme oss ut i landet og lære mer om hvorfor ting er som de er og oppleves ulikt av ulike mennesker. Det er viktig å ha en stor kontaktflate, og ofte får vi høre motsatte historier, etter hvem vi er i kontakt med.  

Vi snakker også med kollegaer fra andre land, som gjerne hører ting på en annen måte enn oss. Informasjonen vi formidler brukes både av UD og andre deler av statsforvaltningen, som i vårt tilfelle for eksempel Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet.

Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?

– Det er en fordel med ulik erfaring og bakgrunn, og det rekrutteres bredt og sammensatt. Diplomater har en mangfoldig bakgrunn, men de fleste har nok studert statsvitenskap, jus eller økonomi, gjerne med noen andre fag i kretsen. Og så er det noen generalister, som meg. Jeg er filolog, og studerte fransk litteratur, kultur og språk. Jeg har også studert internasjonal politikk og japansk.

Det er vanlig å ha utenlandserfaring, og mange diplomater har studert i utlandet eller jobbet i organisasjoner utenlands.

Hovedveien inn i yrket er aspirantkurset. Nyrekruttering til utenrikstjenesten skjer hovedsakelig gjennom det årlige opptaket av om lag 15 aspiranter. Etter to års opplæring og praksis i Utenriksdepartementet blir aspirantene utsendt som diplomater til norske utenriksstasjoner. Enkelte år gjennomfører departementet også et administrativt opptak av om lag 10 nye medarbeidere med administrativ og økonomisk kompetanse. Etter ett års opplæring sendes den administrative gruppen ut til ulike utenriksstasjoner for å arbeide med administrative, økonomiske og konsulære saker i diplomatiet. Man kan også bli utsendt som diplomat utenom aspirantopptak eller administrativt opptak. Dette kan for eksempel skje ved direkte rekruttering til en fagstilling eller administrativ/økonomisk stilling i departementet, hvor man arbeider i noen år før man eventuelt søker seg til en utenriksstasjon. Det er også mulig å søke seg direkte til en utenriksstasjon som spesialutsending (diplomat) fra et annet departement eller en annen virksomhet. 

Da jeg tok kurset hadde vi to år med praksis hjemme, og et år utstasjonert under opplæring ved en ambassade.

Hvem passer ikke dette yrket for?

– Det finnes mange ulike arbeidsplasser innenfor utenrikstjenesten. Men du må være robust, og tåle å jobbe under press, og at ting endrer seg.  Arbeidet i UD er preget av høyt tempo, og du må kunne snu deg rundt, og trives med at du kan bli utstasjonert ulike steder over hele verden. 

Hva liker du best med yrket ditt?

– At der er mangfoldig, og veksler så ofte. Jeg har egentlig hatt 4-5 ulike jobber i løpet av 20 år i UD, for hver jobb er veldig ulik. Samtidig ser en likhetstrekk og tar med seg noe til neste jobb. Det er veldig variert, og jeg liker at vi er så mye ute og møter folk. Alt fra de som bor i en landsby i Irak til beslutningstagere på regjeringsnivå. Jeg synes også det er flott å ha så gode kollegaer. Det er en stor tjeneste, og vi har mange kollegaer over hele verden.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det er egentlig slik at det vi gjerne liker best med denne jobben, at det er høyt arbeidspress og høyt tempo, også kan være krevende iblant. Du skal gjerne ta med familien ut gjennom forskjellige faser, fra en har små barn, via skolebarn til tenåringer, og de skal også bygge sine nettverk og ha sitt liv ulike steder. Det er både en berikelse og kan være en utfordring å få alle til å finne seg til rette. Når du er ambassadør er du på jobb 24 timer i døgnet, og skal være i den rollen hele tiden. Familien er en del av dette, på godt og vondt.

Image
Lisens
1

Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for? 

– Hvis du er opptatt av internasjonale forhold, og interessert i andre mennesker og kulturer så er dette en spennende jobb. Du bør ha beina godt plantet på bakken, være utadvendt, og like å formidle både skriftlig og muntlig. Flere fremmedspråk en stor fordel. Du jobber veldig mye på engelsk. Mange diplomater behersker også språk som russisk, kinesisk, eller som her i Jordan arabisk. 

For å jobbe som diplomat må du ha en interesse for andre land, og like å være ute og møte folk. Det er viktig å skaffe seg kontakter, og samtidig kunne formidle det du får av informasjon hjem. Det krever at du er åpen og samtidig kritisk til den informasjon du mottar. Du skal hele tiden ha med deg den norske politikken og verdigrunnlaget, og representere dette ute. Derfor har vi obligatoriske perioder hjemme for å jobbe, for ikke å miste kontakten med hjemlandet.

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket? 

– Det er mange muligheter. Flere i UD peiler seg inn mot en generalistkarriere der du etter hvert får lederstillinger. Andre fordyper seg, og blir den som kan mest om vann, jordbruk eller menneskerettigheter, for eksempel. Jeg har hatt en generalistkarriere, der jeg har vært i ulike land og arbeidet med ulike tema. Jeg blir aldri en ekspert på et bestemt område, derfor trekker jeg inn andre som er det, og spiller på dem. Noen er eksperter på fagområder, andre på bestemte land. 

UD er åpne for at diplomater tar pauser og henter erfaring fra organisasjoner og næringsliv. Det er en berikelse for tjenesten at medarbeiderne har ulik bakgrunn. Norsk UD er nok ekstra gode på å ha folk som har vært innom andre arbeidsgivere. Vi er ikke en egen kaste, og stillinger går ikke i arv. Diplomatene rekrutteres blant vanlige folk, med ulik type bakgrunn.  

Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?

– Det er statlig lønn, og vi har stillingskoder som følges. Vi har ikke spesielt høy lønn når vi er hjemme, men når vi drar ut er det tillegg, som blant annet skal kompensere for at ektefelle får bortfall av inntekt. Dermed svinger lønnen vår litt mer enn for andre. Det er et pluss at dette er en trygg jobb med gode muligheter. I forbindelse med årets opptak vil aspirantene bli avlønnet som rådgiver (stillingskode 1436), p.t. fra kr 513 600 (lønnstrinn 58), jf. hovedtariffavtalene i staten.

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket? 

– Hvert år er det mellom 400-500 søkere til UDs aspirantkurs. Av disse blir det tatt opp ca 15 hvert år, så det er en attraktiv jobb med et smalt nåløye. Men hvis du er motivert og oppfyller kravene som stilles, bør du ikke la deg skremme. I mitt kull var det folk fra hele Norge, med ulik utdanning og yrkesbakgrunn. Du blir ansatt sammen med andre, og UD er ute etter en variert sammensetning. Mange søker flere ganger før de blir tatt opp, så det er mulig å prøve seg igjen, dersom du ikke lykkes første gang.

Tekst:
Elin Tollevik Garvik
Jeg hadde et engasjement for internasjonal politikk og en nysgjerrighet for andre land, kulturer, språk og litteratur.
Hovedbeskjeden til alle som jobber her ved ambassaden er at vi skal være mye ute, ikke sitte på kontoret.
Diplomater har en mangfoldig bakgrunn, men de fleste har nok studert statsvitenskap, jus eller økonomi.