Diplomat
Hvorfor valgte du å bli diplomat?
– Jeg ønsket å jobbe internasjonalt og har alltid vært fascinert av verden – av å reise, lære språk og bli kjent med kulturer som er annerledes enn vår egen. Før jeg begynte i utenrikstjenesten jobbet jeg som forretningsadvokat. Jeg ønsket å bo i utlandet og få et bredere perspektiv.
Jeg søkte derfor på Utenriksdepartementets aspirantkurs, som er inngangsporten til å bli diplomat. Første del av kurset er i Norge, der man roterer mellom ulike avdelinger i departementet og får kurs i språk, kultur, politikk og norsk samfunnsliv. Hensikten er å forstå Norge så godt at du senere kan representere landet ute i verden.
Etter den første perioden i Norge blir man sendt til sin første utstasjonering, som man ikke kan velge selv. Det kan være hvor som helst – fra konfliktområder til fredelige land. Min første utstasjonering var tre år i Kuala Lumpur i Malaysia, et fantastisk sted å starte. Etterpå søkte jeg meg videre til Bogotá i Colombia. Der fikk jeg jobbe med menneskerettigheter, fred og forsoning – og reiste faktisk langt ut i jungelen i forbindelse med fredsforhandlinger.
Jobben krever fleksibilitet og ekte motivasjon. Du må virkelig ville bo ute og være nysgjerrig på verden!
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– En vanlig dag på en ambassade er aldri helt lik. Dagen starter ofte ikke på kontoret, men på et møte, en konferanse eller kanskje hos en annen ambassade. Vi møter representanter fra andre land, sivilsamfunnet eller næringslivet – alt etter hva slags saker vi jobber med. Diplomati handler mye om å bygge relasjoner og få informasjon.
Når jeg kommer tilbake til ambassaden, følger dagen et ganske normalt mønster – e-post, møter med kollegaer, Teams-samtaler med Norge. Jeg rapporterer hjem til Utenriksdepartementet om politiske saker, menneskerettigheter, energi eller andre temaer som berører norske interesser. Tidsforskjellen gjør at dagen noen ganger legges opp etter når Norge er våkent.
Ettermiddagene kan innebære mottakelser, for eksempel i forbindelse med et lands nasjonaldag. Det høres kanskje sosialt ut, men det er også en viktig del av jobben – det er her mange av relasjonene bygges. Du møter folk på tvers av ambassader og organisasjoner, og det er ofte her de gode samtalene skjer.
Jobben innebærer også å holde taler, ofte på det lokale språket, om alt fra grønn omstilling til fiskeeksport. Derfor er språk viktig. I Colombia snakket jeg spansk daglig, både med kolleger og på møter. Det gir en følelse av å virkelig være en del av samfunnet du jobber i.
Som diplomat bor man vanligvis nær ambassaden. Det handler om beredskap – hvis det skjer en krise, må vi raskt kunne møte opp. I noen land bor man i leilighet, mens i andre land, der sikkerheten er dårligere, bor man i bevoktede områder med andre diplomater.
Kort sagt: Du representerer Norge hele dagen – i møter, på mottakelser og i det daglige livet. Det krever både faglig tyngde, sosial klokskap og evnen til å se seg selv som en representant for noe større.
Hva kreves for å bli diplomat?
– Du bør ha mastergrad med gode resultater – ofte i jus, økonomi eller samfunnsfag. I tillegg vektlegges arbeidserfaring, gjerne fra noen år i en annen jobb først. Personlig egnethet er veldig viktig – du må være fleksibel, motivert og trygg på deg selv.
Språkkunnskaper teller mye. Du må beherske norsk og engelsk svært godt, og det er en stor fordel om du kan andre språk. Spansk, russisk, arabisk, kinesisk og portugisisk er særlig etterspurt. Jeg kunne litt spansk fra før, men fikk mye språkopplæring i UD – alt fra høflighetsfraser til å kunne holde taler på fremmedspråk.
Du må også kunne sikkerhetsklareres, og det hjelper å ha litt internasjonal erfaring – for eksempel gjennom studier eller arbeid i utlandet.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Jobben passer for deg som er nysgjerrig på mennesker og kulturer, og som liker å bygge relasjoner. Du trenger ikke være utpreget ekstrovert, men du må trives med å møte folk og lære av dem. Samtidig må du være bevisst på rollen du har – du representerer Norge, ikke deg selv.
Rolleforståelse er avgjørende. Som norsk diplomat skal du fronte verdier som likestilling og menneskerettigheter, også i land der det ikke alltid er like populært. Du må kunne formidle Norges synspunkter profesjonelt, uansett hva du personlig måtte mene. I noen land kan det til og med være svært uhøflig å gjøre noe så enkelt som å bruke pekefingeren istedenfor tommelen til å peke på noen– slike kulturelle nyanser må du lære og respektere.
Hva liker du best med å være diplomat?
– Jeg liker aller best at jobben gir så mange muligheter til å utvikle seg. Du blir aldri utlært. Hver gang du flytter til en ny ambassade, får du nye oppgaver og må lære deg noe nytt.
Da jeg kom til Malaysia, var jeg nestleder på ambassaden – en rolle jeg ikke hadde erfaring med fra før og et stort ansvar på første utstasjonering. I Colombia jobbet jeg med fred og forsoning, og ble plutselig sendt ut i jungelen for å hente folk til fredsforhandlinger. Det er en jobb full av kontraster – én dag sitter du i dress i et møterom, neste dag står du midt i regnskogen og snakker med lokale innbyggere om bistandsprosjekter.
Det føles som om verden ligger for dine føtter. Du får oppleve steder og situasjoner du aldri ville fått som turist, og møte mennesker med helt andre erfaringer og perspektiver. Det gir både mening og eventyr på én gang.
Hva liker du minst?
– Det mest krevende er nok all flyttingen. Hver gang du flytter, starter du på nytt – med bolig, nettverk og ofte med familie som skal finne seg til rette. For ektefeller kan det være vanskelig å få jobb, og det kan være en påkjenning å flytte til et land uten venner eller familie i nærheten.
Samtidig skaper det også et sterkt samhold i det norske og internasjonale miljøet. Vi feirer 17. mai, har julemiddag sammen og støtter hverandre i hverdagen. Det er et spesielt miljø der jobb og privatliv ofte flyter litt sammen, men hvor man kan bli kjent med spennende folk man ellers aldri hadde møtt.
Hvilke andre muligheter finnes det innenfor yrket?
– Det finnes mange muligheter. Noen jobber videre med myndighetskontakt og strategisk rådgivning, mens andre går over til bistands- og utviklingsarbeid, eller til andre departementer og deler av offentlig sektor. Erfaringen er også verdifull i næringslivet og internasjonale organisasjoner.
Hva tjener en diplomat?
– Lønna tilsvarer en vanlig statlig stilling i Norge, gjerne mellom 600 000 og 900 000 kroner. Ambassadører tjener mer. Når du er utstasjonert, får du tillegg som dekker merkostnader, bolig og eventuelle risikotillegg. Har du med familie, får du også kompensasjon dersom ektefellen ikke kan jobbe.
Hvordan er sjansene for å få jobb som diplomat?
– Det er hard konkurranse. UD tar inn rundt 10–15 aspiranter i året, men det kan være opptil 500 søkere. Opptaksprosessen er grundig, med språkprøver, evnetester, gruppeøvelser og intervjuer. Men det er absolutt mulig å komme inn – mange prøver flere ganger.
Et godt tips er å lære språk som Norge trenger kompetanse på, som russisk, arabisk eller kinesisk. Språk åpner dører – både inn i yrket og ute i verden.
