Diplomat
Hvorfor valgte du å bli diplomat?
– Jeg hadde lenge en drøm om å bli arkeolog eller historiker. Men så innså jeg at det er få ting som er mer spennende enn å oppdage nye land og jobbe med utenrikspolitikk. Muligheten til å jobbe med kultur, språk, historie og politikk samlet i ett og samme yrke, gjorde at jeg valgte å bli diplomat. Jeg har tidligere både jobbet og studert i utlandet, blant annet i Frankrike og Belgia. Å bo utenlands ga mersmak, og lysten til å reise ut i igjen vokste med tiden. Jeg var heldig og hadde både språk og utenlandserfaring i bagasjen. Dette er en stor fordel for å komme inn på UDs (Utenriksdepartementet) aspirantkurs, men er ikke noe krav i seg selv. Som aspirant starter man gjerne i et land som defineres som utfordrende før man kan søke seg videre til en annen utenriksstasjon. For meg er det veldig meningsfullt å jobbe med å fremme Norges interesser i India. Et kontinent med over 400 språk, et titalls religioner og snart, hvis ikke allerede, verdens mest folkerike land., Her bor noen av verdens rikeste, men også noen av klodens fattigste. Landet med noen av verdens beste teknologier har paradoksalt nok også begrenset tilgang til rent vann.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– På ambassaden jobber jeg med alt fra utenriks- og sikkerhetspolitikk, menneskerettigheter, grønne teknologier og hav. India ønsker å spille en viktigere rolle regionalt og globalt, så dette er spennende tider! Ambassaden i New Delhi er en relativt stor ambassade hvor jeg daglig jobber tett med andre norske diplomater og lokalansatte indere. Jeg har varierte arbeidsoppgaver. Den ene dagen farter jeg rundt gamlebyen i Delhi sammen med en norsk minister som er på besøk, og neste dag er jeg i en landsby i Sør-India for å besøke et prosjekt om barnedødelighet og mødrehelse som vi støtter.
En viktig oppgave er å skrive politiske rapporter hjem til Oslo. For å få de rette kildene må jeg reise rundt i India. Det er viktig for Norge å forstå India godt for å kunne fremme norske interesser. Det gjelder for næringslivet, men også menneskerettigheter som er en prioritet for Norge. Jeg følger med på nyhetene, snakker med myndigheter, sivilt samfunn og journalister. Vi skal ikke rapportere hjem slik et nyhetsbyrå gjør, men skal sette søkelys på langsiktige trender og hvilke muligheter som foreligger for Norge i utlandet.
Vi er mange diplomater ved ambassaden og alle har forskjellige arbeidsoppgaver. Noen jobber med konsulære saker, andre med klima, miljø og økonomi. Jeg er ansvarlig for utenriks -og sikkerhetspolitikk. Å jobbe i team med kollegaer er helt essensielt som diplomat. Det stereotype bildet av en diplomat som nyter champagne og kanapeer har jeg opplevd lite av fram til i dag. Derimot reiser jeg mye rundt i India og møter mange forskjellige indere for å snakke om hvordan Norge og India kan styrke samarbeidet. Målet er å ikke sitte på kontoret for mye, men være ute så mye som mulig.
En annen arbeidsoppgave er å ta imot og arrangerte besøk av politisk ledelse, ministre, norsk næringsliv og organisasjoner som er på besøk i India. I forrige uke tok jeg imot næringsministeren og var ansvarlig for å arrangere hans program med møter og politiske samtaler med indiske ministre. Det krever mye forarbeid å få alt til å stemme.
I India har jeg blitt kastet inn i det, men har mange gode kollegaer som sparringpartnere. Det blir ofte lange dager, men til gjengjeld er det aldri et kjedelig øyeblikk.
Hva kreves for å kunne jobbe som diplomat?
– Motivasjon og nysgjerrighet. Hovedveien inn i yrket er UDs aspirantkurs. De fleste som søker aspirantkurset har en mastergrad, gode språkkunnskaper og noen år med relevant arbeidserfaring. Du bør ha gode sosiale evner og kommunikasjonsevner for å representere Norge i utlandet. Men det er viktig å understreke at UD ønsker mest mulig bredde i søkernes bakgrunn. De fleste som søker er statsvitere, økonomer og jurister, men det er også muligheter for ingeniører, journalister og historikere, for å bare nevne noen. Utfordringene som verdens står overfor – fra digitalisering til det grønne skiftet – er mer og mer sammensatte og vi trenger bredest mulig bakgrunn for å kunne dekke alt dette på en god måte.
Utenom aspirantkurset kan man også bli utsendt som diplomat når man jobber i et norsk departement eller ved direkte rekruttering, ved å søke på en åpen stilling. Du kan for eksempel søke på en fagstilling i UD, jobbe der noen år før du eventuelt søker deg til en utenriksstasjon.
Selv er jeg utdannet statsviter fra UiO og Sciences Po i Paris. Jeg jobbet et par år i Brussel og Oslo med EU-politikk, før jeg begynte på College of Europe i Brugge, Belgia og tok en ny master i internasjonale studier. Med den bakgrunnen søkte jeg aspirantkurset og kom inn andre gangen jeg søkte. Det er vanlig å søke flere ganger. Det er en skikkelig flaskehals med plass til cirka femten aspiranter og mange hundre søkere. Er du heldig og kommer inn så er du aspirant i tre år. To år i Oslo i UD og et år på en utenriksstasjon i det som defineres som et utfordrende land.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Jeg tenker at det passer for de som ser på seg selv som nysgjerrig, fleksibel og robust. Nysgjerrig fordi det hjelper deg til å lære og oppdage nye kulturer og språk. Du bør være utadvendt og like å være ute og møte folk.
Fleksibel fordi du stadig må flytte med forskjellige arbeidsoppgaver. UD er en flyttepliktig etat som vil si at du må regne med å veksle mellom ute- og hjemmetjeneste. Du kan for eksempel begynne med tre år i Sør-Afrika, fortsette tre år i Berlin, reise hjem til Norge i noen år, før du reiser ut igjen.
Robust – du blir kastet inn i mange oppgaver, gjerne med tidspress og av og til bedt om å gjøre ting du ikke har gjort før- og det må håndteres.
Det passer ikke for de hjemmekjære. Eller de som ikke liker et høyt, til tider uforutsigbart tempo og vil ha en fast arbeidstid. Livet til en diplomat er ikke bare sus og dus. Man flytter med ektefelle og barn som må trives for så å bryte opp og starte på nytt. Dette påvirker partners karrieremuligheter og oppleves ikke alltid like enkelt for barna. Diplomatyrket kan være krevende iblant, og det bør man være klar over før man søker.
Hva liker du best med å være diplomat?
– Jeg elsker å møte folk, lære om India og være en slags døråpner til Norge. Vi har mye å lære av hverandre.
Hva liker du minst?
– Å være borte fra venner og familie i lange perioder. Tidsforskjellen gjør det enda vanskeligere.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det er mange muligheter. Du kan søke deg til forskjellige land og jobbe innenfor flere forskjellige seksjoner hjemme. I UD kan du etter hvert søke deg oppover til lederstillinger. De fleste blir i UD hele karrieren, men i økende grad er det diplomater som søker seg til privat næringsliv, andre departementer og akademia. UD åpner for at diplomater jobber i andre sektorer i noen år før de kommer tilbake. Dette er en berikelse for tjenesten. Som diplomat får du jobbe med masse forskjellig som kan være nyttig i andre yrker.
Hva tjener man som diplomat?
– Da jeg begynte som aspirant i UD tjente jeg 523 200 i året. Jeg har nå gått opp til 570 000 i årslønn. Når man er i utlandet kommer det en del tillegg som skal kompensere for ektefellens bortfall av inntekt, dekke økte levekostnader som følger av forflytting og belastende leveforhold. Bolig dekkes når man er i utlandet.
I Norge har man en vanlig departementslønn som følger tariffen. Det er store forskjeller på ute og hjemme og viktig å spare mår man er i utlandet.
Hvordan er sjansene for å få jobb som diplomat?
– Det er en attraktiv jobb og mange om beinet, men er du motivert og oppfyller kravene, bør du ikke la deg skremme. Det er to muligheter – gjennom aspirantkurset eller å søke på en ledig stilling i UD. Du kan med andre ord også bli diplomat hvis du har relevant bakgrunn, språk, motivasjon og arbeidserfaring. På norske utenriksstasjoner er det ansatt cirka 600 diplomater pluss lokalt ansatte. Mange starter karrieren med en sommerjobb eller et praktikantopphold på en utenriksstasjon. Det gir et godt innblikk i en karriere som diplomat.
