Dimensjonskontrollør

Hvorfor valgte du å bli dimensjonskontrollør? 

– Da jeg begynte på videregående hadde jeg ikke bestemt meg for en yrkesretning, så jeg startet med studiespesialiserende. Det fungerte ikke så bra for meg, og jeg gikk over til teknologi- og industrifag. Der er det mye å velge mellom. Til å begynne med så jeg for meg at jeg skulle jobbe som CNC-operatør. 

Opplæringskontoret var rundt på skolene og fortalte om fag som ikke var så vanlige, og blant disse var dimensjonskontrollør. Jeg fikk interesse for faget, og etter to uker på utplassering hos en bedrift i Kongsberg, ønsket jeg å gå videre som lærling. Jeg fikk etter hvert plass hos Bandak. Jeg var lærling der i to år, og nå har jeg til sammen vært der i ti år. 

Image

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? 

– Når jeg kommer på jobb, orienterer jeg meg først om hva som skal prioriteres i kontrollen. Jeg går igjennom e-post og ser om det har kommet viktige meldinger eller statusoppdateringer. Siden jeg er teamleder i kontrollavdelingen, delegerer jeg ofte arbeidsoppgavene ut til andre. Jeg hjelper også til med faglige problemstillinger dersom det skulle oppstå. 

Bedriften produserer for det meste enkeltkomponenter som er laget av maskiner, men også såkalte sammenstillinger, og sveiste deler. Våre største kunder driver innen olje- og gassproduksjon, våpenproduksjon og vindkraft. Men, vi har også mindre kunder som driver i andre bransjer. Delene de bestiller, er både store og små, og de varierer i kompleksitet. Veldig ofte vet ikke vi hva delene skal brukes til. Vi følger en detaljtegning, og lager akkurat det som er tegnet. Det som er svært viktig med denne produksjonen, er at dimensjonene til det ferdige produktet, er innenfor kravene og toleransene som er spesifisert. Det er her jeg kommer inn i bildet. Jeg kontrollerer at dimensjonene er riktige, ned til brøkdeler av et hårstrå.

Vi utfører hovedsakelig tre forskjellige kontroller. I en innstillingskontroll, kontrollerer vi den første delen i en serie. Det er for å hindre at vi produserer masse deler, for så å finne ut at de ikke er gode nok. Dette er særlig viktig om det er snakk om nye produkter vi ikke har laget før, eller om en gammel prosess er blitt forandret. Den første delen i en serie må godkjennes av en kontrollør, før full produksjon kan starte. Kontrollørene i vår bedrift har full autoritet til å stoppe produksjon om vi mener kvaliteten ikke er god nok. 

I en mellomkontroll sjekker vi delene før de går videre til andre prosesser som maskinering, sveising eller før overflatebehandling.

Ved en sluttkontroll, kontrolleres produktet før det sendes til kunden. I tillegg til å sjekke at produktet er korrekt i forhold til tegningen, sikrer vi at dokumentasjonen som hører med er riktig. Dokumentasjonen kan typisk være måleskjemaer, testrapporter, sveiselogger og sporbarhetsskjema. 

Alle de ulike kontrollene gjør at vi er involvert i mange produksjonsledd. Det synes jeg er veldig greit, fordi det resulterer i varierte arbeidsoppgaver. 

Her hos oss jobber vi ganske tett på produksjonen. Vi er ofte ute i verkstedet og utfører innstillingskontroller for både maskinoperatører og sveisere. I tillegg setter vi opp måleverktøy for dem, om de skulle trenge det. Som kontrollører er vi noe sterkere i tegningslesning, det gjør at vi ofte kan bli brukt som en slags konsulent når det kommer til å tolke tegningskrav. Vi er på flere måter nesten en serviceavdeling for produksjonen. 

Hvor omfattende kontrollen vi utfører er, kan variere. Vi har våre interne prosedyrer som bestemmer hvor mange deler i en serie som skal kontrolleres, og hvilke mål som skal dokumenteres. Kundespesifikasjoner påvirker ofte omfanget i jobben vi gjør, så disse må vi gjøre oss godt kjent med.

Vi har en rekke ulike måleverktøy, både analoge og digitale, som har forskjellige bruksområder. Med disse kontrollerer vi blant annet størrelse, avstander, retning, form og beliggenhet. Vi kontrollerer også gjenger, overflatebeskaffenhet, og tar visuell sjekk. Overflatebeskaffenhet betyr hvor glatt eller ru en overflate er. Hvilket utstyr jeg velger å bruke, kommer an på produktet og hvilke krav det har. Det er opp til meg å holde oversikt over hva vi har av måleutstyr, og eventuelt bestille nytt hvis vi trenger det.

Det mest avanserte måleutstyret vi har, er en målemaskin som kalles CMM (Coordinate Measuring Machine). CMM er en datastyrt maskin med høy nøyaktighet, som vi programmerer til å utføre målinger for oss. Ofte bruker vi denne maskinen når det er tegningskrav eller målsettinger som ikke lar seg måle med manuelt utstyr. 

Geometriske toleranser er en stor del av faget. Det er egne toleranser som begrenser delens form, retning eller beliggenhet, eller en kombinasjon av disse tre. Å kunne forstå disse toleransene, og klare å overføre dette til måleprogrammene man lager til målemaskin, er noe jeg syns gir dette yrket dybde. Det er ganske nerdete, men for meg som alltid har vært interessert i data og teknologi, syns dette er veldig gøy. 

Vi jobber mye med rapportering og avviksbehandling. Som kontrollør identifiserer jeg avvik som kan oppstå i produksjon eller andre steder, som jeg da registrerer og lager avviksrapport på. Avhengig av hva slags feil som har oppstått, er jeg i større eller mindre grad med på avviksbehandling etterpå.

Jeg jobber skift, og har enten dagvakt eller kveldsvakt. Jeg jobber ikke natt eller helg. Jeg liker å jobbe skift, og foretrekker ofte å jobbe om kvelden. Den eneste ulempen med det er at vi er færre på jobb, og det kan være vanskelig å få tak i nødvendig informasjon. Til gjengjeld er det lite forstyrrelser. 

Hva kreves for å kunne jobbe i dette yrket? 

– Man må ha et fagbrev som dimensjonskontrollør, og det tar man gjennom yrkesfaglig opplæring på videregående, læretid og bestått fagprøve. 

Hvem passer yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Det er helt nødvendig å være nøyaktig, en slurvekopp kan ikke ha denne jobben. Faget mer teori enn en del andre yrkesfag, da en må lese igjennom en del standarder og spesifikasjoner. Vi jobber med mye tall og koordinater, så det er helt klart en fordel å være sterk i matte. Det er en stor fordel å ha erfaring med programmering og rapportering, siden vi jobber mye med data. Om man ikke er sterk på alle disse feltene, kan en sterk side veie opp for en svak. Det viktigste er uansett at man ønsker å lære seg det nødvendige. 

Nesten alle tegninger, mål, standarder og dokumentasjon går i engelsk. Selv om vi er flest norsktalende, er det nødvendig å beherske engelsk godt. 

Hva liker du best med yrket ditt? 

– Jeg liker programmering, og å jobbe med målemaskin aller best. Her får jeg brukt veldig mye av faget jeg har lært. Det er tilfredsstillende, men det må være i passelige mengder. Det er dessuten gøy å være med på å lage deler til prototyper som kanskje skal være med på viktige oppdrag. Vi har laget deler for NASA, og det kan hende at de flakser rundt i verdensrommet i dette øyeblikket. Jeg liker utfordringer, som å lete etter årsaken til hvorfor en del ikke blir helt slik den skal. 

Hva liker du minst med yrket ditt? 

– Det er kjedelig når det er veldig ulike syn på hva kvalitet er. Det er vanskelig å samarbeide om å få til et bra produkt når alle ser ulikt på hva som er bra, og hva som er dårlig. 

Dårlige tegninger er noe jeg liker lite, særlig dårlig bruk av GPS-toleranser. Det er egentlig et fantastisk verktøy for målsetting, og gjør fort skade om det blir brukt feil. 

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor dette yrket?

– Hvis man ønsker videre utdanning, kan man gå y-veien og bli ingeniør. Tegningsforståelsen og kunnskap om GPS-toleranser kommer til stor nytte hvis man senere skal lage tegninger selv. Det kan dukke opp muligheter innen andre fag i produksjon.

Det er vanlig her hos oss at dimensjonskontrollører som heller vil jobbe på kontor, kan få jobbe som dokumentkontrollør. Det kan også være mulig å få jobb i administrasjonen. 

Hva kan man forvente i lønn?

– Et sted mellom 500 000 og 650 000. Det finnes muligheter for å tjene mer, men dette gjelder aller mest dem som jobber offshore. 

Hvordan er sjansene til å få jobb i dette yrket?

– Det er mangel på dimensjonskontrollører, samtidig er det ikke veldig mange bedrifter som har behov for yrkesgruppen. Man kan heller ikke forvente å jobbe hvor som helst i landet. Vi er en liten yrkesgruppe, og det er få som er ferdig opplærte. Per i dag er det flere bedrifter som søker etter nye ansatte innen yrket.