Dataanalytiker

Hvorfor valgte du å bli dataanalytiker?

– Jeg har studert materialvitenskap og nanoteknologi ved UiO, en utdanning som gir en bred kompetanse innen kjemi og fysikk. Som ferdigutdannet kjente jeg at jeg ønsket å jobbe med det grønne skiftet og jeg søkte derfor på jobb i et stort energiselskap, Statkraft. Her fikk jeg først en trainee-stilling, deretter endte jeg opp med en stilling som dataanalytiker. Jeg har ingen bakgrunn fra kraftmarkedet, det bare ble sånn, rett og slett, og jeg trives kjempegodt.

Image

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg? 

– En vanlig dag for meg går ofte ut på å jobbe med tall, data og grafer. Jeg programmerer en del for å kunne regne på ting, se at ting stemmer og visualisere resultater. Hovedoppgaven til mitt team er å prøve å forutsi strømprisene i de ulike delene av Norden. Måten vi gjør det på er ved å kjøre en stor markedsmodell som vi fyller med informasjon, for eksempel om værsituasjonen og kraftprisene i Europa, og så regner modellen ut prognoser på strømprisene.

En del av jobben som dataanalytiker er å kvalitetssikre prognosene. Noen av elementene vi kan se på er for eksempel hvor mye det har regnet i det siste. Har det regnet mye, så går prisene typisk sett ned, for da har vi mer vann til å produsere strøm. Samtidig kan også et kraftverk være på revisjon, noe som vil si at vi har færre kraftverk til å produsere strøm, og da vil prisene vanligvis gå opp. 

Neste steg er å presentere prognosene for kundene våre. Kundene våre er energidisponeringsmiljøet, altså de som styrer når vi skal og når vi ikke skal produsere strøm fra vannkraftverkene våre, samt noen tradere. Under presentasjonen må jeg kunne forklare hvorfor prisene har gått opp eller ned siden forrige uke. 

Formålet med å lage prisprognoser er blant annet at de brukes til å sette verdi på vannet vi har i magasinene våre. Vi har ikke nok vann til å produsere hele tiden. Derfor trenger vi å sette en verdi på vannet, slik at vi kjører på riktig tidspunkt. Ganske mye av Norges kraftproduksjon blir påvirket av våre prisprognoser, derfor er det viktig at vi gjør en god jobb. 

Jeg er med i et team som jobber med å lage prognoser for fem uker til fem år frem i tid. Et annet team jobber utelukkende med prognosene for de neste fem ukene. Vi har også dataanalytikere som jobber med prognoser for 20–50 år frem i tid. Innad i teamet bytter vi på hvem som har hovedansvaret for å kjøre modellen hver uke. Vi har alle ulike ansvarsområder og hjelper den som har hovedansvar når det trengs.

Hva kreves for å kunne jobbe som dataanalytiker?

– Min sjef har vært opptatt at vi skal ha forskjellig bakgrunn, så hos oss har alle litt ulik utdanning. Selv har jeg en master innen materialvitenskap og nanoteknologi, altså kjemi og fysikk. I teamet mitt er det også statistikere, matematikere, fysikere, sivilingeniører innen energi og miljø og samfunnsøkonomer. Det finnes ikke bare en riktig utdanning som gir deg jobb som analytiker, men ofte har man studert tall, matte, eller har en form for teknisk utdannelse.

Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?

– Dette yrket passer til de som er glad i matte og tall, og som trives med å jobbe med store datamengder. Du må også være nysgjerrig og åpen for at ting endrer seg ettersom det stadig skjer nye ting i markedet. Her i Statkraft må du også være god til å jobbe med andre, fordi vi jobber i tette grupper og vi samarbeider med andre avdelinger og kunder. 

Du som analytiker er en ressurs for mange og det kommer mange henvendelser og spørsmål. Du må derfor være åpen for at alt ikke er basert på rutiner, men at man innimellom må kaste seg rundt. Hvis du vil ha en arbeidshverdag som alltid er helt forutsigbar, så kan det bli vanskelig. Selv om det er ulikt fra arbeidsplass til arbeidsplass, så tror jeg dette er vanlig for analytikere.

Hva liker du best med å jobbe som dataanalytiker? 

– Det jeg liker aller best er at jobben er så utrolig dagsaktuell. Det foregår så mye nytt i kraftmarkedet akkurat nå. Vi skal over fra kull og gass, til fornybar energi. Det er utrolig kult å få være med på den utviklingen.

Hva liker du minst med yrket ditt?

– Det synes jeg er vanskelig å svare på. Det må kanskje være datatrøbbel. Vi har ganske store datasystemer, og det kan by på tekniske utfordringer.

Det kan også være litt utfordrende de dagene hvor det er mange innkommende henvendelser og mye å gjøre.

Image

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Som dataanalytiker får du inn data, bearbeider den og deretter skaper du ny informasjon som skal være nyttig for noen andre. Dette kan man bruke innen mange ulike fagfelt. Selv hadde jeg ingen tidligere kunnskap om kraftmarkedet fra utdanningen min, men jeg forstår tall og data. Jeg tror egentlig at de fleste store firmaer har egne statistikk- og analyseavdelinger. Her hos oss så jobber vi med priser, men man kan også jobbe med denne type data innen produksjon eller spørreundersøkelser.

Hva kan man forvente i lønn som dataanalytiker? 

– Dette er jeg ikke helt sikker på faktisk, men jeg tror det er en ganske godt lønnet jobb. Hvis man er helt nyutdannet så tror jeg årslønnen ligger på 550 000 – 600 000 kroner.

Hvordan er sjansene for å få jobb som dataanalytiker?

– Godt spørsmål. Her hos oss er det folk med veldig forskjellig bakgrunn, så jeg tror det handler litt om interesser, personlighet og timingen for å søke jobb. Jeg tror det kan være litt utfordrende å få jobb som analytiker.