CNC-operatør
Hvorfor valgte du å bli CNC-operatør?
– Jeg syntes det virket interessant, og så hadde jeg en onkel som gjerne ville at jeg skulle begynne i yrket. Han driver verksted selv, og påvirket meg nok litt i den retningen. Det ble egentlig bare til at jeg havnet her, også har jeg blitt værende.
Jeg gikk TIP (teknologi og industrifag) første året, og industriteknologi andre året. Etter det gikk jeg to år i lære. Det er den vanlige veien inn i faget. Jeg tok fagbrevet, jobbet to år ute, og etter det har jeg jobbet her i rundt ti år.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Vi pleier å si at vi aldri vet hva vi skal gjøre i morgen. Det kan komme havari på en båt eller på et anlegg, og da må vi bare hive oss rundt. Noen dager produserer vi nye deler, andre dager handler det om reparasjon og feilsøking. Det er alltid noe nytt.
Som CNC-operatør jobber du veldig allsidig. Du kan stå i knekkemaskin, laser, vannjet, plasma, stor freser eller dreiebenk. Fellesnevneren er at alt er datastyrte maskiner som fortsatt krever manuell input fra et menneske – i hvert fall noen år til. Det finnes allerede KI-programmer som lager kjøreprogrammer ut fra tegninger, men det trengs fremdeles en menneskelig «touch» for at resultatet skal bli best mulig.
Hos oss gjør operatøren hele prosessen fra start til slutt. Du får en tegning og en arbeidsordre, henter og kapper materialet, spenner det opp, programmerer, kjører delen, og kontrollerer at alt er riktig. Den samme personen står i maskinen frem til ordren er ferdig. Det er et stort ansvar når vi bruker maskiner som kan koste flere titalls millioner kroner.
Mye av arbeidstiden brukes her i verkstedet, fordi det er her maskinene står. Arbeidstiden vår er i utgangspunktet 08.00 til 16.00, men vi prøver å gå skift hvis vi har serier eller høy produksjon. Det blir også en del overtid i perioder.
Vi jobber ganske internasjonalt, og har sendt folk til blant annet Brasil, Sør-Korea og Tyskland.
Hva kreves for å kunne jobbe som CNC-operatør?
– Man må ikke kunne noe spesielt, men det er en stor fordel med grunnleggende datakunnskaper, litt teknisk interesse og evne til å planlegge. Du må kunne se for deg hvordan du skal gå i gang med et prosjekt, og være strukturert.
For å ta fagbrevet trenger du industriteknologi på videregående og to år i lære. Da jeg gikk på skolen, var det rundt 90 forskjellige fagbrev man kunne velge mellom. CNC-operatør er en av retningene som krever teknologiforståelse og interesse for maskiner.
Så skal det også sies at alt kan læres. Ingen er født som maskinoperatører.
Hvem passer dette yrket for, og hvem passer det ikke for?
– Yrket passer for dem som er interessert i teknologi, robotisering og maskinstyring. Det er mye ansvar, for det er ikke alle 19-åringer som får en maskin til 15 millioner i hendene. Man må like å jobbe strukturert, tåle ansvar og være nøyaktig. Nå er faget mindre fysisk enn før. Vi har kraner og hjelpemidler til løft, så det meste handler om maskiner og skjermer.
Det er vanskelig å si hvem yrket ikke passer for, fordi det er veldig mange forskjellige typer som jobber med dette. Er du interessert og villig til å lære, passer det for de fleste.
Hva liker du best med å være CNC-operatør?
– Variasjonen. Ingen deler er like, og ingen dager er like. Det er gøy å se at man lager et fysisk produkt. Du står ved maskinen og får ut noe du kan holde i hånda, og du vet at du har laget det. Det gir en god følelse.
Hva liker du minst?
– Kanskje å stå inne på dager med strålende sol og 25 grader. Vi er jo ganske bundet til verkstedet fordi de store maskinene ikke kan flyttes. Den største veier nesten 30 tonn, og er ikke noe vi kan ta med oss. Om vi åpner portene, klarer vi stort sett å kose oss. Ellers er det ikke så mye negativt.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Det finnes flere veier man kan gå. Du kan bli ingeniør eller maskiningeniør, spesialisere deg som programmerer, jobbe som prosjektleder, formann eller avdelingsleder. Det finnes jobber over hele verden. Land over hele verden har denne typen maskiner, i ulike størrelser. Her hos oss har vi spesialisert oss på de største maskinene og deler mange andre ikke klarer å lage.
Hva tjener en CNC-operatør?
– Som ferdig lærling hos oss ligger man i utgangspunktet på 550 000 i året. Med feriepenger ligger startlønna gjerne på rundt 610 000 til 620 000 kroner. Etter tre år kan det ligge på rundt 660 000 til 670 000 i året. I andre industrimiljøer som for eksempel Bryne, Kongsberg, Nammo eller andre, kan lønningene være helt andre, spesielt ved statlige kontrakter.
Hvordan er sjansene for å få jobb som CNC-operatør?
– Ingen problem. Har du puls og vil jobbe, får du stort sett jobb hvor du vil. Det er stor mangel på folk.
Vi måtte nylig ansette én fra Tyskland og én fra Ungarn fordi vi ikke får tak i norske operatører. Derfor er det stort behov for folk som kan faget. Så sjansene er ekstremt gode. Det er bare å søke.
Tilhørende utdanninger
CNC-maskineringsfaget
Du lærer om datastyring av maskiner for produksjon av mekaniske deler og komponenter.
Finn studier