Bilskadereparatør
Hvorfor valgte du dette yrket?
– Jeg gikk på bilmekanikerlinjen på videregående, men jeg synes det var litt kjedelig. Jeg ville ha litt mer utfordringer. Bilskadefaget er mer av et håndverk, synes jeg, du må bruke hodet for å løse unike skader på biler. Det er ofte nokså vanskelig, og det er også en av grunnene til at jeg liker yrket veldig godt.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
– Vi er rundt 15 personer her på senteret og alle gjør forskjellige oppgaver. Vi bruker alle en app som gir full oversikt over alle ordre som kommer inn og når jobben skal utføres. Som bilskadereparatør er det første jeg gjør å se på ordren og finne ut hva jeg skal gjøre på bilen. Da må jeg finne eller bestille bildeler jeg trenger for jobben. Hvis noe skal rettes, for eksempel, så må jeg begynne med å rette bilen. Så må jeg sparkle den. Når jeg ferdig med dét, må den lakkes. Deretter er jeg klar for neste bil.
De skadene som kommer inn til oss kan være like, men det er også mange unike skader. Vi har en skade på en bil som er her nå, hvor det skal skiftes en bakskjerm. Da må man kappe den ut av bilen og tilpasse en ny, som så skal sveises fast. Det er mye arbeid, jeg antar 20–30 timer. Da må man tilpasse dører, blant annet. Målet er at bilene som kommer hit ikke skal bære tegn av skaden de kom hit for, de skal være strøkne.
Vi er som regel tre personer som jobber på en bil. Som bilskadereparatør gjør jeg alt av karosseriarbeid, sparkling og sveising. Så er det en bilklargjører og en billakkerer. Noe vi ofte må gjøre på biler nå, som det var mindre av før, er delutskifting. Før var det mer konstruksjonsskader, men nå velger man i større grad å vrake bilene hvis de er veldig skadet. Da er det mer utskifting og retting av biler.
Vi jobber som regel fra klokken 07.30–15.30, og overtid ved behov. Det styrer vi selv. Hvis vi ser at det er mye å gjøre og at vi gjerne skulle blitt ferdig med noe, så jobber vi overtid.
Hva kreves for å kunne jobbe med dette yrket?
– Du må ta fagbrev innen bilskadefag. Da må gå to år på skole og to år i lære i bedrift.
Hvem passer ikke dette yrket for?
– Dette er en veldig fysisk jobb. Mye hamring og tunge løft. Dessuten jobber vi ofte med sterke stoffer, så da må du bruke verneutstyr. Dersom man er svært sensitiv til slikt, så kan det kanskje være en dealbreaker. Du må også kunne tenke kreativt og jobbe selvstendig. Denne jobben er ikke for alle, det er en håndverksjobb. Alt kan læres, men man må være egnet for faget.
Hva liker du best med yrket ditt?
– Jeg liker at det er en kreativ jobb. Det er ikke alltid det er en fasit på hvordan en skade skal løses. Man må tenke selv, bruke eget hode og egne hender. Det liker jeg veldig godt.
Hva liker du minst med yrket ditt?
– Det jeg liker minst, er at det er mange forskjellige folk som skal innom en reparasjon og det kan oppstå forsinkelser, noe som kan skuffe kunden. Det kan være vanskelig. Utenom det liker jeg jobben veldig godt. Jeg har tross alt vært her i nesten ti år.
Hva slags type folk vil du anbefale denne jobben for?
– Man må være arbeidsom, og ikke være redd for en utfordring. Det er ingen bulk som er helt lik. Man må løse ting som ikke er helt A4. Som bilmekaniker får man inn veldig mange like skader, men som bilskadereparatør får man inn flere unike, samt større, skader. Som bilmekaniker skal du ofte gjøre standardiserte oppgaver som hjulstillingskontroll, EU-kontroll og lignende. Som bilskadereparatør får du bare en beskrivelse av problemet og så må du finne løsningen selv. Det kan være utfordrende for mange. Når du leverer fra deg bilen, skal det ikke vises at du har gjort en jobb på den.
Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?
– Før jobbet jeg mest på verkstedet, men nå jobber jeg også som takstmann. Da tar jeg imot biler, tar bilder av skaden og setter en pris på hvor mye det koster å fikse den. Dette sendes til forsikringsbyrået. Jeg sitter mye på kontor nå. Som bilskadereparatør kan man også bli kunderådgiver og hjelpe kunder som kommer inn. Man kan også bli en slags mellomleder på verkstedet, som koordinere og planlegger hvilken ansatt som skal gjøre hva. Eller man kan bli teknisk leder på verkstedet. Da må man ha jobbet der i fem år, tror jeg.
Hva kan man forvente i lønn i dette yrket?
– Jeg tror vanlig lønn for en bilskadereparatør etter noen år i arbeidet er rundt 500 000 kroner i året.
Hvordan ser du sjansene for å få jobb innen dette yrket?
– Veldig store! Vi mangler folk i bilskadereparatørfaget. Jeg tror kanskje det er fordi mange ikke kjenner til forskjellen på en bilmekaniker og bilskadereparatør, og at den fysiske biten ved jobben skremmer bort mange. Hvis man dog er interessert i å jobbe som bilskadereparatør, så har man veldig, veldig gode sjanser for å få jobb.