Sara utvekslet til England

Hvilken type utvekslingsopplegg var du på? 

– Et utvekslingsprogram via skolesamarbeidsavtale. 

I hvilket år/fra hvilken periode var du utvekslingselev? 

– Ett halvt år, fra høsten 2023 til vinter 2024. 

Hva motiverte deg til å dra på utveksling? 

– Jeg hadde lenge hatt lyst til å dra på utveksling. Da jeg hørte om elever som gjør det, tenkte jeg at det måtte være gøy. Så dro et familiemedlem på utveksling til England. Det viste meg at det faktisk er fullt mulig å dra på utveksling, og at jeg også kunne gjøre det. 

I første klasse kom rådgiveren som har ansvaret for utveksling på skolen til oss. Først fortalte hun om opplegget, og så spurte hun hvem som var interessert i å dra på utveksling. Jeg rakk opp hånda med én gang. Jeg hadde virkelig lyst til å dra på utveksling. Jeg ville gjøre noe helt annet i stedet for å ha den samme hverdagen. 

Hvordan var søknadsprosessen for å reise på utveksling? 

– Det var greit, siden skolen organiserte utveksling. Vi hadde et møte på skolen hvor vi fikk all informasjon og en liste over ting vi måtte ordne til utvekslingen. Det var ikke så mye. Ulike linjer hadde litt forskjellige muligheter når det gjaldt utveksling. I mitt tilfelle, som gikk søm og tekstilhåndverk yrkesfag, skulle jeg gå ved York College i et halvt år. Siden jeg ikke skulle være der i et helt år, slapp jeg å ta språktest og søke visum, som jeg hørte tar tid. 

Hvor bodde du og hvordan fungerte det for deg? 

– Jeg bodde hos en vertsfamilie som tidligere hadde hatt flere utvekslingselever. Jeg hadde det bra der. Vertsforeldrene mine hadde barn, men alle var eldre enn meg og bare ett av barna bodde hjemme. Familien hadde mange dyr, som jeg er så glad i, så det var en ekstra bonus for meg. 

Vertsfamilien min var veldig snill, og jeg tenkte ofte at jeg var heldig med dem. De hentet meg hvis jeg trengte det. Vi spiste lite typisk engelsk mat, det var mest italiensk og indisk. Jeg liker indisk, så det passet meg fint. Jeg fikk alltid frokost, lunsj og middag. Jeg hørte at mange elever måtte kjøpe lunsj selv, mens jeg slapp å bruke penger på det, noe som var fint. 

Hvordan fungerte det språklig, og måtte du lære deg språket? 

– Jeg kunne engelsk fra før, så det gikk ganske greit. Selv om jeg ikke følte at jeg egentlig ble bedre i engelsk, ble jeg mindre flau over å snakke engelsk. I England opplevde jeg ofte at å snakke engelsk med bare briter er mindre stressende enn å snakke både med engelskmenn og nordmenn. For eksempel da jeg spiste middag med vertsmoren min, gikk samtalen vår veldig flytende. 

Da jeg kom tilbake fra utvekslingen, oppdaget jeg at jeg hadde lært en del fagterminologi på engelsk. Da jeg skulle ha eksamen i Norge, ble jeg forvirret og visste ikke hva jeg skulle gjøre, fordi jeg ikke kjente de norske uttrykkene. Men det lærte jeg meg fort. 

Kan du beskrive en typisk skoledag i York? 

– Jeg bodde ikke så langt unna skolen, men måtte ta bussen dit. For å komme inn på skolen måtte man ha et bånd med ID-kort. Hvis du ikke hadde det, måtte du få et klistremerke. 

Vi hadde ganske lange skoledager. Skoledagene startet kl. 9, og var ferdig tidligst kl. 15 og senest kl. 16.30. Midt på dagen hadde vi en times lunsj. Klassen min var på skolen mandag til onsdag, og resten av uken jobbet vi hjemme.   

Jeg gikk i en veldig liten klasse, hvor det bare var seks elever. Bare jeg og en annen norsk jente var 16 år, de andre elevene var i 20-årene. Derfor føltes det som om vi som gikk søm og tekstil var på høyskole, mens de andre norske elevene som gikk studiespesialiserende gikk på en vanlig videregående skole. 

Lærerne forventet ikke at vi kunne så mye fra før, så vi begynte helt fra bunnen av. Vi hadde en del undervisning, men mest jobbet vi med oppgaver. Først gikk vi gjennom hva vi skulle gjøre, så jobbet vi selvstendig resten av dagen. Hvis vi lurte på noe eller trengte hjelp, spurte vi bare lærerne. Elevene var også flinke til å hjelpe hverandre. 

Gjennom fire fag lærte vi blant annet hvordan man finner ut hva man vil lage, hvordan bruke kilder, designe klesplagg og sy ved bruk av mange forskjellige teknikker. Vi brukte mye tid på å jobbe digitalt. Vi lærte programmer som Photoshop og Illustrator, og laget mønster digitalt. 

Klassen min samarbeidet med en engelsk bedrift som lager jakker. Vi skulle lage jakker for dem. Først jobbet vi med å finne ut hva vi ville lage, så designet vi jakkene, og til slutt sydde vi dem. Vi hadde møter med bedriften og fikk tilbakemeldinger. Det var mye å gjøre, og vi fra Norge fikk ikke så god tid til å sy. På grunn av at utvekslingen var ferdig, fikk vi ikke være på moteshowet hvor modellene viste frem jakkene. 

Hva var de største forskjellene fra skolehverdagen i Norge? 

– For meg var den største forskjellen mellom skolene måten vi lærte å sy på. I Norge sydde vi forskjellige klesplagg, og mens vi jobbet med dette, lærte vi for eksempel hvordan man bruker symaskin, syr rette sømmer, og fester knapper og glidelåser. 

I England startet vi helt fra bunnen av med å lære ulike sømteknikker. Vi begynte med grunnleggende teknikker og avanserte til mer komplekse teknikker. Etter hvert som vi mestret disse teknikkene, brukte vi dem til å sy et helt plagg, som en jakke. Vi jobbet også mye digitalt. For eksempel laget vi digitale mønstre for å finne ut hvordan stoffdelene skulle settes sammen. 

I motsetning til Norge, var vi på skolen bare tre dager i uken. Det synes jeg var vanskelig, fordi når vi fikk en oppgave på tirsdag og måtte levere den ferdig til neste uke, måtte vi jobbe mye hjemme. Noen ganger var oppgavene store, og det var vanskelig å bli ferdig i tide. Samtidig hadde vi norske ikke like mange hjelpemidler hjemme som britene. Men lærerne hadde forståelse for det. Vi visste at vi bare kunne spørre hvis noe var vanskelig. Da kunne de tilpasse oppgaven til oss, men ikke så mye at det ble for annerledes. 

Fikk du noen venner fra utvekslingslandet, og hvordan var det sosiale livet? 

– Siden jeg ikke gikk i klasse med jevnaldrende, ble jeg ikke venner med briter. Men jeg ble god venn med flere norske utvekslingselever som reiste fra skolen min. Vi var en ganske solid gruppe som gjorde ting sammen. 

Hva gjorde du på fritiden? 

– Siden jeg ikke hadde undervisning på torsdager og fredager, var jeg mye med en annen norsk jente som gikk i samme klasse. Andre dager pleide jeg å være mye med andre norske elever. Vi besøkte hverandre, trente på treningssentre og gjorde hverdagslige ting sammen. York er en veldig fin by, så vi reiste rundt i byen og gikk på kafeer. 

Sammen med vennegruppen reiste vi ganske mye, vi dro blant annet til Leeds, Newcastle og London. Utvekslingskoordinatoren organiserte også turer, så vi deltok på tre-fire dagers turer til London og Edinburgh. Faktisk spiste jeg mest engelsk mat på hele utvekslingen under turen til Edinburgh. 

For meg var det veldig gøy å være på klassetur i Paris. Vi dro dit for å lære om mote, så vi dro på ekspedisjoner, men hadde også ganske mye fritid. 

Hva var det beste med å bo og gå på skole i York? 

– Det jeg likte best var å oppleve noe helt nytt. Jeg var i et nytt miljø, og ble kjent med mange nye folk. Det var veldig gøy å bare gjøre noe helt annet, og så komme hjem og kunne fortelle alle hva jeg opplevde. Mange synes at det var gøy, og de ønsket at de også kunne dra på utveksling. 

Hva har vært mest utfordrende? 

– I starten hadde jeg skikkelig hjemlengsel. Jeg savnet familien min veldig, men også vennene mine. Jeg ringte ofte hjem og syntes at det var litt kjipt at jeg ikke fikk være med på det som skjedde. Da tenkte jeg at jeg må bare holde ut til februar, til jeg skulle reise tilbake. Men så plutselig gikk hjemlengselen over, fordi jeg ble vant til den nye hverdagen. 

I York fikk jeg også besøk av mamma og broren min, og to av de beste venninnene mine. Det var veldig fint, men da de dro, kjente jeg hjemlengsel igjen. Men den gangen gikk det heldigvis ganske fort over. 

Jeg dro hjem rundt jul. Jeg husker veldig godt at rett før jeg reiste tilbake til England, tenkte jeg at jeg skulle få skikkelig hjemlengsel. Men det skjedde ikke, og jeg hadde det bra resten av utvekslingen. 

Opplevde du kultursjokk? 

– For meg var det veldig rart at briter kjører på motsatt side av veien. Da jeg var ute, var jeg obs på at biler kom fra venstre side. Det som også overrasket meg med trafikken var hvordan folk oppførte seg. Til vanlig er engelskmenn veldig høflige og hyggelige, men i trafikken var de skikkelig frekke. Mange ganger da jeg syklet, skrek de til meg. En gang ble jeg nesten påkjørt og rett etterpå skjelt ut. 

Dessverre merket jeg også at mange unge briter var skikkelig frekke. Jeg snakket ikke så mye med dem, men jeg hørte hvordan de oppførte seg på bussen. 

Hvordan var det å håndtere penger på egen hånd? 

– Jeg stresset ikke så mye med penger, fordi foreldrene mine tok ansvaret for det. Men jeg husker godt at vi ble irritert over at utvekslingen kostet mye mer enn vi først ble fortalt. Kronekursen ble dårlig, så alt ble dyrere. 

I England snakket vi om penger med andre norske elever, og det var overraskende hvor mye det varierte fra skole til skole, hva som var det dekket i utgangspunktet, og hvor mye man betalte. Jeg fikk penger fra Lånekassen, og de gikk stort sett til skolepenger og vertsfamilien. 

Vi som gikk søm og tekstil, fikk busskort, og vi kunne reise rundt i hele York gratis. Jeg syklet også en del, fordi jeg fikk sykkel av vertsfamilien. Jeg sparte også mye penger på at jeg fikk frokost, lunsj og middag hos vertsfamilien. I hverdagen brukte jeg ikke så mye penger. Mesteparten gikk til å spise ute, samtidig som vi begrenset oss. Men da vi reiste til andre byer, brukte jeg en del penger på turer. Det gikk fint, fordi når jeg trengte penger, spurte jeg bare foreldrene mine. Hvis du kunne gjort utvekslingsoppholdet på nytt, hva ville du gjort annerledes? 

– Jeg skulle ønske at jeg hadde reist enda mer, besøkt flere engelske byer og sett enda mer. Da utvekslingen vår nærmet seg slutten, innså vi at vi burde ha reist mye. De siste ukene i England reiste vi hver uke. Det var veldig gøy, og det kostet ikke så mye, siden togbilletter tur-retur kostet 200–300 kroner. 

Vil du anbefale andre å dra på utveksling? 

– Absolutt, hvis man har sjansen, bør man gjøre det. Hvordan utvekslingen blir og hva du opplever, avhenger av deg. Det tenkte jeg da jeg bestemte meg for å dra. Jeg ville heller angre på noe jeg har gjort, enn å angre på noe jeg ikke har gjort. 

Har du noen tips til elever som vurderer å dra på utveksling? 

– Du kommer til å ha det gøy og oppleve veldig mye på utveksling, men det kan være tøft i begynnelsen. Derfor, hvis du har det tungt, ikke dra hjem med en gang. Prøv å bli kjent med det nye stedet, finn ut hvordan ting fungerer, og hold deg opptatt. 

Prøv også å tenke framover. Det hjelper å ha ting å se frem til, som for eksempel turer som vi drar på. Hvis du savner familien, kan du kanskje arrangere at de kan komme på besøk. 

Har utveksling påvirket dine fremtidsplaner? 

– Jeg vurderer allerede å dra på utveksling igjen som student. Jeg kan tenke meg å studere ett år i Italia, hvor man kan lære mye om klesindustri. Men først må jeg finne ut hva jeg vil bli. Jeg synes at produksjon av klær og mote er spennende, og ønsker å jobbe med noe innenfor det.